Fellesmøte i Moss misjonshus 2. mars 2014

Igjen har vi hatt vi et fantastisk møte i Moss. Det er så velsignet og oppbyggelig å komme sammen og styrke hverandre i troen. Lovet være Gud for alle brødre og søstre som har et varmt og utvidet hjerte og taler ordet i renhet og kjærlighet.

E. E.

Tenk så godt at vi har et sted, hvor vi kan komme sammen og kan få levende vann. Et sted hvor Herren er til stede, og hvor alle sørgende kan få trøst. Vi sang her ”gå, gå Ham i møte”. En dag kommer Han igjen, og da er det godt at vi har gjort oss rede.

Det står i Jonas 2, 9 om ”de som holder seg til tomme avguder”, og i 1. Kor. 12, 2 ”drage til de stumme avguder”. Kan slike gjøre noe? Når de er stumme og tomme? Ja, det er de ånder som er bak dem og driver dem som kan gjøre stor skade. Alle vi som er voksne har nok valgt bort alle avguder i våre liv. Det er tomme rom etter dem. Men dessverre blir vi ikke kvitt åndene, de svirrer rundt omkring og prøve å fyller alle tomme rom som de finner – og når de finner et tomt rom, så tar de med seg andre ånder som er verre enn dem. Lukas 11, 25. Blir en sjel tømt for avguder, da må denne plassen fylles med næring. Vi sier bevisst ”stopp” til avguder, men denne plasser må fylles ved at vi næres med troens og den gode lærdoms ord. 1. Tim. 4, 6 ”Når du lærer brødrene dette, da er du en god Kristi Jesu tjener, idet du nærer deg med troens og den gode lærdoms ord som du har fulgt.” Vi må være aktiv for det gode. Føre en bevisst kamp i vårt indre og fylle vår sjel aktivt, slik som det står her. Ja, vi må kjempe bevisst om å få tak i noe som fyller oss. En aktiv kamp, slik at ikke åndsmaktene kommer tilbake, de som har vært da før. Lese, synge osv. – være aktiv, tørste etter mer. ”Salige er de som hungrer og tørster”, de tar til seg. Dette gjelder oss alle. Se til å fylle sjelen med det gode! Sjelen må tømmes først, og så må den fylles med det gode. Det er så mye godt vi kan gjøre for de andre: gi gode ord, synge en sang, gi en håndsrekning. Jesus taler om det vi ikke har gjort mot den minste av hans brødre.  Hvem er den minste av hans brødre? Alle sammen er vi en av hans minste brødre! Og da blir det mange muligheter å fylle sjelen med noe godt. Matt. 25, 34 ”Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere min Faders velsignede! arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt!” For alle oss ligger det en arv som er beredt fra verdens grunnvoll ble lagt. Og vi må ta i eie denne arven. Vi er arvinger av himmelen – himmelske godseiere. Ser du det som verdifullt? Noe å kjempe for? Satan vil ta den fra oss og vi må holde hjertene rene. Ja, den er stor nok å kjempe for og innta den! V. 35 – 36 ” For jeg var hungrig, og dere ga meg å ete; jeg var tørst, og dere ga meg å drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;  jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere kom til meg.” Her står det om alminnelige ting som alle kan utføre. Det er ikke høye krav, men dagligdagse ting. Det er sinnelaget som vises, når vi treffer på muligheter. Om vi bare går forbi, slik som presten og levitten i lignelsen med den barmhjertige samaritanen. Han så ”den ene” som lå da og stelte hans sår og betalte regningen i herberge. Ser du ”den ene” som trenger din hjelp?

La oss sjekke våre hjerter at det ikke har kommet avgudsånder inn igjen og fyller tomrommene. Se til å få rommene fylt. Fyll sjelen med det positive - sjelen kan ikke fylle seg selv. Mange priser skapelsen istedenfor skaperen, men det er samfunnet med Ham vi må kjempe oss til og fylle sjelen med Ham. Det er det vi må holde på nå i denne siste tid – alt ondt må renses ut. Det må ikke være noe ondt mot noen. Det gjelder oss alle. Vi har samme kamp. Vi må kjempe mot åndsmakter som stjeler kraften vår og årvåkenheten. Hold alt borte som vil ta motet fra deg og kampånden. Det må vi bestemme oss for med vår vilje.

S. H.

Vi hørte her så godt om at sjelen må fylles med det gode etter at den er renset. Det har en veldig betydning med hva vi fyller oss. Først må all ondskap renses ut, og så må man fylle seg med det gode. Vi må være kildekritisk! Ånden som er i Kristus er en veldig god kilde, den er ren og veldig godt for vår sjel. Når vi leser bibelen, da trenger vi ikke å være kritisk for alt er rent. Men det kan man ikke si om alle bøker og lesestoff. Det er ikke godt, det som gjør vårt indre urent. Vi må ta til oss bare det vi blir oppbygget i vårt indre menneske. Da gjelder det å bruke siktene.

2. Kor. 8, 1-2 ”Vi kunngjør dere, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter, at enda de var hardt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på oppriktig kjærlighet.”  Tenk noe så godt å fylle sjelen med! V 3-7 ”For etter evne gav de, det vitner jeg, ja over evne, av egen drift;  de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige;  og de ga ikke bare således som vi håpet, men de gav seg selv først til Herren og til oss ved Guds vilje, så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulle han fullende hos dere også dette kjærlighetsverk. Men likesom dere er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som dere har vakt hos oss, så bli nå og rike i dette kjærlighetsverk!” Det er mange måter å leve sitt liv på, og å fylle sitt indre. Å tenke på seg selv og være en egoist er veldig dårlig. For oss er det viktig å være levende for alt som er udødelig, å ta imot nåden i Jesus Kristus – Han som ble fattig, for at vi skulle bli rik. For at vår sjel kan fylles med hans rikdom. Der hvor mange av slike samles, der er det herlig! Men der hvor mange egoister samles, blir det noe helt annerledes. De som fylles med Jesus liv, de har noe å gi – et ord - og de bærer menigheten i sitt hjerte. Det kan de, fordi de har fylt sitt hjerte med det som er udødelig. I dag når dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerte! Denne formaning gjelder også i dag.

Ef. 3, 14-19 ”Derfor altså bøyer jeg mine knær for Faderen, som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden, at han etter sin herlighets rikdom må gi dere å styrkes med kraft ved hans Ånd i deres innvortes menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, så dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er, og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat dere kan fylles til all Guds fylde.” For noen kraftige ord! V. 20-21 ”Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, etter den kraft som ter sig virksom i oss, ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.” Gjennom alle slekter! Og nå er turen kommet til deg og meg å bli rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da har vi noe å fylle sjelen med og bli rotfestet i det gode. Vi trenger ikke å bli påvirket av åndeverdenen. Men da må vi ta oss i vare og interessene må ikke være i det jordiske. Men være flittig til å lese i bibelen, der hvor skattene ligger tilstede. La oss utnytte mulighetene og vokse opp og bli arbeidere. Da går det godt også i fremtiden i menigheten, når vi har brødre som arbeider med Guds ord.

R. J.

For en velsignelse at vi utfridd fra åndsmaktene i verden og sitter under ordets forkynnelse – vannbadet i ordet. Det står så alvorlig i 1. Kor. 10, 1-11 ”For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet og ble alle døpt til Moses skyen og i havet, og de åt alle den samme åndelige mat og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;  allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen. Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, for at ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det. Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom noen av dem, som skrevet er: Folket satte seg ned for å ete og drikke og sto opp for å leke!  La oss heller ikke drive hor, likesom noen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!  La oss heller ikke friste Kristus, likesom noen av dem fristet ham og ble ødelagt av slanger! Knurr heller ikke, likesom noen av dem knurret og ble ødelagt av ødeleggeren! Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.” Ugudelighet og avguderi har blitt veldig tilgjengelig i vår tid, og fruktene har vi ikke ennå sett fullmoden. Vi har internett og mobiltelefoner og det er bare et knappetrykk - og jeg kan være i avgrunnen. Ef. 4, 17 ”Dette sier jeg da og vitner i Herren at dere ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,”  Var det virkelig nødvendig å skrive om ikke å ha lyst til det onde? V 18 ”formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,”  Hjertets forherdelse – jeg har sett og opplevd det i flere år bl. a. ved at det har blitt mer og mer alminnelig å se på filmer. Hva ser man på? Ugudelige liv som hedningene levde blir fremstilt i filmene, avind, ondskap, utukt, utroskap – uten det blir det ikke ”aktion”. Så ser man på det og synes det er underholdning. Det er et veldig alvor! Hva har skjedd? De har kommet i en stilling at de trenger formaningen om ikke å ha lyst til det onde. Man blir så vant med det, merker det ikke lenger – spoler kanskje bare raskt over de verste scenene. Har hørt en tale fra br. Poonen, hvor han forteller om spedalske. Sykdommen gjør at det blir følelsesløst i hendene og føttene osv. Så de må ha mange regler og bud, f. eks. ”ikke rør en varm plate, for da kan du brenne deg” eller ”se over føttene hver kveld, for det kan være torner eller sår som må stelles.”  V 19 ”de som følelsesløse har overgitt seg til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.” Man blir følelsesløs når man ser på utukt. Men for de som har følelse er det forferdelig! Men for de som er følelsesløse hjelper det bare med å få bud som ”Du må ikke se på!”  Men de som elsker renhet – som har følelse – har liv. De trenger ikke bud. De vil ikke ha det onde, de blir fylt med en himmelsk lovsang og glede. Ja, man blir mer og mer følsom for synd og urenhet og orker ikke høre baktalelse. Man blir uvel av det. V 20-23 ” Men dere har ikke lært Kristus således å kjenne, om dere ellers har hørt om ham og er blitt opplært i ham, således som sannhet er i Jesus, at dere etter deres forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster, men fornyes i deres sinns ånd.” Det gamle menneske må ha disse bud og komme i skikkelig trelldom.

 La oss være levende inn i oss, levende for ordet og budet, slik at vi er rene for Kristus. At når vi hører om at Jesus kommer snart, så kan vi glede oss. La oss bli Jesu Kristi stridsmenn i vår tid – lysende eksempler og fly bort fra alt som drar ned mot jorden.

T. H.

Det er viktig hva vi fyller oss med. Vi hørte om tomme avguder: alt som står tomt, står i faresonen. F. eks. bygninger som står tomme har lett for å bli okkupert av dårlige elementer, lett for å råtne.

Hva fyller du sjelen med? Vi har ansvar, først for oss selv, men også for andre. Hvilken påvirkning er jeg for andre, når jeg fyller meg med noe dårlig? Svaret er klart: en dårlig påvirkning! ”Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.” 1. Kor. 15, 33.

Har vi noe å gi de andre? Da må vi sørge for å være under Guds arbeide. Gi oss til Gud og ta et oppgjør med oss selv. Jes. 30, 21 ”og når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!” Godt at Ånden kan tale til oss og at vi kan høre om du er litt på avveier. Og at vi har venner som kan peke på veien. Det står her også om sølv- og gullplater og utskårne bilder: kast dem fra deg som skitne kluter! Vi må være radikal. Det går ofte i de store ting, men hvordan er det i de små ting, i tankene? La de være okkupert av Gud, av det gode.

Joh. 10, 9 ”Jeg er døren; den som går inn gjennom meg, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.” Jesus er døren. Han lukket seg for alt som ikke var av Faderen. Man må gå inn og ut for å finne føde. Gå inn i lønnkammeret og gå ut – da gjelder det de andre. Går jeg ikke inn, kan jeg ikke gå ut. Vil jeg ha betydning for andre, da må jeg arbeide med meg selv og få en skatt. Det må være vekselvis: inn og ut. Gud kan tale til oss om hvordan vi skal arbeide og om vi kanskje har arbeidet på menneskelig vis. Det går ikke an å bli en Kristi medarbeider uten å være akerland. Da vil Gud legge mennesker på ens hjerte i bønn.

La oss fylle oss med den Hellige Ånd og jage alle andre ånder bort. Da får vi et liv som er full, ikke bare at man kommer på møter for å bli fylt og så tapper man det igjen dag for dag. La oss leve nær Gud.

R.-E. L.

Det var velsignet det vi hørte i dag: Fornekte det som er ondt og si ja til alt som er godt. Og er du nedtrykt og har ikke seier og føler på dine nederlag – ja da kan du få det slik vi sang nå: Har du ikke seier her, men lider nederlag, kan du nå få seier fra i dag!

Alt er nakent og bart for Herren, ham som vi har med å gjøre. Når vi kjører langs veien og ser en politibil, da legger vi merke til at plutselig kjører alle så pent! Slik er det også med oss, når vi ikke tror at Han ser oss og at alt er nakent og bart for Ham, da er vi påpasselig og forsiktig når andre ser oss.

Hebr. 11, 24-26 ”Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn,  idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden, og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.”  La oss også si nei til synden (som er kortvarig) og ja til å være sammen med de hellige i all evighet. Nei til verdslige lyster og venner og ja til det himmelske. Tit. 2, 11-15 ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker, idet den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nåværende verden, mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som ga seg selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger. Tal dette og forman og irettesett med all myndighet! La ingen ringeakte deg!” Forakte og fornekte verdslige lyster og forlyste seg i Guds ord, det gode og alt som tjener til liv og gudsfrykt.

T. L.

Har tenkt på Polycarp som levde et gudfryktig liv i triumf og gikk i martyrdøden med triumf. Da han fikk valget om å bli utfridd eller drept, sa han: ”I 86 år har jeg tjent Herren Kristus, og han har ikke gjort annet enn godt mot meg. Hvordan kunne jeg spotte min konge og min frelser?” Vi må vende oss til Gud med de svake sider – han har omsorg for oss. Men åndsmaktene har også omsorg for oss, men den varer ikke lenge. Jer. 15, 19 ”Derfor sier Herren så: Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn, og hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn; de skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.” Når Guds ord kommer til oss, da blir det fest. La oss vende våre svake sider mot Gud og Han vil hjelpe oss. De sterke sidene kan vi vende mot åndsmaktene. I forordet til Nehemias 6 står ordet ”forgjeves” flere ganger: Forgjeves forsøker fienden å lokke Nehemias ut av byen, forgjeves forsøker de å skremme ham, forgjeves forsøker de å forlede ham ved falsk profet osv.   Det må være forgjeves for åndsmaktene å komme til oss. La oss være med å bygge muren. Det kommer oss selv og mange andre til gode.

E. P.

Det er viktig å bli fylt med det som er godt og ikke med det som verden tilbyr. Vi er alle kar som må fylles. Det er et stort alvor. Matt. 25, 5 ”Men da brudgommen ga seg tid, slumret de alle inn og sov.” Flammen dør ut, fordi man tenker at brudgommen kommer nok ikke så snart. Men da blir det vanskelig å se farene i verden.

T. O.

2. Kor. 6, 11 ”Vår munn er opplatt mot dere, dere korintiere, vårt hjerte har utvidet seg.” Et utvidet hjerte som favner og brenner for medmenneskene. Da er det ikke noe plass til å tjene seg selv og verden. Hva er det som gjør at hjertet er trangt? Det er mangel på kjærlighet til medmenneskene. De fleste elsker bare seg selv og kanskje kona og de nærmeste. Men tenk å utvide hjertet og favne flere og flere – hele menigheten, alle de unge - tenke på dem og be for dem. Være levende for menigheten – da kommer takknemligheten for at jeg får lov til å være med der. Det er kjærligheten til Jesus som gjør at vi har omsorg for andre. Og kjærligheten kan utvides til å favne også de som ikke er her.