Vi hadde et veldig velsignet og vekkende møte om bønn. Er det noe vi trenger for å holde oss våkne i denne vanskelige tid, så er det bønn og påkallelse til Gud. Jesus sier: "Våk og be!"
T. H.
Det har arbeidet i meg, hvor viktig det er å leve i bønn og i nærheten av Gud - ha en åpen himmel over meg.
Vi vet at det er et sted å gå til for å få hjelp. Å være en kristen er å være interessert i bønn og nære seg med Guds ord. Vi må først og fremst se på Jesus, hvordan han levde. Han er vårt forbilde. Hans mat var å gjøre hans fars vilje. Han levde i bønn - nær sin far. Han hadde ikke blitt verdens frelser uten et slikt bønneliv. Vi synger i sangen: "Bønner i fra hjertet stiger" - en bønn som kommer i fra hjertet hører Gud. Fremfor fine ord - dem blir Gud ikke imponert av. Men en bønn uttrykt i nød, det kan være få ord, usammenhengende ord, det hører Gud. Det står mye om å ha tro til Gud og om bønn. Men det er kun de som benytter seg av denne forretten som får lov til å komme fram til nådens trone. Det er godt at vi kan be - stakkars de som ikke har dette privilegiet. Vi må henvende oss til Gud i alle ting, for all god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes fader.
Hebr. 10,22 "så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann;" Det må være sant og ekte, i troens fulle visshet - full tillit til Gud at "Han kan" - ingenting er umulig for Gud. Når jeg er usikker og tviler litt om Gud kan, da lykkes det ikke. Hebr. 11,6 "men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham." Å regne med at Gud er til er lett å tro - at han er Gud og Skaper - men vi må også tro at Gud lønner dem som søker ham. Søke ham slik at det behager ham. Alt det som ligger i Guds vilje er i bønnens rekkevidde.
Hva ønsker Gud å gjøre for oss? Han vil frelse oss og gi oss alt som er i Jesus. Alt det Jesus har gjort for oss. Jesu liv. Det er lett å komme for kort i Jesu-livet - da har vi nok av bønneemner. Gud ønsker å gi oss de samme frukter som Jesus bar i disse 33 år - en velsignet herlig frukt. Ønsker jeg å bære frukt - mer frukt, da er det bønnebehov!
Jesus bar selv frem bønn og nødrop og ble bønnhørt for sin gudsfrykt. Han var fattig på jordisk gods, men allikevel hadde han disse nødrop til Gud om å leve etter Guds vilje, vinne seier, ære faderen. Det lå på hans hjerte dag og natt. Ikke bønn om jordisk gods. Hva ligger meg på hjertet?
Som menneske er jeg hjelpeløs, men Gud hører de hjelpeløses bønn. Men jeg må ville av hele hjertet å komme ut av synden og bli lik Jesus.
"Bønner i fra hjertet stiger" Da kan jeg tro på Jak. 1,5 "Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham." Slik er Gud - hvis du ber det som ligger Gud på hjertet, da stiller han opp. Men han gir ikke en fin bil osv. V. 6-8 "Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. 7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren, 8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier." Tvil skaper ustøhet - som en bølge på havet. Så kastes den den ene veien og så den andre. Slik også med de som tviler. I motsetning til de som har en barnslig tro til Gud. "Jeg tror deg at alt som har skjedd er fra deg. Du har kontroll!" Tvil er ikke nedkjempet en gang for alle - vi må stå den imot. Vi må komme i en god utvikling, hvor det ene gode tar det andre. I motsetning til den som blir kastet fram og tilbake som havsbølgen.
Vi må forvente å få noe, når vi ber. Ikke slik som br. Aslaksen fortalte en gang: Det var en søster som ba om at et fjell skulle flytte seg, fordi det tok morgensola fra henne. Neste morgen så hun at fjellet var da ennå. Da sa hun: "Var det ikke det jeg visste!" Slik går det an å be. Man ber, men regner ikke med at Gud handler. En passiv tro. Vi kan kanskje ikke flytte fjell (selv om det står at det er mulig), men Gud flytter alle fjell som står i veien for Gud. Det er altfor mye tvil - tenk om det kan bli mer av den tilliten til Gud - Han har full oversikt.
Disiplene sa til Jesus: Lær oss å be. De kjente sine mangler, for de så bønnelivet til Jesus. Så lærte Jesus dem Hans bønn som er så innholdsrik at vi ikke får tid til å se på den nå. Luk. 11, 5-8 "Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød! 6 for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham 7 - skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det? 8 Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til." Det å være pågående er ordet. Pågående i bønnen betyr uavbrudd å minne Gud om løftene i Guds ord. Man gir ham ikke ro - man er pågående. Frimodighet må til! Tenk på noen mennesker som er pågående som veps - men det er utrolig hvor mye de får til! Beskjedenhet er et ord som ikke må eksistere i det åndelige liv. V 9 "Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!" Be - let - bank på. Be- det er forsiktig, lete - da blir det mer pågående, banke på - banke og banke - ikke gi seg. Slutt med forsiktighet - regn med undres Gud. Undre skjer - små og store, med oss alle. Jeg tror på undres Gud og ber meg i gjennom.
Guds løfter - det ligger et løfte i hvert bud. Vi må be over Guds ord. Ta et ord og la det ligge i hjertet og virke der. Det blir en stadig bønn i hjertet. Også når vi opptatt med andre ting, så ligger dette ordet der og virker.
Vi må påkalle Gud, men også være stille for Guds åsyn, slik at Han kan tale til meg. Toveiskommunikasjon. Når jeg har bedt Gud, da kan jeg være stille og vente på hans undre, se Gud aksjonere.
Det står ofte om Jesus at han gikk avsted på fjellet eller ensomme steder for å be. Det var en vane. Han trengte kraft og nåde.
Matt. 26, 31-35 "Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes. 32 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea. 33 Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt. 34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger. 35 Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene." og videre 38-45 "Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig! 39 Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil! 40 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig! 41 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 42 Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! 43 Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge. 44 Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord. 45 Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;" Det var Jesu siste kamp på jorden, og han ville så gjerne ha disiplene til å stå ham bi, men de sov. Må dette tale til oss - ikke bare være enig med Jesus, men også lide sammen med ham. Ja, må det tale til oss som lever våre liv i denne tid at det ikke er slik: "Jeg elsker Jesus, men lever mitt eget liv!" Mange har sovnet, når de skal være våkne.
Når skal vi være våkne? I prøvens stund og i fristelsens stund, når noe oppstår - da gjelder det å være våken. Jesus sover aldri. Han sitter alltid ved Faderens høyre side og ber for oss.
Bønn er arbeid - vi må undertvinge vårt legeme som protesterer. Det er ikke alltid slik at vi kan be på kne, men når vi kommer på noe, må vi bære det i hjertet. Det er nok å be om - for oss selv, vår familie, vår neste. Judas 20-21 "Men I, elskede, opbygg eder på eders høihellige tro, bed i den Hellige Ånd, og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv!" Ja, da er vi i sentrum. Hvilken nærhet er du i? Er du i nærheten av kraftkilden? Eller er du nær lettferdig lesestoff eller alle mulig "duppeditter"? Er vi i hans nærhet kan han gi oss ord til frelse. I Åp. 5, 8-10 leser vi om de helliges bønner som er som røkelse - en sprengkraft!
Takk for formaningene om å bruke mer tid til bønn - for meg selv og for andre. Det vil jeg ta til hjertet. La oss ta det alvorlig - ikke bare på møte - men må ordet virke i hjertet.
S. H.
Det var klar tale det vi sang i sangen nå: "Treng inn på Jesus, be til du får. Treng inn på Jesus, han deg forstår. Alt hva du ber om, skal du oppnå. Ingen kan be ham uten å få." (HV 378) Da trenger vi ikke å søke trøst fra mennesker. Her er det ikke mye om og men, eller kanskje - men klart og sikkert - løftene står der og kan ikke rokkes. Å henvende seg til Jesus i bønn og påkallelse er vel anvendt tid. La oss bruke mer tid til bønn! Det er så mye annet godt man kan gjøre, men å bøye sine knær gir mye frukt. Bønn er arbeid, og vi må komme ned på våre knær.Det står ofte om Jesus at han gikk avsted på fjellet eller ensomme steder for å be. Det var en vane. Han trengte kraft og nåde.
Matt. 26, 31-35 "Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes. 32 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea. 33 Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt. 34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger. 35 Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene." og videre 38-45 "Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig! 39 Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil! 40 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig! 41 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 42 Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! 43 Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge. 44 Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord. 45 Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;" Det var Jesu siste kamp på jorden, og han ville så gjerne ha disiplene til å stå ham bi, men de sov. Må dette tale til oss - ikke bare være enig med Jesus, men også lide sammen med ham. Ja, må det tale til oss som lever våre liv i denne tid at det ikke er slik: "Jeg elsker Jesus, men lever mitt eget liv!" Mange har sovnet, når de skal være våkne.
Når skal vi være våkne? I prøvens stund og i fristelsens stund, når noe oppstår - da gjelder det å være våken. Jesus sover aldri. Han sitter alltid ved Faderens høyre side og ber for oss.
Bønn er arbeid - vi må undertvinge vårt legeme som protesterer. Det er ikke alltid slik at vi kan be på kne, men når vi kommer på noe, må vi bære det i hjertet. Det er nok å be om - for oss selv, vår familie, vår neste. Judas 20-21 "Men I, elskede, opbygg eder på eders høihellige tro, bed i den Hellige Ånd, og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv!" Ja, da er vi i sentrum. Hvilken nærhet er du i? Er du i nærheten av kraftkilden? Eller er du nær lettferdig lesestoff eller alle mulig "duppeditter"? Er vi i hans nærhet kan han gi oss ord til frelse. I Åp. 5, 8-10 leser vi om de helliges bønner som er som røkelse - en sprengkraft!
Takk for formaningene om å bruke mer tid til bønn - for meg selv og for andre. Det vil jeg ta til hjertet. La oss ta det alvorlig - ikke bare på møte - men må ordet virke i hjertet.
T. L.
Du, så heldige vi er som får høre slike formaninger! At det er gjensidig - ikke bare jeg som taler til Gud, men at Han taler til oss. Av natur er vi trege og sene til å tro og be. Vi trenger fart over livet. Hørte en historie om en fjellbonde. Han sa til Gud: "Jeg ber deg ikke om å flytte fjell. Jeg har nok dynamitt til å skyte bort selv! Jeg ber deg om en tro som setter fart på meg!" Nød setter fart på oss. Nøden er en viktig faktor at bønnen vår kan nå fram til Guds trone.
Nehemia var bortført sammen med folket. Han visste at det var svært dårlig stelt med Jerusalem - murene og templet var forfallent. Han hadde en stor nød for at det måtte bli bygget opp igjen. Han hadde en høy stilling hos kongen og ba han om å få reise hjem for å gjøre sin gjerning. Kongen ga ham lov, fordi han så at det var en hjertesorg for Nehemia. Når Gud ser at det er en hjertesorg for meg, hvordan kunne han da ikke gi meg det?! Nei, han gir villig og uten bebreidelse (Jak. 1,5)
Salme 50, 14-15 "Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt, 15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig." Måtte det være nødens dag i våre liv!
Det står i en sang om "Nød i verden og nød bland hjorden" - La oss være med å bygge opp murer og tempelet. Jer. 29, 11-14 " For jeg vet de tanker jeg tenker om eder, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke, å gi eder fremtid og håp. 12 Og I skal påkalle mig og gå avsted og bede til mig, og jeg vil høre på eder, 13 og I skal søke mig, og I skal finne mig når I søker mig av hele eders hjerte. 14 Jeg vil la mig finne av eder, sier Herren, og jeg vil gjøre ende på eders fangenskap og samle eder fra alle de folk og alle de steder som jeg har drevet eder bort til, sier Herren, og jeg vil føre eder tilbake til det sted som jeg førte eder bort fra." Måtte jeg forbli helhjertet og ta Gud på ordet - be til ham og tro - det er mye å hente!
Fil. 4,6 "Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse;" Det er en god måte å tro på: takke på forhånd! Gud er så troverdig at jeg kan si takk på forhånd! Vi trenger frimodighet, det er stor nød blant menneskene etter livets kildevann. Det er et gedigent behov, men må Guds fred som overgår all forstand bevare våre hjerter og tanker i Kristus Jesus.
R. J.
Lukas 18, 1-8 "Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette. 2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske. 3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander! 4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske, 5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig. 6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier! 7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem? 8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?" Det eneste som fører frem er at man er helhjertet hele tiden. For å være det må jeg be uavlatelig. Vi er så fordervet som mennesker at om vi ikke søker Gud uavlatelig, da trives vi bort.
De utvalgte roper til Gud dag og natt. For et tap det er med tider med lite eller uten bønn! Man driver bort!
Å lese ordet har en stor verdi - man ser motstanderen og får nød til å be. Salomo sluttet å lese i bokrullen, og da begynte han å fare vill. Å lese og be hører sammen - granske skriften - da får jeg noe å be om.
Noen synes at det kan bli for mye lesing - at man er besatt av Guds ord. De synes det er for mye og at det ikke er så alvorlig. Men det Ånden vitner i mitt hjerte er, at bare da kan det gå bra. Når jeg ber uavlatelig - dag og natt - da skynder Gud seg og hjelper meg til min rett.
'''''
Det fulgte flere gode, oppbyggelige og brennende vitnesbyrd og sanger som "Gud hører bønner i dag som før" og "Det lønner seg å tro på Gud". Trond talte veldig velsignet om hvordan Gud må knuse oss for å kunne bruke oss, men det fikk jeg dessverre ikke notert. Takk for all oppmuntring og formaning. Det trenges såre i en tid, hvor det er så mye adspredelse og overfladiskhet. La oss våke og be, og på denne måte vente på vår Herre Jesu komme.
