Husmøte på Konnerud 16. mars 2014

Det er en stor velsignelse å få lov til å samles i ro og fred og bli oppbygget i troen. Det er som det står i sangstrofen:
"O, vi lenges til hverandre, ja vårt hjerte gleder seg. Intet annet samfunn vi oss ønsker her.
For når kjødet er på korset, og når Kristi ånd får råde, - hvilken kjærlighet og enhet det da er!"

T. H.

Salme 92, 13 ”Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.” Jeg har hørt om at sedertrærne fra Libanon har dype og kraftige røtter som går langt ned i jorden – det samme også med palmen. De kan bli riktig gamle. Men når det kommer nye sedertrær, da følger deres røtter etter de sterke røttene fra de gamle sedertrærne. Slik er det også med oss: Vi drar nytte av de som er gått foran oss, de er våre forbilleder, de har mat å gi, og akkurat som røttene til de unge trær følger røttene til de gamle trær dypt ned, slik følger vi etter til det samme livet, veksten, erfaringene. Dette gir ydmykhet – man har fått det av andre. ”Den rettferdige spirer som palmen.” Palmen er et kraftig tre som ofte står plantet i utkant av ørkenen. Det kan stå alene og klare seg. Men den trives også i en palmelund. Dette lærer oss: Noe skal vokse opp og noe skal vokse ned! En rest av Juda skal skyte dype røtter nedentil og bære frukt oventil. Dette er et bilde på vårt liv – bære frukt og vokse. Vi henter næring i det himmelske – feste røttene i det himmelske, eller nede i jorden – et skjult liv som ikke sees av andre. En palme kan bli 60 – 70 m høy og har en høy stamme og en krone. For at palmen kan klare å bære mye frukt, så legges det en tung stein på kronen for at grenene skal bøye seg ned og treet kan vokse videre og få nye skudd. Det er livets trengsler som Gud legger i vår vei, slik at vi kan bære frukt. Vi trenger en tung stein, noe som holder oss nede. Takk Gud for det. Da blir du dannet - sundt og godt. Om et tre ikke blir beskåret, blir det villskudd. V 14 ”De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.”  Plantet i Herrens hus – det er en stor nåde,  man er under behandling, omsorg og nåde. Han vil gjøre mest mulig ut av denne palmen. V 15 ”Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne.”  Men hvis ikke disse trær får en god utvikling fra de er unge, da vokser de vilt og bringer ikke mye frukt. Vi skal bære frukt fra ung av, men tenk, så herlig: nye skudd i alderdommen!  V 16 ”for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.”  V 11 ”Og du opphøyer mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.” Bare i den Hellige Ånd kan vi være det – når han leder oss, og vi har livet i Ånden. Friskhet i Ånden – vi henter det i det skjulte, men det blir synlig i det åpenbare.

I ørkenen er det ikke gode betingelser for palmen, men fordyper man seg i ordet og henter trøst i Kristus og nærer seg av Guds ord, da blir det vekst. Men hvordan går det med den ugudelige? V 8 ”Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.” Gresset har ikke dype røtter, det svies lett av. De har ikke hold.  De rettferdiges rot rokkes ikke. Når storm kommer over livet, faller ofte treet. Røttene har tørket ut – råtnet på rot! Når de ikke er solid forankret, kan et kraftig vindkast legge ned et tre. Det lønner seg å bli solide, at roten ikke rokkes – treet kan nok svaie litt, men blir stående i stormen. Slik er de gudfryktige. De blir stående, noen ganger helt alene. De har et grunnfestet sinn  - et sinn som er festet til klippen – Kristus. De har trostanker i hjertet og ser en lys fremtid. De får en god og sunn utvikling.

Gud ser alltid etter frukt. Og bærer vi god frukt kan andre bli velsignet. De kan plukke fruktene fra oss. Det er et fruktbart liv som blir stående, når alt annet faller. La oss fordype oss i Gud, i hans visdom, kjærlighet og allmakt. Tenk på all den rikdom han har for oss! For en motsetning til et verdslig, tomt liv!

E. E.

Ja, dette var nyttige ting vi hørte, gode råd som gir løsninger i livet. Vi har vært gjennom turbulente, prøvsomme år i de siste 2 tiår. Men det har vært lærerike tider – tider da vi måtte trenge oss inn på Gud og ikke søke å få ære av mennesker.  Men bare av Gud. Vi måtte trenge oss inn på Gud og søke næring for å holde oss i livet. Asbjørn Aavik, en kjent kinamisjonær, har fortalt følgende historie: Han var kommet i en stor bygning – det drivhus – med betonggulv. Midt i huset vokste det opp et vintre og spredte sine grener rundt om i hele bygningen – fulle av druer. Han kunne ikke begripe, hvordan vintreet kunne vokse ut av betonggulvet. Men gartneren viste ham hemmeligheten: Nedenfor bygningen i en dal rant en bekk og røttene gikk helt ned til bekken. De hadde funnet den lange veien helt ned til dalen og får sin næring derfra. Dette er et veldig godt bilde. Det har med sugekraften å gjøre. Røttene har forskjellige evne til å suge. Det er lærerikt. Tenk på en bjørk – det er helt utrolig, hvor mange liter vann den kan suge opp i løpet av en sommerdag. Ufattelig. Også kraften i grenene som suger det opp, slik at det kan bli blader og frukt. Det har med liv å gjøre – med næringsvett. Har vi dette næringsvettet - i vanskelige omgivelser å suge næring i våre åndelige liv – da vokser det og gror og bærer frukt! Det som blir sådd i den gode jord, det bærer frukt – 30 - 60 – 100 fold.  Selv 30 fold er en meget stor avling. Tenk deg 30 poteter av en settepotet.

1.Kor. 5, 6-8 ”Det er ikke smukt det som I roser dere av. Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?  Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, likesom dere er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.  La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!” Jeg nevnte at vi har gått i gjennom vanskelig tider, og da er det viktig at det ikke er den gamle surdeigen som vil komme i oss. Nei, den må renses bort. Det må bli en ny deig, ellers blir vi aldri ferdig. Men nå må vi holde høytid med en ny deig. Et samfunn, hvor vi trives og elsker hverandre og den nye surdeigen får utbrede seg. Ferdig med det gamle! ”Hva ser du, Jeremias?”  spurte Gud. ”Jeg ser en stav av det våkne tre.” Da visste han at nå blir det liv. Kan vi se det i denne tid? At det spirer noe nytt? Jeg har et ønske til oss alle: Når dette nye kommer frem, har vi da blitt kvitt den gamle surdeig? Har det blitt en ny deig? Ikke noe nedbrytende – ondskapens surdeig. For ellers er vi ikke i stand til å hjelpe menneskene som er fortvilet, kuet under maktmennesker. Skal vi være i stand til å hjelpe dem og gi dem håp, må den gamle surdeig være renset ut. Vi må ikke lenger huske på gamle ting.

Kan vi tro at to tiår vandring med Gud har gitt nytt liv? Fått håp ut av trelldommen? Er vi rede og har lagt bak oss den gamle surdeigen og blitt en ny deig? Og ser håp, der det er mørkt? Ser muligheter til å være menneskene til hjelp? Jeg tror at vi står foran en tid, hvor menneskene er trett av maktmenneskenes tyranneri.  Hvor skal de gå hen? Vi har alle tatt feil – mange ganger. Er vi beredt til å hjelpe dem som har tatt feil? Har vi tatt imot så mye næring at vi har håp, glede og åpne armer til å ta imot dem? Sette en strek over det som har vært? At vi igjen kan synge sangen: En ny tid går over vårt land! Å du – om vi kunne være mettede med godhet, kjærlighet og varme, og knytte bånd og skape liv og høytid omkring oss. Må Gud velsigne oss. Gud kan gjøre store ting, bare vi slipper ham til. Ta til deg næring, din vei kan bli lang. Ja, la oss ta til oss føde – der vi er plassert. Det er så rikelig, vi må bare gå ned. La oss innstille oss å synge Guds og lammets sang! Vær beredt!

R. J.

Vi hørte om å vokse. Hva er det et frø møter, når det skal vokse? Det er motstand! Først fra meg selv. Men når det gamle menneske er avlagt, da er det motstand som kommer fra andre steder.  Ef. 4, 12-15 ”forat de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,”  Kristus er vårt hode, og det som hindrer er løgn – løgnens surdeig. V 25 ”Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste, fordi vi er hverandres lemmer!”  Matt. 28, 18-20 ”Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!” Det vi skal vokse opp til er alt det som Jesus har talt. Da blir vi et vakkert tre og et lys i verden som skinner og varmer. Men det henger sammen med å vokse opp til Jesus. Når vi arbeider med alt det Jesus har befalt, så er ikke det nok, for vi skal også ta oss av hverandre og lære dem å holde alt det Jesus har befalt. Det er ikke noe Jesus formante til som ikke skal holdes – og det må jeg lære av de andre. Da blir det varmt og godt – høytid! Når det er rent – når det gamle menneske er avlagt – da kan jeg lære å holde alt Jesus har befalt og lære det andre også. ”Se jeg er med dere!” Da er Jesus med oss! Det er det største! ”Det er kun en ulykke – og det er å ha Gud i mot seg. Og det er kun en lykke – og det er når Jesus er med oss!” Dette hørte vi ofte fra E. Solberg. Her har vi oppskriften. Det er mange som vil vinne mennesker og få dem til å bli døpt. Men deretter er alt liksom ferdig. Men da er ikke Jesus med, for han er med dem som lærer å holde alt som han har befalt. Fantastisk! Jesus er med oss, og da vil vi skinne for alle dem som elsker Jesus og er opptatt av gudsfrykt, rettferdighet, renhet , osv. Da er vi en duft til liv for dem. Men for de andre er vi den duft til død. De som er lei synd og maktmennesker skal kjenne denne gode duften. Jeg vil være med å lære andre alt det Jesus har befalt. Det er et stort lerret og skarpt som lut. Takk for all oppmuntring og at jeg får sitte her.

S. H.

Det er veldig viktig med et rotliv. Det er helt avgjørende, hvor vi har våre røtter. Et tre kan omplantes og få plantet røttene et annet sted. Dette skjer, når vi omvender oss. Vi må plassere oss der, hvor næringen er. Det treet E. E.  talte om, hadde sans for å finne næring langt borte. Slik også med oss: har vi denne sansen, kan vi plasseres på øde, tørre steder, men røttene vil søke nedover. Når vi har sans for det som hører Kristus til, da kan treet stå utsatt til. Men når uværet kommer, blir vi stående. Det er veldig herlig, når vi kan få så sterk kontakt med Jesus at vi ikke faller om kull i prøvelsens stund. Det er kollosalt  viktig at vi har et rotliv – at røttene går i dybden og i forskjellige retninger – da kan også vinden blåse fra forskjellige retninger og treet blir allikevel stående. Da ser Gud også at vi elsker ham.

Jes. 48, 17-18 ”Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg å gjøre det som er deg til gagn, som fører deg på den vei du skal gå. Gid du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, og din rettferdighet som havets bølger.” Gud vil så gjerne lære oss det som er velsignet og godt, derfor blir vi plassert akkurat da hvor det passer best. Kanskje er det et betonggulv – ensom og alene – men da er det også et vann som røttene kan gå til, og da finner man fred som havets bølger. Når Gud setter meg et sted, må jeg (rett forstått) ikke gi akt på mennesker og vanskelige forhold, men bare stå der trofast og takknemlig  – da blir det vekst. Jes. 55, 11 ”således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.” Hadde det ikke vært for røttene, så hadde palmen ligget på bakken etter et kraftig uvær. Og slik skal også Guds ord utfri oss fra egoismen og ikke vende tomt tilbake, men gjøre det som Gud sender det til.

Ja, måtte vi ha sans for himmelens rike og Guds disposisjoner – det er aldri tilfeldig, hvor vi er plassert, hvilke mennesker vi er satt sammen med, hvilke prøvelser og smerter vi går i gjennom – men Guds ord er da og vil lykkelig utføre det som var ment for oss.

T. L.

”Hva har du som du ikke har fått?” Tenk, så takknemlig jeg kan være, for at Han har satt meg på veien, gjort med til ett med seg og brydd seg om meg! Kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Jeg er takknemlig for den kjærlighet Gud har hatt til meg gjennom livet. Den gode oppveksten hos mine besteforeldre og de mange vennene som har velsignet og hjulpet meg. Vært et forbillede for meg – ikke bare de eldste, men den enkelte broder og søster. Hva de har sagt, satt som brodder. Jeg har møtt mange givere. Men tenk at jeg har møtt Ham som er Giveren med stor G! Han er lysenes fader, det er ikke omskiftende skygge hos ham – tenk hva Han har gitt meg! Sal. 71, 17 ”Gud, du har lært meg det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.” Tenk – du er mitt håp fra min ungdom av. Jeg takker Gud for hans nåde. Jeg vil holde meg til kilden – som et ungt fruktbart tre ved kilden. Sal. 1, 1-6 ” Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,  men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt.  Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hva han gjør, skal han ha lykke til.  Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.  Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.  For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.”

I Høysangen står det om brudgommen som var blitt borte for bruden, og hun gikk ut i mørke natt og møtte vekterne og spurte dem etter ham. Jeg vil takke Gud for vekterne, men ingen er som brudgommen. Takk for vekterne – men uendelig takk for brudgommen som er størst av alt. Moses hørte Herrens stemme fra tornebusken – en tornebusk er jo ikke noe herlig sted å bo, men når Herren bor der, da blir det morosamt å leve der! Jeg takker Gud for med- og motgang i livet.  Sal. 73, 17  ”inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og ga akt på deres endelikt” Måtte jeg alltid gå inn i helligdommen og bli der! V 21-25 ” Når mitt hjerte var bittert, og det stakk meg i mine nyrer, da var jeg ufornuftig og forsto intet; som et dyr var jeg imot deg. Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og deretter opptar du mig i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden.” Må det bli lovsang i med- og motgang i ”tornebusktilværelsen”!

T. O.

Takk for det vi har hørt i dag og forløperne vi har hatt, som har båret frukt for Gud. Det er ikke noe nytt vi kan komme med – for fotsporene til Jesus er der. Men vi kan følge forbildene av dem har levd hellige liv og forkynt ordet. Vi kjente Ånden og så og følte deres liv. Livet er menneskenes lys til etterfølgelse. Man kan tale godt, men livet står ikke i samsvar – da får man avsmak. Men de som lever det de forkynner, dem har man lyst å være sammen med. Det er en dragning til slike. Det står om å ha røttene plassert ved kilden slik som Josef. Alltid ved kilden – i Kristus Jesus – som er selve kilden. Han må alltid være min kilde. Jer. 17, 7 ”Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis tillit Herren er.” Måtte jeg la Herren være min tillitt i alle livets forhold. Ikke lenger tillit til meg selv, en forsamling eller noe å ta og føle på – men bare på Herren. Det krever et heloffer – å være helhjertet – ikke å ha kilder her og der, men bare i Herren. Han er god! Gud er god mot oss selv i de vanskeligste forhold. Det er mye trøst, medfølelse, barmhjertelighet og kjærlighetens oppmuntring i Kristus.  V 8  ”Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter sine røtter ut ved en bekk, og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke sørger i tørre år og ikke holder opp å bære frukt.” Jesus er vårt forbilde -  han som aldri levde seg selv til behag. Han vokste opp som en kvist av tørr jord – i tillit til sin far. Slik også med oss – selv om vi har mange feil kan vi komme i tillit til ham, fordi vi er hans barn. Det er alltid rinnende vann og grønne blader, når vi setter vår tillit til Herren. Når vi tenker på daddelpalmen som har fått lagt på seg en tung stein, så kan det virke som et trist syn, men husk, det er Gud som har lagt den der og veid den. Den blir aldri for tung. 1. Kor. 10, 13 ”Dere har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la dere fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så dere kan tåle den.” Ja, Gud er trofast! Det er håpefullt å tenke på dette verset, når du føler at steinen er for tung. Sett din lit til Gud som aldri tillater at du blir fristet over evne. Han har veid steinen. Vær ydmyk og søk nedover – det er løsningen i alle forhold. Og nede – der ligger næringen!

Flere gode oppbyggelige vitnesbyrd fulgte deretter. Det er så velsignet å høre prøvede venners formaninger og takk og pris til Gud. Må Gud velsigne oss alle til å være trofaste i liv og tjeneste. 

Fellesmøte i Moss misjonshus 2. mars 2014

Igjen har vi hatt vi et fantastisk møte i Moss. Det er så velsignet og oppbyggelig å komme sammen og styrke hverandre i troen. Lovet være Gud for alle brødre og søstre som har et varmt og utvidet hjerte og taler ordet i renhet og kjærlighet.

E. E.

Tenk så godt at vi har et sted, hvor vi kan komme sammen og kan få levende vann. Et sted hvor Herren er til stede, og hvor alle sørgende kan få trøst. Vi sang her ”gå, gå Ham i møte”. En dag kommer Han igjen, og da er det godt at vi har gjort oss rede.

Det står i Jonas 2, 9 om ”de som holder seg til tomme avguder”, og i 1. Kor. 12, 2 ”drage til de stumme avguder”. Kan slike gjøre noe? Når de er stumme og tomme? Ja, det er de ånder som er bak dem og driver dem som kan gjøre stor skade. Alle vi som er voksne har nok valgt bort alle avguder i våre liv. Det er tomme rom etter dem. Men dessverre blir vi ikke kvitt åndene, de svirrer rundt omkring og prøve å fyller alle tomme rom som de finner – og når de finner et tomt rom, så tar de med seg andre ånder som er verre enn dem. Lukas 11, 25. Blir en sjel tømt for avguder, da må denne plassen fylles med næring. Vi sier bevisst ”stopp” til avguder, men denne plasser må fylles ved at vi næres med troens og den gode lærdoms ord. 1. Tim. 4, 6 ”Når du lærer brødrene dette, da er du en god Kristi Jesu tjener, idet du nærer deg med troens og den gode lærdoms ord som du har fulgt.” Vi må være aktiv for det gode. Føre en bevisst kamp i vårt indre og fylle vår sjel aktivt, slik som det står her. Ja, vi må kjempe bevisst om å få tak i noe som fyller oss. En aktiv kamp, slik at ikke åndsmaktene kommer tilbake, de som har vært da før. Lese, synge osv. – være aktiv, tørste etter mer. ”Salige er de som hungrer og tørster”, de tar til seg. Dette gjelder oss alle. Se til å fylle sjelen med det gode! Sjelen må tømmes først, og så må den fylles med det gode. Det er så mye godt vi kan gjøre for de andre: gi gode ord, synge en sang, gi en håndsrekning. Jesus taler om det vi ikke har gjort mot den minste av hans brødre.  Hvem er den minste av hans brødre? Alle sammen er vi en av hans minste brødre! Og da blir det mange muligheter å fylle sjelen med noe godt. Matt. 25, 34 ”Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere min Faders velsignede! arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt!” For alle oss ligger det en arv som er beredt fra verdens grunnvoll ble lagt. Og vi må ta i eie denne arven. Vi er arvinger av himmelen – himmelske godseiere. Ser du det som verdifullt? Noe å kjempe for? Satan vil ta den fra oss og vi må holde hjertene rene. Ja, den er stor nok å kjempe for og innta den! V. 35 – 36 ” For jeg var hungrig, og dere ga meg å ete; jeg var tørst, og dere ga meg å drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;  jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere kom til meg.” Her står det om alminnelige ting som alle kan utføre. Det er ikke høye krav, men dagligdagse ting. Det er sinnelaget som vises, når vi treffer på muligheter. Om vi bare går forbi, slik som presten og levitten i lignelsen med den barmhjertige samaritanen. Han så ”den ene” som lå da og stelte hans sår og betalte regningen i herberge. Ser du ”den ene” som trenger din hjelp?

La oss sjekke våre hjerter at det ikke har kommet avgudsånder inn igjen og fyller tomrommene. Se til å få rommene fylt. Fyll sjelen med det positive - sjelen kan ikke fylle seg selv. Mange priser skapelsen istedenfor skaperen, men det er samfunnet med Ham vi må kjempe oss til og fylle sjelen med Ham. Det er det vi må holde på nå i denne siste tid – alt ondt må renses ut. Det må ikke være noe ondt mot noen. Det gjelder oss alle. Vi har samme kamp. Vi må kjempe mot åndsmakter som stjeler kraften vår og årvåkenheten. Hold alt borte som vil ta motet fra deg og kampånden. Det må vi bestemme oss for med vår vilje.

S. H.

Vi hørte her så godt om at sjelen må fylles med det gode etter at den er renset. Det har en veldig betydning med hva vi fyller oss. Først må all ondskap renses ut, og så må man fylle seg med det gode. Vi må være kildekritisk! Ånden som er i Kristus er en veldig god kilde, den er ren og veldig godt for vår sjel. Når vi leser bibelen, da trenger vi ikke å være kritisk for alt er rent. Men det kan man ikke si om alle bøker og lesestoff. Det er ikke godt, det som gjør vårt indre urent. Vi må ta til oss bare det vi blir oppbygget i vårt indre menneske. Da gjelder det å bruke siktene.

2. Kor. 8, 1-2 ”Vi kunngjør dere, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter, at enda de var hardt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på oppriktig kjærlighet.”  Tenk noe så godt å fylle sjelen med! V 3-7 ”For etter evne gav de, det vitner jeg, ja over evne, av egen drift;  de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige;  og de ga ikke bare således som vi håpet, men de gav seg selv først til Herren og til oss ved Guds vilje, så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulle han fullende hos dere også dette kjærlighetsverk. Men likesom dere er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som dere har vakt hos oss, så bli nå og rike i dette kjærlighetsverk!” Det er mange måter å leve sitt liv på, og å fylle sitt indre. Å tenke på seg selv og være en egoist er veldig dårlig. For oss er det viktig å være levende for alt som er udødelig, å ta imot nåden i Jesus Kristus – Han som ble fattig, for at vi skulle bli rik. For at vår sjel kan fylles med hans rikdom. Der hvor mange av slike samles, der er det herlig! Men der hvor mange egoister samles, blir det noe helt annerledes. De som fylles med Jesus liv, de har noe å gi – et ord - og de bærer menigheten i sitt hjerte. Det kan de, fordi de har fylt sitt hjerte med det som er udødelig. I dag når dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerte! Denne formaning gjelder også i dag.

Ef. 3, 14-19 ”Derfor altså bøyer jeg mine knær for Faderen, som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden, at han etter sin herlighets rikdom må gi dere å styrkes med kraft ved hans Ånd i deres innvortes menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, så dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er, og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat dere kan fylles til all Guds fylde.” For noen kraftige ord! V. 20-21 ”Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, etter den kraft som ter sig virksom i oss, ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.” Gjennom alle slekter! Og nå er turen kommet til deg og meg å bli rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da har vi noe å fylle sjelen med og bli rotfestet i det gode. Vi trenger ikke å bli påvirket av åndeverdenen. Men da må vi ta oss i vare og interessene må ikke være i det jordiske. Men være flittig til å lese i bibelen, der hvor skattene ligger tilstede. La oss utnytte mulighetene og vokse opp og bli arbeidere. Da går det godt også i fremtiden i menigheten, når vi har brødre som arbeider med Guds ord.

R. J.

For en velsignelse at vi utfridd fra åndsmaktene i verden og sitter under ordets forkynnelse – vannbadet i ordet. Det står så alvorlig i 1. Kor. 10, 1-11 ”For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet og ble alle døpt til Moses skyen og i havet, og de åt alle den samme åndelige mat og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;  allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen. Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, for at ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det. Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom noen av dem, som skrevet er: Folket satte seg ned for å ete og drikke og sto opp for å leke!  La oss heller ikke drive hor, likesom noen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!  La oss heller ikke friste Kristus, likesom noen av dem fristet ham og ble ødelagt av slanger! Knurr heller ikke, likesom noen av dem knurret og ble ødelagt av ødeleggeren! Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.” Ugudelighet og avguderi har blitt veldig tilgjengelig i vår tid, og fruktene har vi ikke ennå sett fullmoden. Vi har internett og mobiltelefoner og det er bare et knappetrykk - og jeg kan være i avgrunnen. Ef. 4, 17 ”Dette sier jeg da og vitner i Herren at dere ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,”  Var det virkelig nødvendig å skrive om ikke å ha lyst til det onde? V 18 ”formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,”  Hjertets forherdelse – jeg har sett og opplevd det i flere år bl. a. ved at det har blitt mer og mer alminnelig å se på filmer. Hva ser man på? Ugudelige liv som hedningene levde blir fremstilt i filmene, avind, ondskap, utukt, utroskap – uten det blir det ikke ”aktion”. Så ser man på det og synes det er underholdning. Det er et veldig alvor! Hva har skjedd? De har kommet i en stilling at de trenger formaningen om ikke å ha lyst til det onde. Man blir så vant med det, merker det ikke lenger – spoler kanskje bare raskt over de verste scenene. Har hørt en tale fra br. Poonen, hvor han forteller om spedalske. Sykdommen gjør at det blir følelsesløst i hendene og føttene osv. Så de må ha mange regler og bud, f. eks. ”ikke rør en varm plate, for da kan du brenne deg” eller ”se over føttene hver kveld, for det kan være torner eller sår som må stelles.”  V 19 ”de som følelsesløse har overgitt seg til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.” Man blir følelsesløs når man ser på utukt. Men for de som har følelse er det forferdelig! Men for de som er følelsesløse hjelper det bare med å få bud som ”Du må ikke se på!”  Men de som elsker renhet – som har følelse – har liv. De trenger ikke bud. De vil ikke ha det onde, de blir fylt med en himmelsk lovsang og glede. Ja, man blir mer og mer følsom for synd og urenhet og orker ikke høre baktalelse. Man blir uvel av det. V 20-23 ” Men dere har ikke lært Kristus således å kjenne, om dere ellers har hørt om ham og er blitt opplært i ham, således som sannhet er i Jesus, at dere etter deres forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster, men fornyes i deres sinns ånd.” Det gamle menneske må ha disse bud og komme i skikkelig trelldom.

 La oss være levende inn i oss, levende for ordet og budet, slik at vi er rene for Kristus. At når vi hører om at Jesus kommer snart, så kan vi glede oss. La oss bli Jesu Kristi stridsmenn i vår tid – lysende eksempler og fly bort fra alt som drar ned mot jorden.

T. H.

Det er viktig hva vi fyller oss med. Vi hørte om tomme avguder: alt som står tomt, står i faresonen. F. eks. bygninger som står tomme har lett for å bli okkupert av dårlige elementer, lett for å råtne.

Hva fyller du sjelen med? Vi har ansvar, først for oss selv, men også for andre. Hvilken påvirkning er jeg for andre, når jeg fyller meg med noe dårlig? Svaret er klart: en dårlig påvirkning! ”Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.” 1. Kor. 15, 33.

Har vi noe å gi de andre? Da må vi sørge for å være under Guds arbeide. Gi oss til Gud og ta et oppgjør med oss selv. Jes. 30, 21 ”og når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!” Godt at Ånden kan tale til oss og at vi kan høre om du er litt på avveier. Og at vi har venner som kan peke på veien. Det står her også om sølv- og gullplater og utskårne bilder: kast dem fra deg som skitne kluter! Vi må være radikal. Det går ofte i de store ting, men hvordan er det i de små ting, i tankene? La de være okkupert av Gud, av det gode.

Joh. 10, 9 ”Jeg er døren; den som går inn gjennom meg, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.” Jesus er døren. Han lukket seg for alt som ikke var av Faderen. Man må gå inn og ut for å finne føde. Gå inn i lønnkammeret og gå ut – da gjelder det de andre. Går jeg ikke inn, kan jeg ikke gå ut. Vil jeg ha betydning for andre, da må jeg arbeide med meg selv og få en skatt. Det må være vekselvis: inn og ut. Gud kan tale til oss om hvordan vi skal arbeide og om vi kanskje har arbeidet på menneskelig vis. Det går ikke an å bli en Kristi medarbeider uten å være akerland. Da vil Gud legge mennesker på ens hjerte i bønn.

La oss fylle oss med den Hellige Ånd og jage alle andre ånder bort. Da får vi et liv som er full, ikke bare at man kommer på møter for å bli fylt og så tapper man det igjen dag for dag. La oss leve nær Gud.

R.-E. L.

Det var velsignet det vi hørte i dag: Fornekte det som er ondt og si ja til alt som er godt. Og er du nedtrykt og har ikke seier og føler på dine nederlag – ja da kan du få det slik vi sang nå: Har du ikke seier her, men lider nederlag, kan du nå få seier fra i dag!

Alt er nakent og bart for Herren, ham som vi har med å gjøre. Når vi kjører langs veien og ser en politibil, da legger vi merke til at plutselig kjører alle så pent! Slik er det også med oss, når vi ikke tror at Han ser oss og at alt er nakent og bart for Ham, da er vi påpasselig og forsiktig når andre ser oss.

Hebr. 11, 24-26 ”Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn,  idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden, og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.”  La oss også si nei til synden (som er kortvarig) og ja til å være sammen med de hellige i all evighet. Nei til verdslige lyster og venner og ja til det himmelske. Tit. 2, 11-15 ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker, idet den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nåværende verden, mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som ga seg selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger. Tal dette og forman og irettesett med all myndighet! La ingen ringeakte deg!” Forakte og fornekte verdslige lyster og forlyste seg i Guds ord, det gode og alt som tjener til liv og gudsfrykt.

T. L.

Har tenkt på Polycarp som levde et gudfryktig liv i triumf og gikk i martyrdøden med triumf. Da han fikk valget om å bli utfridd eller drept, sa han: ”I 86 år har jeg tjent Herren Kristus, og han har ikke gjort annet enn godt mot meg. Hvordan kunne jeg spotte min konge og min frelser?” Vi må vende oss til Gud med de svake sider – han har omsorg for oss. Men åndsmaktene har også omsorg for oss, men den varer ikke lenge. Jer. 15, 19 ”Derfor sier Herren så: Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn, og hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn; de skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.” Når Guds ord kommer til oss, da blir det fest. La oss vende våre svake sider mot Gud og Han vil hjelpe oss. De sterke sidene kan vi vende mot åndsmaktene. I forordet til Nehemias 6 står ordet ”forgjeves” flere ganger: Forgjeves forsøker fienden å lokke Nehemias ut av byen, forgjeves forsøker de å skremme ham, forgjeves forsøker de å forlede ham ved falsk profet osv.   Det må være forgjeves for åndsmaktene å komme til oss. La oss være med å bygge muren. Det kommer oss selv og mange andre til gode.

E. P.

Det er viktig å bli fylt med det som er godt og ikke med det som verden tilbyr. Vi er alle kar som må fylles. Det er et stort alvor. Matt. 25, 5 ”Men da brudgommen ga seg tid, slumret de alle inn og sov.” Flammen dør ut, fordi man tenker at brudgommen kommer nok ikke så snart. Men da blir det vanskelig å se farene i verden.

T. O.

2. Kor. 6, 11 ”Vår munn er opplatt mot dere, dere korintiere, vårt hjerte har utvidet seg.” Et utvidet hjerte som favner og brenner for medmenneskene. Da er det ikke noe plass til å tjene seg selv og verden. Hva er det som gjør at hjertet er trangt? Det er mangel på kjærlighet til medmenneskene. De fleste elsker bare seg selv og kanskje kona og de nærmeste. Men tenk å utvide hjertet og favne flere og flere – hele menigheten, alle de unge - tenke på dem og be for dem. Være levende for menigheten – da kommer takknemligheten for at jeg får lov til å være med der. Det er kjærligheten til Jesus som gjør at vi har omsorg for andre. Og kjærligheten kan utvides til å favne også de som ikke er her.