E.
E.
Vil
dere være med på vandringen? Og skal det
helst gå fortere enn noen gang før? Vi sang i sangen ”Her trenges tapre menn
med kraft fra himmelen”. Vi må være tent ovenifra, fra himmelen. Har tenkt en del på det med legemet. For å
kunne gjennomføre frelsesverket, så måtte Gud ha et legeme her på jorden,
Jesus. Jesus sa: ”Du har gitt meg et legeme for å gjøre, Gud , din vilje.” For
at Guds vilje skal skje på jorden som i himmelen, må det legemer til. Jesus sa
til sine disipler: ”Følg meg.” Da lot de ligge det de hadde i hendene og fulgte
ham. Det som ligger meg sterkt på hjertet, er at Gud må få råderetten over våre
hjerter, at de blir styrt ovenifra. ”Jesus, styr du mine tanker.” synger vi i
en salme. Da vet vi at tankene styrer legeme vårt, og legemet styrer ikke oss.
Legeme må ikke ha makt over vår ånd eller vår sjel, så det bestemmer over oss.
Det er et følsomt område, siden det er mange som har skrøpelige legemer. De er
syke, noen er bundet til en seng – sterkt begrenset, hva legemene kan brukes
til rent fysisk. Men det forstår også tankene ovenfra og legger ikke større
krav på oss enn vi formår. Men det må helst være slikt at lysten, drivkraften i
oss, gjør oss sterke. Da er vi på den rette siden. Hva styres jeg av, broder og
søster. Hva styrte Jesu disipler? ”Følg meg” sa han, og de fulgte ham. ”Følg
meg” sier han også i dag, og etter evner og utrustning skal også legemet vårt følge
med i vår kamp. ”Her trenges tapre menn
med kraft fra himmelen!” og denne kraften fra himmelen er sterk nok til å styre
oss og lede oss og drive oss. Jeg tror, vi alle kan si at vi kan yte mer enn vi
vanligvis gjør. Har jeg rett i det? Jeg tror de fleste kan yte mer. Da tenker
jeg ikke på penger, langt i fra. Men på gode gjerninger i nærområde, i hjemme,
arbeide. Tenk om vi var innstilt å yte mer enn det vi har gjort. Jeg kunne
ønske at jeg kunne yte mer, gi mer – ikke penger. La meg si det tydelig: Det er
en skam for Guds rike og for Jesus å holde på med pengetiggeri.
Lovet
være Gud for det han virker i våre hjerter. 1. Kor. 6, 18-20: ”Fly hor! Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet; men
den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. 19 Eller vet dere ikke at
deres legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i dere, og som dere har
fra Gud, og at dere ikke hører dere selv til? 20 for dere er dyrt kjøpt. Ær da
Gud i deres legeme!” Det må vi gjøre, kjære søster og
bror: ære Gud i vårt legeme, med våre legemer. Ikke la legemene våre styre over
oss. Legemene har veldig stor makt over mange mennesker. Styrer dem. ”Jesus,
styr du mine tanker!” Og tankene styrer, hva jeg gjør og hva jeg ikke gjør.
Styrer det til Guds ære, så mitt legeme blir et kom. ”Kom – nå må vi gå. Vi må
gå fortere!” Få med legemet ditt og mitt – bror og søster – i tjeneste for det
gode, i tjeneste for Guds ord, hjelpsomme gjerninger, oppmuntrende ord, der jeg
er satt.
Satan trenger også et legeme for å utføre sin dårlige
gjerning. Og han kommer snart – Antikrist – det er Satan legemliggjort. Vi
forstår, hva han skal drive med. Han forberedes kraftig i våre dager. Og de
legemer som styres ovenifra i gudsfrykt, det er det som holder ham tilbake,
tror jeg, for at han ikke kan åpenbares. De hindrer hans tilsynekomst. Men
komme skal han og da ligger hele verden åpen for ham, også mange kristne
forsamlinger ligger mer eller mindre åpen for hans bedragerske verk.
Gud velsigne hver eneste en. Jeg priser Gud for at han
taler og påminner og oppmuntrer. Tenk mer på det med legeme – det er den
Hellige Ånds tempel. Her inne, i mitt legeme, skal gode ånder ha sitt bo og
drive legeme innenifra. Der inne må det ikke huses dårlige ånder. Det er mange
av dem, de svever rett over hodene på oss og vil ta bo i våre hjerter. Der
inne, i det templet, må vi selv se til at vi renser det. Vi er renset, når vi
kommer i Ham, da har hans blod renset oss og templet er rent. Det må holdes
rent. ”Hold deg selv ren!” skriver Paulus til Timoteus. Og Johannes skriver: ”De som har det håpet om
å se ham som han er, de renser seg selv.” Det er en rensning som holder
hjertets tempel åpen og ikke opptatt av dårlige ånder, dårlige interesser, men
fylt av Ham som fyller alt i alle. All tomrom som er i vårt hjertets tempel vil
han fylle, Jesus, han som fyller alt i alle. Lovet være Gud.
Det er kort tid igjen. Lovet være Gud som taler til oss. Må
vi holde oss våkne og påvirke oss til å holde Åndens tempel rent. Hjertet skal
ikke være tomt, men fylt med det gode, fylt med Herrens Ånd. Den Hellige Ånd
vil bo der i sitt tempel, og dette tempel er hjertet ditt og hjertet mitt, når
vi har gitt oss til Ham og er hos Ham. Da er det meningen at de skal komme inn
der: Faderen, Sønnen, og holde nattverd med oss, der i hjertets tempel.
Nattverd, oppbyggelige stunder. Tenk, om vi stadig oftere har Faderen og Sønnen
til nattverd i vårt hjertets tempel. Så er de der og har mye å si oss. Jesus
hadde så mye å si til Emaus-vanderne. De ville helst holde ham fast der inne
ved bordet, der han åpnet skriftene for dem. ”Brente ikke våre hjertet” sa de.
De møtte ham der på veien, skuffede. Deres fremtid hadde rast i hop, for
frelseren var død. Men han var ikke død. Han fulgte med dem på vandringen. Og det
brente i deres hjerter. Skal det ikke for alvor brenne i våre hjerter, brødre
og søstre? Brenne opp det som ikke skal
være der med Åndens ild og glød. Lovet og priser være Gud.
T. O.
Vi er vel alle enige om at det må være mer fart i livene
våre – vi må få mer kraft fra himmelen i våre liv. Det er så lett at alvoret
forsvinner. Man bruker energi på ting som man ikke burde, f. eks. at arbeide
blir altfor viktig, så forsvinner himmlenes rike, så forsvinner kraften,
forsvinner det bevisste livet med Kristus, og så går det senere og senere. Og
så kommer man på et nytt møte og så blir man fyret opp igjen. Det gjelder å
holde seg nær Kristus i alle livets forhold – om dagen, gjennom uka. Kjenne hans
Ånd i hjertet fra tidlig om morgenen til man legger seg. Da holder man farten
oppe. Da må man våke. Vi var på et møte med Arvid Bentsen, og han får jo fram
alvoret i tiden vi lever. Jesus kommer snart igjen. Etter møte kom dette ordet
til meg som Jesus har sagt flere ganger, når han talte om de siste tider: Våk
og be! Så jeg kan finne der våken, når jeg kommer tilbake. Beredt. Er det noe
som er farlig i vår tid, så er det akkurat det å sovne inn. Det er så mange
ånder å drikke av. Det er så mange ting som kan fylle min ånd, fylle mitt
legeme og oppta mitt sinn. Kanskje Jesus kommer tilbake og finner oss sovende.
Vi må våke og be til Ham hver tid og stund for å holde farten oppe. Det kom et
vers til meg i Rom. 6, da jeg hørte E. tale om å bruke vårt legeme, sette det
inn for Ham. Det er en hemmelighet. Det er et bevisst valg man må ta i livet,
noe man bestemmer seg for, at mitt legeme skal være et hellig, Gud velbehagelig
offer. Dette er vårt åndelige gudstjeneste (Rom. 12). Å gå på møter er også en
form for gudstjeneste, men vår personlige gudstjeneste er at vi fremstiller
vårt legeme for ham som et heloffer om dagen, når det virkelig kreves noe av
oss, av vårt kjød. Treghet kanskje, slapphet, dovenskap. Da reiser jeg meg opp
av sofaen og gjør det som kreves av mitt legeme. Vers 12 ” La derfor ikke synden herske i
eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster;” Det er kampen mot synden det
gjelder. V. 13 ” by heller ikke eders lemmer frem
for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av
døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud!” Her
må det bli mer bevisst valg – alltid fremstille mitt legeme. Ikke for synden,
ikke for urettferdigheten, men for Gud. De som har oppstått og blitt levende
sammen med Jesus, de fremstiller sitt legeme som rettferdighets våpen for Gud.
Må Gud gi nåde til det, at det kan lykkes i mitt liv. At jeg alltid er
tilgjengelig for Gud å utføre hva han vil. Ikke hva jeg selv vil, men at hans
vilje må komme ut av mitt legeme. At han kan bruke mine hender, mine føtter,
min munn, mine bønner, mine tanker, mitt smil, slik at jeg kan velsigne andre.
Men da må det bli alvor i livet, være våken. Hva er det egentlig som skaper
denne farten til himmelen? Den bevisstheten i livet? Rom. 7,12 – 13 Det er
sterke ord, at budet gjorde at han syndet gang på gang, siden han ikke klarte å
holde budet. På denne måten ble denne synden overmåte syndig for Paulus. Er det
slikt i mitt liv, at den synd som bor i mitt liv som stadig kommer fram, at den
blir overmåte syndig? F. eks. utålmodighet, gjerrighet, hardhet – blir det
overmåte syndig for meg, en plage. Dannes det et veldig hat? Et fullkomment hat
mot all synd? Og på den andre siden må vi bli mer og mer grepet av Kristus. Se
herligheten i Kristus, lenges og drages til Kristus. Mer barmhjertighet,
godhet. Og så hater jeg det som kommer opp fra kjødet. Da blir det fart i
livet. Vi blir ikke nedtrykt, når vi hater det onde, nei, vi hater synden og
elsker livet i Gud og jager etter det. Da lever han i meg med sin kjærlighet.
Blir det borte, da stopper det opp i mitt liv, da kommer jeg på avstand med
Kristus. Det kan skje fort om jeg ikke våker. Da blir det ikke framgang. Vi må
være i fyr og flamme for Kristus, brennende. Er vi ikke det, da må vi gå på kne
og søke Gud. Og så må vi lese i ordet, hva Jesus har gjort for oss, hvilke
muligheter vi har i Ham. Å få del i all hans fylde. Mens vi er på jorda kan vi
få del i hans fylde. Og vi kan dele med menneskene. Det er et herlig liv. Måtte
dette livet blir mitt i langt større grad. At jeg har godt i sinne. Gud sa til
Kain: Når du har godt i sinnet, da ligger ikke synden på lur. Men har du ondt i
sinnet, da ligger synden der, rett ved døra, rett rundt hjørnet. Vi må være
opptatt med det gode. Når vi er i Kristus, så blir vi renset og får nåde til å
hate oss selv, så blir vi ren, slik som Han er ren og går fremover, steg for
steg, sammen med Kristus. Må Gud gi meg et fullkomment hat mot synden. Når man
hater sin fiende, da får man has på den. Men ser man noe godt ved fienden,
tenker at det ikke er så dårlig allikevel, da blir det nederlag etter nederlag.
Men hater man, da blir det seier, da blir det død og da blir vi Kristus
lik. Lovet være Hans navn. Amen
T. H.
Det var veldig viktig det vi har hørt. Og jeg ser at mye
mer kunne har vært gjort med mitt legeme om jeg hadde vært mer ydmyk, mer
hørsom, mer villig, mindre lat.
Gud trenger et legeme, det er så sant. Jesus forsto å bruke
sitt legeme, det leser vi mye om, bl. a. i Hebr. 10 ”Se jeg kommer, et legeme
laget du for meg, for å gjøre din vilje.” Det var Jesu programerklæring ved
hans inntreden i verden, hans motto. Han var så bevisst på at det var Guds
vilje som skulle gjøres. Han sa alltid: ”Se, her er jeg!” Han unndro seg ikke.
Og det er vel det som er årsaken til at Gud ikke kunne bruke deg og meg mer -
at man unndrar seg der hvor man skulle ha framstilt seg. For unndrar vi oss –
det er ikke så vanskelig, det er mest behagelig, mest makelig. Å sitte stille
og trekke seg tilbake. Det er det enkleste, men det er ikke det beste. Da jeg
var ung, hørte jeg engang en tale om at legemet, det er vår kapital. Tenk på
det. Vi lever en viss tid. Legemet er en kapital. En dag går vi ut av livet.
Hva har vi da igjen? Hva har det skjedd med mitt legeme? Hva har vi fått
bidradd med? Har vi fått gjort det gode?
Har vi fått gjort Guds gjerninger? Da må vi være levende for Gud og
bevisst på at legemet det må brukes. Det som ikke brukes, det ødes. Lever jeg
for meg selv, for å gjøre meg gode dager, da ødsler jeg bort den kapital som
Gud har gitt. Og så er det jo spesielt viktig når man er ung å se dette klart,
at man kan få utnyttet sine muligheter, slik at man kan få gjort mer. Det var
et spørsmål på ungdomsmøte: Hvem kan Gud bruke? Jeg må være villig. ”Hvem skal
jeg sende?” Send meg! Vi må undertvinge vårt legeme og holde det i trelldom,
slik som Paulus gjorde. Det er ikke legeme som skal ha makten. Det er Gud som
skal ha makten. Vi skal styres av Gud. Og Jesus han hørte Faderens røst og
trådde til, akkurat når Ånden talte. Det er en nåde vi må ha over oss at vi kan
være der, hvor Gud vil ha oss i rett øyeblikk. Det er meningen at vi skal gjøre
gjerninger. Det skal skje noe, vi skal gjøre noe. Det er Guds gjerninger vi
skal gjøre. Ikke døde gjerninger, men Guds gjerninger. Vi tjener Gud, gjøre
Guds vilje med livet mitt. Rom. 8,6 Det er veldige krefter, det vi har hørt om.
Drives av Ånden – de er Guds barn. Søke det som tjener til liv og fred og ha
Åndens attrå i sitt liv. V. 7-10 Vi hørte at legeme skal være et tempel for den
Hellige Ånd og da må jo alt renses og kastes ut, og vi må fylle oss med det
gode. Dette gjorde Jesus som et eksempel, da han gikk inn i templet og renset
og kastet ut det ene og andre. Jesus har også kastet ut en god del onde ånder.
Men når vedkommende ikke fylte seg med noe nytt, noe godt, da kom de tilbake og
tok med seg 7 andre. Det er så viktig at vi hele tiden er åpen for det gode og
står imot det onde. Vi må være fylt med Guds Ånd, være fylt med Guds ord og ha
dette indre skulte livet med Gud. Vi må holde oss til Herren. Den som holder
seg til Herren, er en Ånd med ham. Det er en hemmelighet. V. 10 Synden må
holdes nede, den må dødes. Legeme er dødt på grunn av synd, men samtidig skal
legeme brukes til å tjene Gud. Når Kristus bor i oss, da har ikke lystene og
begjæringene makt – de skal holdes i døden. Det som jeg har gitt i døden, det
skal holdes i døden. Det er pga synden at vi ikke kan slippe legeme løs, men
ånden (min ånd, den gjenfødte ånd). Vi har fått Guds Ånd plantet inn i vår ånd.
Livet må komme fram. Vi kan ikke være fylt med et herlig liv uten at det kommer
fram. Det ville jo være meningsløs. Derfor må vi be Gud om å fylle oss med
mektig lyst til det gode.
Mange gode vitnesbyrd og sanger fulgte:
Den fattige enken som bare ga en mynt, hun ga mer enn alle
andre for hun ga av sin fattigdom. Hvor finner vi mynten? Det er de små
anledningene i hverdagen. Benytte tiden. Er man syk, så har man kanskje noe
tid, hvor man er bedre. Benytt den. Ikke bruk unnskyldninger f. eks. at du ikke
kan synge. Du kan jo gi av din fattigdom. På denne måten viser man, hva slags
trang man har.
Benytt anledningene, når du har dem – med en gang. ”Følg
meg.” sa Jesus, og disiplene slapp det de hadde i hendene og fulgte ham. Elsker
du penger mer enn Jesus? Elsker du penger mer enn samfunn? Følg Jesus framfor
fornuften. Gud vil prøve deg om du stoler på Ham istedenfor fornuften. Gud vil gi
deg det du trenger – han skal sørge for deg. Søk først Guds rike og hans
rettferdighet. Da skal alt det andre tilfalle deg.
Æresyke ha lett for å styre kroppen. Få bort den, da blir
det lettere å styre kroppen. Vi må øve oss i gudsfrykt – øve seg – det er en
fin øvelse for å ta knekken på æresyke.
Tenk å kunne bruke legeme i Guds tjeneste. Til og med å bli
et lem på Kristi legeme. Alle har fått et legeme. De fleste bruker det mer
eller mindre til å tjene synden. Men så er det en liten gruppe som har sagt ja
til Jesus og satt seg selv på sidelinjen, når det gjelder å gjøre sin egen
vilje. Disse har en plass på Kristi legeme. Det er veldig stort. Mange sliter
med selvbilde, de sammenligner seg med andre som er dyktigere og penere. Særlig
ungdom. Men å ta imot tilbudet om å bli et lem på Kristi legeme, da trenger man
ikke lenger å være populær eller flink. Da har man fått et himmelsk kall og da
blir man forlikt med Gud ved Jesus Kristus. Da får man en oppgave. Da er det om
å gjøre å bli likedannet med Sønnens bilde. De fleste blir uansett ingen
stjerne i verden. Men tenk å bli en stjerne på Guds store himmel. Det er noe
annet. Tenk å forstå betydningen av å ta opp sitt kors og fornekte seg selv
hver dag. Her kan vi nå fram. Vi må våkne opp for vårt himmelske kall og de
muligheter som det byr. Jesus har rakt ut en hånd. Og jeg kan herliggjøre Jesu
navn i de forholdene som jeg er satt i.
Det kan hver eneste en av oss gjøre. Når vi blir likedannet med Kristus,
da skal vi stråle i all evighet. Jesus var ikke opptatt med noe annet enn å
gjøre Guds vilje. Måtte vi også være slike som sier ”Et legeme laget du for meg
for å gjøre din vilje”.
