Minnesamvær etter Trygve O.

Vår kjære bror Trygve O. gikk hjem til Gud 8. september, og vi fikk nåde til å ha et velsignet minnesamvær etter ham på Vestby menighetshus. I stor takknemlighet vil vi lyse fred over hans minne.

Minnesamvær etter Trygve O. 16.09.2012

Thorleif H.

Det har vært en sterk opplevelse å høre Solveigs og alle barnas enestående vitnesbyrd om Trygve på familiens minnefest. De vitnet med tårer om farens liv og virke der hjemme.

Jeg fikk nåde til å besøke Trygve dagen før han døde. Da jeg skulle ta avskjed fikk jeg et fast håndtrykk, og han takket for alt gjennom så mange år. Jeg fikk også takket for alt og gitt uttrykk for hvor høyt jeg satte pris på ham gjennom mange år. Han strålte av glede.

Det første minne jeg har av Trygve er fra den tiden jeg var 9 – 10 år gammel. Da sendte han meg et kort, skrevet med grønn blekk og med sin fine håndskrift. Han hadde en spesiell fin håndskrift, nesten som br. Myhre. Noe slikt er veldig verdifullt for en 9 åring. Trygve forsto å gjøre godt og knytte hjertene til seg allerede i ung alder.

Jeg husker barnestevnene på Brunstad og Trygves svarte Opel Rekord med tyske skilter (noe som var veldig spesielt på denne tiden). Høytalerne sto opp på taket av bilen under lekene og Trygve var aktiv med.

Han deltok også mye på dugnad på Brunstad, og jeg husker at jeg så en plakat, skrevet med den fine skriften til Trygve som sto i kjelleren til Hus 2. Det sto følgende bibelvers på den: ”Ethvert møyefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.” Ord. 14,23. Trygve var utpreget flittig og ville nok at andre også skulle benytte tiden!

Barne- og ungdomsarbeide til Trygve hadde stor betydning for meg og alle hans gode taler. Jeg husker spesielt to av talene. I den ene tok han eksemplet med at en forbryter ble spurt av politiet: ”Hvor var du hen da det skjedde?” Det samme må vi spørre oss, når det oppstår et eller annet: ”Hvor var du hen da det skjedde? I kjødet eller i Ånden?”

I det andre eksempel talte han om Kristi dyder (Åndens frukter). Var det bare kart? Hvorfor? Jo fordi det manglet glede. Når glede følger tålmodighet, villighet osv. da blir det moden frukt!

Matt. 7, 16-21: 16 Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? 17 Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. 18 Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal I kjenne dem av deres frukter. 21 Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. Trygve var et godt tre. Vi kunne se det på fruktene. Han var utholdende i det gode, tålmodig, i hvilen, det fulgt fred med ham. Åndens frukter med glede. Han hadde et skjult liv med Gud – et rotliv. Forankret i ordet. Det åndet godt av Trygve. Alltid velsignet og fred med seg. Alltid vennlig. Fredsomlig, men allikevel en personlighet. Urokkelig.

Han var bramfri – et vesentlig viktig trekk hos Trygve. Aldri: ”Her kommer jeg!” Det smakte ikke av hans person, men Kristus smakte av ham, når han stilte seg fram i tjenesten. Aldri hørte man Trygve skryte. Han var ikke storaktig. Strebet ikke etter det store. Likte seg blant ringe og usle. Glad i det foraktede. Han trivdes under vanærens teppe. Lot seg ikke imponere av det storslagne. Han søkte Guds ære, ikke sin egen. Det som er stort i menneskes øyne er en vederstyggelighet i Guds øyne.

Trygve gjorde ikke forskjell på folk. Verdsatte menneskene og hadde respekt. Han var så alminnelig. Han hadde godhet i hjerte mot alle vennene, respekt og ydmykhet i arbeidet med barn og unge.

Jeg har mange gode minner av hans liv og tjeneste. For eksempel sa han en gang: ”Ingen kan være min disippel uten at han oppgir alt”. Så la han til: ”Men når man oppgir alt, da kan man!” Det var et Colombus-egg!

En annen gang forklarte han ordet ”enfoldighet”: ”Tenk slik: bare en fold. ’Ja’ på den ene siden og ’nei’ på den andre!”

Erling E.

Jeg har ikke så mange personlige minner om Trygve av den grunn at jeg har bodd 40 år i Sverige, men jeg er overbevist om at han var en god mann. I min ungdom bodde jeg i Vogtsgata i Oslo og det samme gjorde familien til Trygve. De bodde rett over gata, så vi var naboer. Trygve og jeg hadde mange gode stunder sammen.

Han hadde et øre for å høre den gode hyrdes røst. Hans taler var så spesielle og jordnære, aktuelle. Han fikk dem fra den gode hyrde. Jeg vil også formane de unge her til å lære seg å høre den gode hyrdens røst. Når du hører den og følger den, da kommer du dit hvor han er.

Det er ikke tvil om hvor Trygve er hen i dag. Vi er helt trygg på det. Han var ikke uten prøvelser, men han hørte hyrdens røst. Du kan ikke føres vill når du hører denne røsten. Trygve ble ikke ført vill, da han kunne skille røstene. Jeg er glad for å være her, fordi det er ingenting som gir mer hjelp til å ha ringe tanker om seg selv, enn å høre om andres troskap.

Vaske andres føtter – det er Jesu budskap. Vi er skyldige til det – står i gjeld. Spesielt til de som gikk foran. Før hadde de sandaler på seg, og man dro lett noe skitt med seg. Derfor var det godt å få vasket føttene før man satte seg til bords. Nå trenger vi åndelig fotvask! Vannet sammenlignes med Ånden. La dette vannet rikelig komme våre medmennesker til gode. Det er Åndens frukter som kommer fram. Vi lever ennå. Det blir fred og ro omkring deg, når dette vannet kommer rikelig til gode. Unnskyld de andre, tal vel om dem, vis barmhjertighet – det er å vaske andres føtter. De andre føler seg renvasket. Jesus brukte lintørkle for å tørke føttene etterpå. – Det fine rene linnet.

Igjen vil jeg formane de unge: Søk å lære hyrdens røst å kjenne, ellers er du i fare!

Det kommer til å bli et tomrom. Sammen må vi fylle tomrommet etter en fredens mann. Hvordan? Ved selv å holde fred og å velsigne. La velsignelsens regnstrømmer komme menneskene til gode.

Må Gud velsigne deg, Solveig, i dagene som kommer!

Jeg foreslår at vi syner sangen: Varm nu hjerter, kjære broder. HV 383

Tore L.

Jeg ble først kjent med Trygve på dugnad. Det ble et rikt kjennskap og vennskap.

Det var alltid så godt å høre Trygve. Ikke store ord, men det gikk rett til hjerte. ”De vises ord sitter som brodder” Pred. 12,11. Det var en fryd å høre ham, fordi han hadde gudsfrykt i hjertet. Uansett når han sa noe på møte, om han begynte, midt i eller vitnet, så var det alltid like godt.

Joh. 12, 26 ”Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.” Menneskers ære er til og fra, men Faderens ære kan ingen ta fra en. Man kan bli degradert av mennesker, men Faderens ære kan ingen ta fra en. Den er pålitelig.

Salme 15  ”En salme av David.  Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg?  2 Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte,  3 som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin næste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær,  4 den som ser med ringeakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren, som sverger sig selv til skade og ikke bryter sitt ord,  5 den som ikke låner sine penger ut mot rente og ikke tar gave mot den uskyldige. Den dette gjør, skal ikke rokkes evindelig.”  I Trygves liv kan man huke av alle punktene. Spesielt det ”Som ærer dem som frykter Herren” – det er godt og nødvendig.

Paulus hadde stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Det samme med Trygve: Han hadde stridt den gode strid, fullendt løpet og bevart troen.

Trygve fant alltid noe godt hos andre om det var mulig.

Jeg husker en setning han brukte i 1959 (årstallet husker jeg så godt i forbindelse med noe annet): ”Epler må gjerne ha noen frostnetter for å få aroma.” Og aroma var i Trygves nærhet!

Sirak 25, 10 ”Stor er den som har funnet visdom! Men størst er den som frykter Herren. 11 Å frykte Herren overgår alt; den som gjør det, kan ikke lignes med noe.” Fikk se Herrens frykt hos Trygve i med- og motgang.

Luk. 23, 46  ”Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.” Vi skal alle en dag overgi vår ånd til Gud. Hvordan ser den ut? Jesus sin var helt ren, uten grums. Gud hjelpe oss til å holde oss rene.

Må Gud velsige Solveig i tiden som kommer. Etter å ha vært gift 45 år blir det nok en stor forandring. Gud velsigne også alle dine kjære.

Steinar H.

Jeg er takknemlig for Trygve O., for hans liv og virke. Hans bortgang smertet. Det var tungt å få beskjeden på telefonen på lørdag, da jeg var på vei hjem fra Vatnar. Det rørte hjertets innerste strenger at det var Guds vilje å ta ham hjem. Vi må bøye oss for Guds planer for Han har en mye større horisont.

Gud gjorde mye i Trygves liv. Jeg tror det var siste gang på innvielsensfesten på Vatnar at jeg hørte Trygve tale. Han uttrykte seg slik: ”Jeg vil være med å støtte Vatnar-prosjektet, fordi det er så godt for den oppvoksende slekt å få dette stedet.” For et sinnelag! Hans barn var jo ikke her, men det er våre. Det viser at man har fedresinn, når man også har omsorg for andres barn. Omsorg og ta del i arbeidet. Han fikk jo bare kort tid til det, men nå må vi andre arbeide.

Jeg er jo mye yngre enn Trygve, men jeg husker ham godt fra mine barneår. Det er sterke minner. Når jeg tenker på han, så kommer sangen for meg: ”Gud hadde én som hold seg ren og aldri satte sine ben på syndens brede vei, men hadde frykt i seg, frykt for å gjøre Gud imot.” Dette er betegnende for Trygve og derfor ble han bevart hele livet.

For noen dager siden tok jeg fram registeret til Skjulte Skatter for å se etter stykker som Trygve hadde skrevet. Hans første stykke var skrevet i desember 1950, da var han bare 14 år gammel. Unge brødre ble oppfordret til å skrive om ”Troskap” og bl. a. skrev også Ekholt. Jeg vil gjerne lese en del av Trygves stykke: ”Det er veldig stort å vise Gud troskap i alle livets former. Det står om jødene at de svor Herren troskap av hele sitt hjerte. Da hørte Gud dem og gav dem ro. Slik er det også med oss. Når vi ber eller sier til Gud at vi vil vise ham troskap av hele hjertet, da er det han velsigner og styrker oss. Men noe sånt halvveis duger ikke. …. Det er de som viser troskap, Gud og mennesker kan stole på. Derfor gjelder det å være tro i alle småting i livet; da blir en også tro i de store ting. Å ha troskap er å frykte gud og være fast, og å gjøre alt det Gud sier. Da er en tro og vokser i Kristus. Må Gud hjelpe meg så jeg viser troskap hele livet igjennom.” Det har blitt hans vitnesbyrd til hans utgang av livet. Derfor ble han bevart.

Br. Telle fortalte noe om Trygve som grep meg. Da han var syk (han hadde hatt polio), kom Trygve hver dag etter skolen og besøkte ham på sykehuset. Med ferske nyheter fra møter og samvær. Han lå der temmelig lenge. Dette sier noe om Trygves sinnelag og kjærlighet til medmenneskene.

Trygve kom med mange eksempler og appeller som var lett å forstå, f. eks. talte han om de 10 spedalske. ”Mens de var på veien, ble de renset.” – Mens vi er i løpet skjer rensningen.

Vi glemmer heller ikke, da han talte om ”loftsrom” som også måtte være rene. (Sammenlignet med beretningen om templet, da alle rom, også de som ikke bruktes mye, skulle være pyntet med gull.) Det er jo naturlig at man har det ryddig og rent i de vanlige rom, men også loftsrommene skal være rene. Slik også i våre liv: Når vi er alene eller i tankelivet, der hvor ingen ser eller hører oss, må det være helt rent.

”Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!” Salme 50,5. Det var ikke tilfeldigheter, når Trygve forkynte ordet.

2. Pet. 1,10  ”Derfor, brødre, legg enn mere vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast! for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble”. Nå er Trygve gått over til selve livet, ikke noe kan endres mer. Men kanskje det ikke var noe å endre eller ordne opp! Han fikk ikke liten tid til slutt. Han hadde fred med menneskene. Fred i sykdomstiden – ikke noe uro.

Jeg er også glad for ungdomsmøtene med Trygve. Takk Solveig, for alle lørdagskveldene du ga ham fri og satt alene hjemme med de små. Som ungdom tenker man ikke så mye over dette. Du har gjort en innsats i det skjulte og i det åpenbare.  Takk for medtjenesten i alle år, for all god påvirkning og mange gode minner.

Irma S.

Jeg har også mange gode minner om Trygve. Han brukte alltid eksempler, når han vitnet. Husker spesielt en gang, da jeg bodde i Tyskland. Det var stevne i Hagen og mange venner kom dit. Han talte om å ha tankene sine i Gud bestandig. Men vi må jo også tenke på jordiske ting og så sammenlignet han det med pianotangenter. Når man tenker en jordisk tanke er det som å slå på en ”jordisk” tangent, er man ferdig, så slipper man den igjen – og tankene er i Gud igjen. Slik vil jeg ha det i mitt liv.

Min yngste sønn sa at den han likte best å høre av brødrene, var Trygve, fordi da husket man hva som var kommet fram. Hørte også om eldre venner som hadde vanskelig for å komme seg til møtene. Når de så at Trygve var annonsert, da kom de seg til møte, fordi da visste de  at de kom til å få noe ut av møte.

Jeg hørte Solveig si i forbindelse med hennes sykdom: ”Jeg har Trygve og derfor har jeg det godt.” Jeg ønsker deg alt godt, Solveig. Må Gud velsigne deg.

Trond O.

Trygve var 30 år eldre enn meg, men han preget min oppvekst. Jeg er veldig takknemlig for ham. Skal også hilse hjertelig fra min far. Han orket ikke å komme.

Det var barnemøter på tirsdag. Trygve kom til oss og hentet oss barna i sin blå Kadett. Han gjorde en stor innsats for barna.

Da han skrev sitt første stykke som 14 åring, hadde han allerede vært frelst i 4 år. Han tok livet alvorlig. Når man leser stykkene hans etter at han hadde avsluttet livet, er det enda større. Han tjente Gud i ære og vanære, uavhengig av mennesker mening, i troskap for Guds åsyn.

Fil. 4,8  ”For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det!” Dette verset preget Trygve. Han var opptatt av det som var ære verdt, rent, elskelig osv. og det preget ham.

”Salig er de rene av hjertet” Gud ga Trygve et rent hjerte, og han bevarte det rent. Ingen bitterhet. Overlot til Gud og var opptatt av det som var godt.

Det var så godt, da han begynte å gå på møtene sammen med oss. Han talte ordet så enkelt og på en god måte. Ordet talte gjennom han. Jeg er takknemlig for at jeg fikk oppleve de siste årene. Ungdom, lær av de eldre og spesielt slike som Trygve O.

Han var en stillferdig mann, men en stor mann i Guds rike.  Salme 24, 3-5 ”Hvem skal stige opp på Herrens berg, og hvem skal stå på hans hellige sted?  4 Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke har svoret falskelig.  5 Han skal motta velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.”  Han har stått fast i sin troskap. Må Gud gi oss alle nåde til å se verdiene og ta opp arven etter våre fedre.

Arne Br.

Jeg skal hilse fra Birger. 14 år gammel sto Trygve på torget i Askim og talte. Det sier mye om Trygve. Han var finmekanikker i det jordiske livet, men også i det åndelige. Alt gikk så fint for seg.

Etter at profeten Elias hadde tatt livet av 450 Baal-profeter, og Jesabel hadde svoret at hun skulle få drept ham før dagen var omme, rømte Elias i ørkenen. Han ble hentet tilbake av Gud. Gud gikk forbi ham – først kom det uvær, men Gud var ikke i det, så kom jordskjelv og brann, men Gud var ikke der heller. Til slutt kom en stille susen, og der var Gud. Slik også med Trygve, det var en stille susen – og der var Herren. Man har så lett for å tro at Gud er der, hvor det er store ord osv., men han er i den stille susen. Trygve var en stille person, han skrøt ikke, men Gud var der.

Jeg ville gjerne si noe om Trygve, at jeg er glad i ham, selv om jeg gjentar en del. Han har stått fast, selv om det ble ledd av ham og mye annet.

Torill Bj.

Gleder meg over å høre om Trygve, selv om jeg ikke kjente ham så godt. Jeg husker en av hans taler, da han talte om å akte seg som død. Rom. 6,11. Det finnes små insekter i vinduskarmen som ligner på fluer. Når de enser fare, legger de seg som om de er døde. Slik skal vi også akte oss i fristelsen. Husker hans siste tale på Vatnar, da han talte om at vi alle er i et venterom.

Det er et dikt som har blitt så godt for meg:

Eg var på ferd, kom til ei gamal kone

og skifte seng, då det var smått om plass,

med sonen hennar – jamlik meg i alder.

Og søt kom svevnen etter dagens kjas.

Eg vakna tidlig av at døra riksa

og inn kom gamlemor med lettføtt lag

og la si hand som signa på mi panna

og kviskra: Son, stå opp, no er det dag.

Eg smilte litt, så godde ho sitt mistak,

fekk sonen vak og gjekk med brydde drag.

Men aldri gløymer eg den hand på panna

og orda: Son, stå opp no er det dag.

Eg drøymer titt, eg kryp som aldri kjende

ei morshand på mi heite pannebrigg.

Eg drøymer titt at når eg eingong vaknar

av siste svevn, då vil eg vakna slik:

Slå augo opp og kjenne varme hender

som stråk av sol om mine kalde drag,

og høyre milde, milde moderlipper

som kviskrar: Son, stå opp, no er det dag!

Ragnvald Vaage

Det kom også for meg sangen: ”Det gryr mot dag.” Nå er Trygve hjemme hos Herren i den evige dag!

Elbjørg S.

Jeg husker Trygve fra dugnadstiden på Brunstad. Hørte om en tildragelse, da noen voksne søstre var uenige og i tvil om noe. Da var det en som sa: ”Vi får spørre Trygve.” Han var bare en ungdom, men hadde allerede visdom og innsikt i mange ting. Han hadde Åndens åpenbaring.

Må Gud velsigne deg, Solveig.

Hulda L.

Trygve var til veldig hjelp i livet mitt med sine gode ord og gudsfrykt som han la for dagen. Barnemøtene gjorde inntrykk på barna, selv om de ikke var omvendt, så snakket de om barnemøtene. ”Trygve sa….” Han hadde pyttet mye i dem i barndommen.

Det er mange ord og setninger som har satt seg fast, så som: ”Små føtter setter også spor”. Tenk på, hvor mange ganger Trygve har etterlatt seg spor som er verdt å etterfølge. Rene spor.

En salme som var så godt for ham: ”Kjærlighet fra Gud springer like ut som en kilde, klar og ren. I dens stille grunn, i dens dype grunn gjemmes livets edelsten.” Alt gråstein måtte fåes ut. Dagligdags ting – dårlige tanker – få det ut. Det skal ikke være gråstein, men edelstein.

Takk for alt jeg fikk oppleve med Trygve, en stille og gudfryktig mann.

Solveig, må Gud velsigne deg framover.

Erik L.

Jeg takker for Trygve. Han var Guds ord på 2 bein, en åndelig støtte.

Husker mange taler av ham. Det har vært frisk manna, derfor husker vi det. Guds ord kom klart og tydelig. Selvfølgelig hadde han en menneskelig måte å si det på, slik at vi kunne huske det lettere. Det ble nevnt flere ganger hans tjeneste som barnearbeider, ungdomsarbeider, misjonær, men han var også tolk i mange år på Brunstad. Han tolket fra tysk til norsk.

Det er ord som minner meg om ham: ”Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.” ”Men du Guds menneske, fly disse ting, men jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet.” Slik tenker jeg om ham: fornektet ting i verden, nøysom, stridt troens gode strid. Derfor var det friskt, det som kom fram.

Takk for hans tjeneste gjennom mange år.

Per B.

Takk for alt jeg fikk høre av Trygve gjennom mange år. Det har alltid vært velsignet. Et av stykkene i Skjulte Skatter har talt til meg. Han formante til å ha Guds sverd med oss i verden. Guds Ånd virker som sverd, og da trenger vi ikke fekte rundt oss og bruke store ord i hverdagen. Slik talte han – han trengte ikke store ord. Og lever vi dette livet, da har vi en ånd som han. Han brukte ikke høy røst og ikke store ord. Det virker, ja det virker langt inn i hjertet, tenkte jeg, da jeg hørte hans siste tale. Han hadde utrolig mange åpenbaringer fra Guds ord i det praktiske livet.

Bratlie spurte engang etter at han hadde holdt en tale: ”Hvor får du alle åpenbaringene fra?” Svaret ligger i det jeg nevnte før.

Solveig, må Gud velsigne deg nå som du er alene. Du har vært en medarbeider.

Alfred S.

Trygve har stridt troens gode strid. Han var ikke en mann som brukte store ord. Han hadde vært vaktmester i Idrettens Hus. Der var det et møte, hvor mange talte høyrøstet, men Trygve talte rolig som vanlig. Noen satte seg ved siden av ham og talte høyt til ham. Etter en stund svarte han: ”Jeg har fått hjelp til å tale nå!”

Det var ikke vanskelig å forstå meningen med talene hos Trygve. Jeg har fått mye godt ut av talene hans.

Jørgen P.

Med stor ydmykhet og ærefrykt står jeg her for vår bror Trygve og hans virke og liv. Han var en mann som søkte frelse i all hans liv. Jeg kjente han de siste 15 år omtrent. Det var en lise å snakke med ham. Han var trygg forankret i Gud. Han sa i et forhold: ”Så får vi se, hvor mye frelse jeg får ut av å være her!” Han søkte frelse i medgang og motgang.

1.Pet. 1, 6-7 ”Derover fryder I eder, om I enn nu - når så skal være - har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse”. I alle forhold visste han at han skulle få lønn. Han søkte ikke lønnen her.

Han forsto at Jesu legeme – menigheten – ligger under vanærens dekke. Jeg har sett på ham som en Guds tjener i menigheten. Ble så glad, da han plutselig var på et møte, hvor også jeg var.

Nå er han hjemme i herligheten. Han var tro fra ungdommen av, en kjempe i Guds rike. Fred være over hans minne!

Det er sagt at slik som en bror er, slik er også hans hustru. Solveig er også på vei sammen med oss andre. Vær tro inntil enden.

Anne-Karin H.

Takk for dagen og alt det gode som kom fram. Det var ja og amen i mitt hjerte. Jeg takker Gud for velsignelsen som Trygve har vært i så mange år. Takker også Gud inderlig for Solveig, for alt godt, alle gode telefonsamtaler og at du tar det som Guds styrelse. Jeg er veldig, ekstra veldig glad i deg. Må Gud velsigne og styrke deg.

Turid S.

Jeg var 14 år gammel da jeg kom til menigheten. Det var på møtene i Solemskogen. Trygve var også med på møtene. Oppriktighet prydet han i alle disse årene.

Dere har hatt et fredens hjem, hvor gudsfrykt rådet. Takk for alle årene, Solveig, for anskuelsesundervisning jeg har fått.

Trygve var ydmyk av hjertet. Solveig sa en gang: ”Jeg er gift med Trygve og han er trygg!” Det han sto for, sto han for i storm og medgang. Vi var aldri i tvil om, hvor vi hadde han. Kai var veldig glad i Trygve og Asbjørn også.

Barna deres fortalte at de lærte masse av ham. Dere har sådd mye. Takk for alt godt vi har hatt sammen.

Solveig O.

Det var interessant å høre. Blir liten i meg selv. Man forstår ofte ikke hvem man har ved siden av seg.

Han var en hjemmets mann, hjelpsom, flink med barna. Steppet inn, når det var nødvendig. Barna har sett hvordan han var. En by som står på et fjell kan ikke skjules. Naboene savner han. Trygve skapte fred mellom naboene, en god atmosfære. Vanskelige naboer har blitt gode venner. Slik var Trygve! En gang ble naboforholdene så vanskelige, at Trygve ble streng på dem. Han sa: ”Vi skal holde fred med alle, såfremt det er mulig. Men nå er det ikke mulig!” Men etter hvert ble alle venner og ber hverandre til kaffe. Det var kristendom i praksis. Jeg fant hans dagbok fra 1950. Der skrev ham om vekkelsesmøter som var så gode. Om barnestevnet. Om at han hadde hjulpet moren på bryggerhuset.

Hans mor sa: ”Trygve har trøstet meg mange ganger.”  Trygve var enkel og liketil å ha med å gjøre. Ingen vanskeligheter, heller ikke i sykdommen. Han var så enkel å ha med å gjøre. Til sist kunne han ikke mer være hjemme – han var blitt så dårlig. Men han kom til et godt sted til slutt. Ble godt tatt imot. Siste dagen sa han at det gikk mot slutten, og at alle måtte komme. Det var stort å se hans tålmodighet. Han fikk en god avslutning – helt rolig. Det var godt å se at han fikk fred. Nå er han hjemme i herligheten.

Takk for alt godt som ble sagt. Det har vært velsignet.

Salme 139, 16 ”Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.” Vi kan ikke styre med dagen, når den har kommet.

Jeg hadde en veldig god man. Jeg kunne spørre Trygve om alt. Fikk alltid gode svar. Han ble aldri lei av å svare. Alltid tålmodig. Jeg kommer til å savne dette veldig.

Han var rettferdig. Formante barna om ikke å låne. En av barna takket ham på dødsleie for alle formaninger.

Trygve var arbeidsom og hadde ikke krav til andre. Han ville at vi skulle klare oss selv, ikke forvente at andre skulle hjelpe oss, da barna var små. Men vi fikk allikevel hjelp.

Thorleif H.

Nå har vi hørt mye godt. Det var berikende, lyttet til med lytter øre. Det var fantastisk å høre.

Trygve var en hverdagskristen, men også en søndagskristen. Beskjeden, men frimodig. Brukte nådegavene. Frimodig, men samtidig beskjeden. Man kan tenke slik: Han var begavet, hadde en rik fantasi. Men en ting måtte være på plass: Han grunnet på Guds ord. Fylte seg med Guds ord, arbeidet med det. Det kommer ikke flygende. ”Det man grunner på, blir man grunnfestet i.” Derfor sto han fast.