Husmøte Konnerud 31.5.2015 - Rotfestet og grunnfestet

Igjen har vi fått nåde til å komme sammen og bli oppbygget på vår høyhellige tro.  Jeg håper også at dette vil være til velsignelse for deg som leser dette. 

S. H.

Det er velsignet og godt komme sammen og frem for alt er det velsignet å ha noe å samles om – Guds ord – som gjør at vi har så rike og oppbyggelige samvær.

Ef. 3, 14-21 ”Derfor altså bøier jeg mine knær for Faderen, 15 som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden, 16 at han efter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske, 17 at Kristus må bo ved troen i eders hjerter, 18 så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hvad bredde og lengde og dybde og høide der er, 19 og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde. 20 Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss, 21 ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennem alle slekter i alle evigheter! Amen.” Paulus brukte så store ord at man kan lure på om det er en overdrivelse. Men vårt himmelske kall er så dypt, vidt og bredt, det rommer så mye at vi ikke kan bruke menneskelige tanker.  Paulus fikk i stor grad del i Kristus-livet, derfor kunne han skrive på en slik måte. Det er troens ord som gjelder i alle våres liv. ”Rotfestet og grunnfestet” - vi er kalt til et kubisk liv – et liv med innhold. Ikke som på et glanspapir, slik som filmstjerner, hvor bakgrunnen ofte er elendighet. Det skal være innhold. Vi er kalt til å bli dannet etter Jesu bilde. Han kunne ikke gjøre noe av seg selv, bare det som Ånden minnet han om.

Først må troen komme i vårt hjerte: tro på Jesus, på syndenes forlatelse, på forandring – ”det gamle er forganget, alt har blitt nytt”. Da begynner en vekst. Men vi må ha våre kilder i Ham for å bli rotfestet og grunnfestet i Ham. Selv om det er lite vann til tider - går røttene dypt ned i Ham, tåler vi tørke. Da kan vi vokse opp til Ham som er hodet. Vi må være villige til å utvikle oss, finne vårt liv og la det gå i døden. Ikke være opptatt av egne rettigheter, at alt skal gå slik som vi synes er rettferdig. Jesus var ikke opptatt av å få rett, men han løp på banen hver dag, fra tidlig til sent. Er vi opptatt med et kubisk liv med vekst opp til Ham som er hodet, da får vi mange fristelser, stikk i strid med naturlige mennesker som vil nyte livet. V. 19 ”og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.” For et budskap! Paulus var så oppslukt av Kristus-livet at han skrev alt dette fullt av håp og tro til vennene i Efesus. V. 20 ”Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss,” Med våre tanker og forestillinger ser vi for oss visse målområder, begrensninger osv. Men vi må glemme disse menneskelige tanker. ”men han som gjøre mer en alt, langt utover det vi som vi ber eller forstår, etter den kraft som ter seg virksom i oss”. Det er alltid mer å få: mer tålmodighet, mer barmhjertighet, mer gavmildhet – det er stadig mer å hente i omgang med andre mennesker som er alle så forskjellige. V. 18 ”så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hvad bredde og lengde og dybde og høide der er,” Når vi er i stand til å tåle uten at andre legger merke til det, da vokser vi oppover og får røtter nedover. Kol. 2, 7 ”så I er rotfestet og blir opbygget i ham og faste i troen, således som I har lært, rike på den med takksigelse.” Ja, må vi få et rotliv, slik at vi kan stå faste og urokkelige i livets stormer. Slik som et gammelt tre som står alene – utsatt for storm og uvær. De kan stå slik, fordi de har dype, sterke røtter langt ned, hvor det finner vann og næring.

Nå har vi hørt om god vekst, men her er det en advarsel mot uønsket vekst. Hebr. 12, 14-15 ”jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. 15 Og gi akt på at ikke nogen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke nogen bitter rot skal vokse op og volde men, og mange bli smittet ved den,”  Dette skjedde med Israel i ørkenen og Gud måtte slå dem ned og straffe dem. Det kan komme bitterhet i hjertet, når vi blir såret av uforstand hos medmenneskene. Men nå skal være røtter være i Kristus – i kjærligheten som tåler alt. Den kan bære og tåle både det ene og det andre. De som er i Kristus har tilgang til et liv som ingen andre har. Mange lever et godt liv, men blir man tråkket på tærne, må man hente kraft fra et annet hold.

Står vi i forbindelse med Jesus og har fått satt føttene på klippen, da får vi stadig nye muligheter til utfrielse og vekst. Vi har fått en så stor nåde, idet vi har fått Guds ord og forkynnelsen, ja at vi har vår bibel som vi kan lese. Måtte vi alle ha rene hjerter, at det ikke er noen bitre røtter eller tanker, men ha tankene våre i Jesus, der det er all velsignelse å få.

T. H.

Vi hørte om et rotliv. Det er nøkkelen til glede og fred. Når vi har røttene ned i Kristus – å være i Kristus – ha forbindelse med Kristus (det finnes mange uttrykk), da får vi utvikling og vekst. I forretningsliv snakker man ofte om, hvor viktig det er med å ha de rette kontaktene – nettverk, men det benytter man gjerne til egen fordel. Men har vi røttene i Kristus – dypt ned i ham, da blir det motsatt. Da lever jeg for andre. Jeg får disse gode fruktene i livet for å leve for andre, for at de kan smake dem.

I Matteus 13 leser vi lignelsen om de 4 sædejordene: de som var sådd på veien, der hvor bakken er hard, var det ingen spirekraft, fordi såkornet tørket ut. Men den gode dype jordbunn, det er nøkkelen vekst - til å bære frukt. Måtte vi ha en slik god jordbunn i livene, hvor ordets sæd legges ned og bærer rik frukt. I livets stormer kan treet legges ned – det er ønsket til fienden – men vi skal bli stående i alle forhold. 2. Tess. 2, 13-14 ”Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten, 14 som han kalte eder til ved vårt evangelium forat I skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet.”  Her står det om å vinne Kristi herlighet – den skal komme fram i våre liv. Det finnes ingen større herlighet enn denne. Vi skal stråle den ut eller bære Jesu Kristi dyder. V 15 ”Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss!” Jesu lære er en fantastisk lære. Vanligvis kommer teori først og så utnyttelsen av den, men med Jesus er det motsatt: Han levde livet (Jesu liv var læreboka), og så kom læren. V. 16-17  ”Og han, vår Herre Jesus Kristus, og Gud vår Fader, som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde, 17 han trøste eders hjerter og styrke eder i all god gjerning og tale!” Her kommer den viktige ting: Hva skal denne herligheten bevirke? Hva skal næringen som vi henter med rotsystemet virke? Gode gjerninger og frem for alt min tale: gode, velmenende, sanne ord, Kristi ord skal bo rikelig hos meg. Har vi fått denne styrke ved å ha forbindelse med Kristus, når smerten og lidelsen er der, da kan vi leve ut dette fruktbare liv sammen med Ham – Kristus-livet. Hver dag må jeg ha denne bevissthet at Jesus bor i meg, at han lever sitt liv ut i mitt liv. På samme måte som Jesu liv ble levd ut i Paulus sitt liv, han æret Gud med sitt legeme. Jesus ble forherliget ved ham. 1. Joh. 5, 18 ”Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke.” Da har man blitt plantet i Kristus. Man kommer uskadet ut av det ene og andre. Mange mennesker tar skade av det som kommer på, for de åpner døren for det onde og dveler ved det.  Man begynner å synes synd på seg selv og dyrker denne selvmedlidenheten. Da har Satan fått litte granne tak i oss. Det er farlig. Men den som er født av Gud tar seg i vare og den onde rører ham ikke. Får ikke tilgang. Den onde får tak i oss, når vi tenker på alt det vonde vi har fått opplevd og dveler ved det. Alle møter vi motgang og vondt i livet – det er ikke synd på meg! V. 19 – 21 ”Vi vet at vi er av Gud, og hele verden ligger i det onde; 20 men vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss skjønn til å kjenne den Sanne, og vi er i den Sanne, i hans Sønn Jesus Kristus. Denne er den sanne Gud og det evige liv. 21 Mine barn! Vokt eder for avgudene!” Ved å være i den sanne og kjenne den sanne og bli i Ham, da kan vi få forstand til å svare riktig, te seg godt – velbehagelig for Gud og mennesker. Man kan spørre seg: Hvor har jeg plassert meg hen? I den sanne. Dyrker jeg noe som ikke fremmer Guds rike mitt liv, da har jeg plassert meg feil. V. 20 Dette liv blir stående i alle stormer og i all evighet. Det finnes ingen tryggere plass. Den sannheten jeg har fått ved å tro på den sanne, den skal jeg få med meg inn i evigheten. Vokt deg for alt annet – til og med avguder!

R. J.

Vil lese versene i Ef. 3, 16-20 en gang til. Vi har jo fått 4 evangelier med hver sin vinkling og vektlegging. Disse danner grunnlaget for brevene og er en fantastisk beskrivelse av Jesus, hvordan han var, tenkte og oppførte seg. Ingen andre enn Ham skal vi følge! Evangeliene er om Jesu virke og liv, og det er enormt, hva Paulus har fått ut av dem og skriftene. Matt. 24, 9-13 ”Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. 10 Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; 11 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill. 12 Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. 13 Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.” Mange skal ta anstøt og forråde og hate hverandre. Da blir det hardt for mange. Jeg tror at den tid snart vil komme, da troende skal gå mot andre troende og forfølge og hate dem, slik som Jesus sier her. V. 12 Når vi tenker på kjærlighet, tenker vi på varme, gode følelser, ro osv. Kjærligheten er ikke gode og varme følelser. Her handler det om kjærlighet til Guds lover, ikke om kjærlighet til hverandre. Mange kan elske andre venner, men kjærligheten til Guds bud er kald. Ordet ”lovløshet” i grunnteksten: verste uttrykk for synd, opprør mot Guds lov, verst tenkelig urett. Kampen består i å holde hjertet varm for Guds lover og bud. Hva skjer, når vi kommer ut av kjærligheten? Da synder vi! Matt. 7, 11-12 ”Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham! 12 Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.” Jesus kom aldri ut av Guds lov, uansett hva andre tenkte om ham og gjorde mot ham. Men man kan ikke bli kald i kjærligheten uten å synde. Jeg skal gjøre mot andre, det jeg selv vil at de skal gjøre mot meg (ikke hva andre ønsker at man skal gjøre mot dem). Da kjenner jeg at veier blir trangere og trangere, ettersom jeg får mer lys. V. 13-14 ”Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den; 14 for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.” Det er den trange port. Det er så veldig lett å vike fra Guds ord og miste det ut av synet, når det blir vanskelig og hett. Men når jeg går til evangeliene og leser som det står og gjør som det står, da lykkes det. Fordi jeg elsker Guds lov og først og fremst Jesu befalinger, for det er Ham vi følger. Jesu ord kommer til å stå fast til evig tid. Jeg vil være ydmyk i sannhet, gå ned og stå rotfestet i Guds bud, lik et tre som har sine røtter dyp ned i jorda.

A. S.

På sommerstedet vårt vokser side om side 2 trær: den ene er ei bjerk og den andre ei furu. De har røttene om hverandre, samme jordsmonn, samme regn, samme vind og samme sol. Ikke noe forskjell på det. De suger jo til seg og opplever egentlig det samme.  Men det som furua drar til seg blir mer furu, og det som bjerka drar til seg blir mer bjerk. Det er et bilde på oss: Et menneske som er fylt med Guds Ånd og som er styrt av Guds Ånd, når de drar til seg tingene som skjer i hverdagslivet – vanskeligheter og gleder, så blir det mer av Guds Ånd av det. Det vokser seg sterkere, enten det er det ene eller det andre de opplever, så blir de sterkere av det. Men de som er drevet av denne verdens ånd, når de opplever akkurat det samme, så blir det eder og forbannelse ut av det hele. Det blir mer og mer forbannelse. Og opplever de solskinn og gode dager, så blir de høy på pæra. Og blir det vanskeligheter, så blir de sinte på den ene og den andre og skylder på de andre. Men for den som er født av Gud og har Guds Ånd i seg og som lever det livet vi hørte om i dag, da skjer det at alle ting tjener dem til gode. Altså: den drar til seg den næring at alt som skjer – godt og ondt – så blir det mer av det som allerede er godt.

Ellers så var det flere velsignede innlegg og vitnesbyrd som varmet hjertet og styrket oss på veien mot målet. La oss stå trofast og holde ut inntil enden. Lovet være Gud for hans usigelige nåde.

Fellesmøte i Moss 15. mars 2015 - Fremstill ditt legeme

Sist søndag hadde vi et herlig møte i Moss, hvor mange av vennene kom sammen om Guds ord, mye sang og oppbyggelse. Jeg takker og priser Gud for at vi har frihet og fred til å komme sammen og oppbygges på vår høyhellige tro. Takk til alle kjære venner som har kommet og bidradd.

E. E.

Vil dere være med på vandringen?  Og skal det helst gå fortere enn noen gang før? Vi sang i sangen ”Her trenges tapre menn med kraft fra himmelen”. Vi må være tent ovenifra, fra himmelen.  Har tenkt en del på det med legemet. For å kunne gjennomføre frelsesverket, så måtte Gud ha et legeme her på jorden, Jesus. Jesus sa: ”Du har gitt meg et legeme for å gjøre, Gud , din vilje.” For at Guds vilje skal skje på jorden som i himmelen, må det legemer til. Jesus sa til sine disipler: ”Følg meg.” Da lot de ligge det de hadde i hendene og fulgte ham. Det som ligger meg sterkt på hjertet, er at Gud må få råderetten over våre hjerter, at de blir styrt ovenifra. ”Jesus, styr du mine tanker.” synger vi i en salme. Da vet vi at tankene styrer legeme vårt, og legemet styrer ikke oss. Legeme må ikke ha makt over vår ånd eller vår sjel, så det bestemmer over oss. Det er et følsomt område, siden det er mange som har skrøpelige legemer. De er syke, noen er bundet til en seng – sterkt begrenset, hva legemene kan brukes til rent fysisk. Men det forstår også tankene ovenfra og legger ikke større krav på oss enn vi formår. Men det må helst være slikt at lysten, drivkraften i oss, gjør oss sterke. Da er vi på den rette siden. Hva styres jeg av, broder og søster. Hva styrte Jesu disipler? ”Følg meg” sa han, og de fulgte ham. ”Følg meg” sier han også i dag, og etter evner og utrustning skal også legemet vårt følge med i vår kamp.  ”Her trenges tapre menn med kraft fra himmelen!” og denne kraften fra himmelen er sterk nok til å styre oss og lede oss og drive oss. Jeg tror, vi alle kan si at vi kan yte mer enn vi vanligvis gjør. Har jeg rett i det? Jeg tror de fleste kan yte mer. Da tenker jeg ikke på penger, langt i fra. Men på gode gjerninger i nærområde, i hjemme, arbeide. Tenk om vi var innstilt å yte mer enn det vi har gjort. Jeg kunne ønske at jeg kunne yte mer, gi mer – ikke penger. La meg si det tydelig: Det er en skam for Guds rike og for Jesus å holde på med pengetiggeri.

Lovet være Gud for det han virker i våre hjerter. 1. Kor. 6, 18-20: ”Fly hor! Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet; men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. 19 Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i dere, og som dere har fra Gud, og at dere ikke hører dere selv til? 20 for dere er dyrt kjøpt. Ær da Gud i deres legeme!” Det må vi gjøre, kjære søster og bror: ære Gud i vårt legeme, med våre legemer. Ikke la legemene våre styre over oss. Legemene har veldig stor makt over mange mennesker. Styrer dem. ”Jesus, styr du mine tanker!” Og tankene styrer, hva jeg gjør og hva jeg ikke gjør. Styrer det til Guds ære, så mitt legeme blir et kom. ”Kom – nå må vi gå. Vi må gå fortere!” Få med legemet ditt og mitt – bror og søster – i tjeneste for det gode, i tjeneste for Guds ord, hjelpsomme gjerninger, oppmuntrende ord, der jeg er satt.

Satan trenger også et legeme for å utføre sin dårlige gjerning. Og han kommer snart – Antikrist – det er Satan legemliggjort. Vi forstår, hva han skal drive med. Han forberedes kraftig i våre dager. Og de legemer som styres ovenifra i gudsfrykt, det er det som holder ham tilbake, tror jeg, for at han ikke kan åpenbares. De hindrer hans tilsynekomst. Men komme skal han og da ligger hele verden åpen for ham, også mange kristne forsamlinger ligger mer eller mindre åpen for hans bedragerske verk.

Gud velsigne hver eneste en. Jeg priser Gud for at han taler og påminner og oppmuntrer. Tenk mer på det med legeme – det er den Hellige Ånds tempel. Her inne, i mitt legeme, skal gode ånder ha sitt bo og drive legeme innenifra. Der inne må det ikke huses dårlige ånder. Det er mange av dem, de svever rett over hodene på oss og vil ta bo i våre hjerter. Der inne, i det templet, må vi selv se til at vi renser det. Vi er renset, når vi kommer i Ham, da har hans blod renset oss og templet er rent. Det må holdes rent. ”Hold deg selv ren!” skriver Paulus til Timoteus.  Og Johannes skriver: ”De som har det håpet om å se ham som han er, de renser seg selv.” Det er en rensning som holder hjertets tempel åpen og ikke opptatt av dårlige ånder, dårlige interesser, men fylt av Ham som fyller alt i alle. All tomrom som er i vårt hjertets tempel vil han fylle, Jesus, han som fyller alt i alle. Lovet være Gud.

Det er kort tid igjen. Lovet være Gud som taler til oss. Må vi holde oss våkne og påvirke oss til å holde Åndens tempel rent. Hjertet skal ikke være tomt, men fylt med det gode, fylt med Herrens Ånd. Den Hellige Ånd vil bo der i sitt tempel, og dette tempel er hjertet ditt og hjertet mitt, når vi har gitt oss til Ham og er hos Ham. Da er det meningen at de skal komme inn der: Faderen, Sønnen, og holde nattverd med oss, der i hjertets tempel. Nattverd, oppbyggelige stunder. Tenk, om vi stadig oftere har Faderen og Sønnen til nattverd i vårt hjertets tempel. Så er de der og har mye å si oss. Jesus hadde så mye å si til Emaus-vanderne. De ville helst holde ham fast der inne ved bordet, der han åpnet skriftene for dem. ”Brente ikke våre hjertet” sa de. De møtte ham der på veien, skuffede. Deres fremtid hadde rast i hop, for frelseren var død. Men han var ikke død. Han fulgte med dem på vandringen. Og det brente i deres hjerter. Skal det ikke for alvor brenne i våre hjerter, brødre og søstre?  Brenne opp det som ikke skal være der med Åndens ild og glød. Lovet og priser være Gud.

T. O.

Vi er vel alle enige om at det må være mer fart i livene våre – vi må få mer kraft fra himmelen i våre liv. Det er så lett at alvoret forsvinner. Man bruker energi på ting som man ikke burde, f. eks. at arbeide blir altfor viktig, så forsvinner himmlenes rike, så forsvinner kraften, forsvinner det bevisste livet med Kristus, og så går det senere og senere. Og så kommer man på et nytt møte og så blir man fyret opp igjen. Det gjelder å holde seg nær Kristus i alle livets forhold – om dagen, gjennom uka. Kjenne hans Ånd i hjertet fra tidlig om morgenen til man legger seg. Da holder man farten oppe. Da må man våke. Vi var på et møte med Arvid Bentsen, og han får jo fram alvoret i tiden vi lever. Jesus kommer snart igjen. Etter møte kom dette ordet til meg som Jesus har sagt flere ganger, når han talte om de siste tider: Våk og be! Så jeg kan finne der våken, når jeg kommer tilbake. Beredt. Er det noe som er farlig i vår tid, så er det akkurat det å sovne inn. Det er så mange ånder å drikke av. Det er så mange ting som kan fylle min ånd, fylle mitt legeme og oppta mitt sinn. Kanskje Jesus kommer tilbake og finner oss sovende. Vi må våke og be til Ham hver tid og stund for å holde farten oppe. Det kom et vers til meg i Rom. 6, da jeg hørte E. tale om å bruke vårt legeme, sette det inn for Ham. Det er en hemmelighet. Det er et bevisst valg man må ta i livet, noe man bestemmer seg for, at mitt legeme skal være et hellig, Gud velbehagelig offer. Dette er vårt åndelige gudstjeneste (Rom. 12). Å gå på møter er også en form for gudstjeneste, men vår personlige gudstjeneste er at vi fremstiller vårt legeme for ham som et heloffer om dagen, når det virkelig kreves noe av oss, av vårt kjød. Treghet kanskje, slapphet, dovenskap. Da reiser jeg meg opp av sofaen og gjør det som kreves av mitt legeme. Vers 12 ” La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster;” Det er kampen mot synden det gjelder. V. 13 ” by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud!” Her må det bli mer bevisst valg – alltid fremstille mitt legeme. Ikke for synden, ikke for urettferdigheten, men for Gud. De som har oppstått og blitt levende sammen med Jesus, de fremstiller sitt legeme som rettferdighets våpen for Gud. Må Gud gi nåde til det, at det kan lykkes i mitt liv. At jeg alltid er tilgjengelig for Gud å utføre hva han vil. Ikke hva jeg selv vil, men at hans vilje må komme ut av mitt legeme. At han kan bruke mine hender, mine føtter, min munn, mine bønner, mine tanker, mitt smil, slik at jeg kan velsigne andre. Men da må det bli alvor i livet, være våken. Hva er det egentlig som skaper denne farten til himmelen? Den bevisstheten i livet? Rom. 7,12 – 13 Det er sterke ord, at budet gjorde at han syndet gang på gang, siden han ikke klarte å holde budet. På denne måten ble denne synden overmåte syndig for Paulus. Er det slikt i mitt liv, at den synd som bor i mitt liv som stadig kommer fram, at den blir overmåte syndig? F. eks. utålmodighet, gjerrighet, hardhet – blir det overmåte syndig for meg, en plage. Dannes det et veldig hat? Et fullkomment hat mot all synd? Og på den andre siden må vi bli mer og mer grepet av Kristus. Se herligheten i Kristus, lenges og drages til Kristus. Mer barmhjertighet, godhet. Og så hater jeg det som kommer opp fra kjødet. Da blir det fart i livet. Vi blir ikke nedtrykt, når vi hater det onde, nei, vi hater synden og elsker livet i Gud og jager etter det. Da lever han i meg med sin kjærlighet. Blir det borte, da stopper det opp i mitt liv, da kommer jeg på avstand med Kristus. Det kan skje fort om jeg ikke våker. Da blir det ikke framgang. Vi må være i fyr og flamme for Kristus, brennende. Er vi ikke det, da må vi gå på kne og søke Gud. Og så må vi lese i ordet, hva Jesus har gjort for oss, hvilke muligheter vi har i Ham. Å få del i all hans fylde. Mens vi er på jorda kan vi få del i hans fylde. Og vi kan dele med menneskene. Det er et herlig liv. Måtte dette livet blir mitt i langt større grad. At jeg har godt i sinne. Gud sa til Kain: Når du har godt i sinnet, da ligger ikke synden på lur. Men har du ondt i sinnet, da ligger synden der, rett ved døra, rett rundt hjørnet. Vi må være opptatt med det gode. Når vi er i Kristus, så blir vi renset og får nåde til å hate oss selv, så blir vi ren, slik som Han er ren og går fremover, steg for steg, sammen med Kristus. Må Gud gi meg et fullkomment hat mot synden. Når man hater sin fiende, da får man has på den. Men ser man noe godt ved fienden, tenker at det ikke er så dårlig allikevel, da blir det nederlag etter nederlag. Men hater man, da blir det seier, da blir det død og da blir vi Kristus lik.  Lovet være Hans navn.  Amen

T. H.

Det var veldig viktig det vi har hørt. Og jeg ser at mye mer kunne har vært gjort med mitt legeme om jeg hadde vært mer ydmyk, mer hørsom, mer villig, mindre lat.

Gud trenger et legeme, det er så sant. Jesus forsto å bruke sitt legeme, det leser vi mye om, bl. a. i Hebr. 10 ”Se jeg kommer, et legeme laget du for meg, for å gjøre din vilje.” Det var Jesu programerklæring ved hans inntreden i verden, hans motto. Han var så bevisst på at det var Guds vilje som skulle gjøres. Han sa alltid: ”Se, her er jeg!” Han unndro seg ikke. Og det er vel det som er årsaken til at Gud ikke kunne bruke deg og meg mer - at man unndrar seg der hvor man skulle ha framstilt seg. For unndrar vi oss – det er ikke så vanskelig, det er mest behagelig, mest makelig. Å sitte stille og trekke seg tilbake. Det er det enkleste, men det er ikke det beste. Da jeg var ung, hørte jeg engang en tale om at legemet, det er vår kapital. Tenk på det. Vi lever en viss tid. Legemet er en kapital. En dag går vi ut av livet. Hva har vi da igjen? Hva har det skjedd med mitt legeme? Hva har vi fått bidradd med? Har vi fått gjort det gode?  Har vi fått gjort Guds gjerninger? Da må vi være levende for Gud og bevisst på at legemet det må brukes. Det som ikke brukes, det ødes. Lever jeg for meg selv, for å gjøre meg gode dager, da ødsler jeg bort den kapital som Gud har gitt. Og så er det jo spesielt viktig når man er ung å se dette klart, at man kan få utnyttet sine muligheter, slik at man kan få gjort mer. Det var et spørsmål på ungdomsmøte: Hvem kan Gud bruke? Jeg må være villig. ”Hvem skal jeg sende?” Send meg! Vi må undertvinge vårt legeme og holde det i trelldom, slik som Paulus gjorde. Det er ikke legeme som skal ha makten. Det er Gud som skal ha makten. Vi skal styres av Gud. Og Jesus han hørte Faderens røst og trådde til, akkurat når Ånden talte. Det er en nåde vi må ha over oss at vi kan være der, hvor Gud vil ha oss i rett øyeblikk. Det er meningen at vi skal gjøre gjerninger. Det skal skje noe, vi skal gjøre noe. Det er Guds gjerninger vi skal gjøre. Ikke døde gjerninger, men Guds gjerninger. Vi tjener Gud, gjøre Guds vilje med livet mitt. Rom. 8,6 Det er veldige krefter, det vi har hørt om. Drives av Ånden – de er Guds barn. Søke det som tjener til liv og fred og ha Åndens attrå i sitt liv. V. 7-10 Vi hørte at legeme skal være et tempel for den Hellige Ånd og da må jo alt renses og kastes ut, og vi må fylle oss med det gode. Dette gjorde Jesus som et eksempel, da han gikk inn i templet og renset og kastet ut det ene og andre. Jesus har også kastet ut en god del onde ånder. Men når vedkommende ikke fylte seg med noe nytt, noe godt, da kom de tilbake og tok med seg 7 andre. Det er så viktig at vi hele tiden er åpen for det gode og står imot det onde. Vi må være fylt med Guds Ånd, være fylt med Guds ord og ha dette indre skulte livet med Gud. Vi må holde oss til Herren. Den som holder seg til Herren, er en Ånd med ham. Det er en hemmelighet. V. 10 Synden må holdes nede, den må dødes. Legeme er dødt på grunn av synd, men samtidig skal legeme brukes til å tjene Gud. Når Kristus bor i oss, da har ikke lystene og begjæringene makt – de skal holdes i døden. Det som jeg har gitt i døden, det skal holdes i døden. Det er pga synden at vi ikke kan slippe legeme løs, men ånden (min ånd, den gjenfødte ånd). Vi har fått Guds Ånd plantet inn i vår ånd. Livet må komme fram. Vi kan ikke være fylt med et herlig liv uten at det kommer fram. Det ville jo være meningsløs. Derfor må vi be Gud om å fylle oss med mektig lyst til det gode.

Mange gode vitnesbyrd og sanger fulgte:

Den fattige enken som bare ga en mynt, hun ga mer enn alle andre for hun ga av sin fattigdom. Hvor finner vi mynten? Det er de små anledningene i hverdagen. Benytte tiden. Er man syk, så har man kanskje noe tid, hvor man er bedre. Benytt den. Ikke bruk unnskyldninger f. eks. at du ikke kan synge. Du kan jo gi av din fattigdom. På denne måten viser man, hva slags trang man har.

Benytt anledningene, når du har dem – med en gang. ”Følg meg.” sa Jesus, og disiplene slapp det de hadde i hendene og fulgte ham. Elsker du penger mer enn Jesus? Elsker du penger mer enn samfunn? Følg Jesus framfor fornuften. Gud vil prøve deg om du stoler på Ham istedenfor fornuften. Gud vil gi deg det du trenger – han skal sørge for deg. Søk først Guds rike og hans rettferdighet. Da skal alt det andre tilfalle deg.

Æresyke ha lett for å styre kroppen. Få bort den, da blir det lettere å styre kroppen. Vi må øve oss i gudsfrykt – øve seg – det er en fin øvelse for å ta knekken på æresyke.

Tenk å kunne bruke legeme i Guds tjeneste. Til og med å bli et lem på Kristi legeme. Alle har fått et legeme. De fleste bruker det mer eller mindre til å tjene synden. Men så er det en liten gruppe som har sagt ja til Jesus og satt seg selv på sidelinjen, når det gjelder å gjøre sin egen vilje. Disse har en plass på Kristi legeme. Det er veldig stort. Mange sliter med selvbilde, de sammenligner seg med andre som er dyktigere og penere. Særlig ungdom. Men å ta imot tilbudet om å bli et lem på Kristi legeme, da trenger man ikke lenger å være populær eller flink. Da har man fått et himmelsk kall og da blir man forlikt med Gud ved Jesus Kristus. Da får man en oppgave. Da er det om å gjøre å bli likedannet med Sønnens bilde. De fleste blir uansett ingen stjerne i verden. Men tenk å bli en stjerne på Guds store himmel. Det er noe annet. Tenk å forstå betydningen av å ta opp sitt kors og fornekte seg selv hver dag. Her kan vi nå fram. Vi må våkne opp for vårt himmelske kall og de muligheter som det byr. Jesus har rakt ut en hånd. Og jeg kan herliggjøre Jesu navn i de forholdene som jeg er satt i.  Det kan hver eneste en av oss gjøre. Når vi blir likedannet med Kristus, da skal vi stråle i all evighet. Jesus var ikke opptatt med noe annet enn å gjøre Guds vilje. Måtte vi også være slike som sier ”Et legeme laget du for meg for å gjøre din vilje”. 

Husmøte på Kolbotn 26.10.2014 - Gud tar seg av enkeltmennesket

E. E.

Jeg priser Gud for han gjør store ting iblant oss. Det har blitt så klart for meg at Gud og Jesus er veldig interessert i enkeltpersonene. Det er en røst i tiden: ”Du er så verdifull!” Dette har to sider – den ene er dårlig: Man føler seg stor og betydningsfull i egne øyne – og det er ikke godt. Men å være verdifull i Guds øyne – det er stort.

Det var ved et menneske at synden og døden kom inn i verden. 1. Kor. 15, 21-22 ”For ettersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske; for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.”  En for en (en ad gangen) enten død i Adam eller levendegjort i Kristus – men alltid en for en. Jeg må svare for meg selv og du for deg selv. Det store og herlige er: Selv om dette ene menneske Adam førte døden inn i verden, så gjenopprettet dette ene menneske Jesus alt sammen igjen – men det skjer enkeltvis. En for en. Ved ett tilfelle fikk Adam en fristelse, og en frukt – en bit – var nok til denne ubeskrivelige ulykke. Et fall, en ulydighet mot Guds bud. De hadde bare fått ett bud, et punkt. Dette ”1-tall” er viktig – en gang er nok. Og motsatt: Jesus var lydig hver gang i 33 år, reiste opp fallet og gjorde det mulig, det som var ødelagt.

Det er en egen mattematikk i himmelen. Jesus fortalte et eksempel om enka som la 1 øre i tempelkisten, mens andre la inn mye mer. Jesus sa at hun hadde gitt mer enn alle, for hun gav alt hun hadde. Dette er Guds mattematikk. Eller lignelsen om fårehyrden: Han hadde 100 får. Et får gikk seg vill. Han forlot de 99 og søkte etter det ene. Salomo hadde mange kvinner som beundret ham, men det var bare ”den ene” som var den rette. En – for et uttrykk! Skal du og jeg være den ene – skal jeg være lydig – hver gang – engang hver gang. Ikke vanskeligere – en gang.

Men en ulydighet var nok for å bringe dette helvede som er nå på jorden. På den andre siden så var en troskap – lydig en gang og hver gang – nok. Jesus som var alltid lydig.

Dette er veldig utfordrende og trøstefullt å tenke på. Dette er for den fattige, den som er langt nede, den som ser seg som den største synder og at Gud har tatt seg av oss. La oss se til at vi blir verdifulle, slik at Gud kan bruke oss. Et ord i rette tid og i rett ånd kan løse et menneske ut i fra stor nød. At jeg er den ene som utfører dette. Ensom kommer vi til verden – og ensom går vi ut av verden. Må Gud kunne bruke oss som redskaper. Ungdom: si ja til dette! Bare et ord, en setning kan gjøre store virkninger.

Hva er de viktigste tall som brukes i datasystemet? Det er 0 og 1. Uten det blir det ingen sifferrekke. Vi kan sammenligne med av og på, ja og nei. Verden har blitt forvandlet i regnemåten – en reform. Jeg har hørt om genforskning – det kan være tallrekker som er flere kilometer lange og så kan det være et tall som gir utslag om noe er galt – i en celle.

Dagen i dag er den eneste dag vi har til rådighet – bare en dag! Det finnes ikke en tanke, ord eller gjerning som ikke er gjort i dag. Denne dagen er så viktig. La oss fremstille oss for Gud i dag for å gjøre hans gjerning på jord.

Lovet og priset være Gud for at vi har en slik mester som bøyd seg ned. Slik den barmhjertige samaritan har bøyd seg over den sårede og stelt ham og betalt for ham. Det var bare den ene av de tre som gikk forbi som bøyde seg ned. De andre gikk bare forbi. Jeg priser Gud at han virker i meg. La oss fremstille oss. Tiden er kort. La oss være et redskap for hans sak.

A.S.

Da jeg var liten gutt og moren min sa at jeg skulle gjøre noe, så spurte jeg ofte: ”Hvorfor det?” Svaret var: ”Fordi jeg har sagt det!” Mange tenker: Hvorfor skulle dette med denne ene frukten ha slike følger? Det er: Fordi Gud har sagt det! Så enkelt er det.

Vi hørte om himmelsk mattematikk og at det bare er 1 tall og 0. 1-tallet er Jesus og nullen er jeg. Men når jeg står bak Jesus, så blir vi 1 og 0, nå er vi 10. Og er den en som er enda mer ydmyk enn meg og stiller seg bak meg, da blir vi 100 – eller 1000 osv. Det bakerste tall gjør det størst, men står det ikke et 1-tall foran, da er det ingenting. Om noen 0 stiller seg foran 1-tallet, da skal det slettes – det har ingen verdi.

S.H.

Vi har bare denne ene dagen – dette ene livet. Dette er veldig avgjørende – at vi ikke glemmer oss bort, men utnytter anledningene. Ikke sove - for det kan være at vi bare har denne ene anledning. Vi må ikke sove i timen, i livstimen, ellers lar vi store muligheter gå fra oss.

Det er mange kjente navn i bibelen som ikke sov i timen. Noa ble varslet om flommen. Vi synger i sangen: ”Gud hadde en som holdt seg ren og aldri satte sine ben på syndens brede vei, men hadde frykt i seg. Frykt for å gjøre Gud i mot.” Han aktet på dette ene som Gud sa – og satte i gang i hellig frykt. Til redning for hans hus og mange dyr. Han gjorde i ett og alt som Gud hadde sagt. Josef var nest yngst i søskenflokken. Brødrene hadde ikke bruk for ham, men Gud hadde det. Josef hadde frykt for synden på avgjørelsens dag. Han holdt seg til det han hadde lært, og Gud kunne bruke ham og utføre hans plan. Han holdt seg nær til Gud også da han ble satt på prøve i Potifars hus. Og da hungersnøden kom var han forberedt og ble til redning for mange, også hans egne. David var en mann etter Guds hjerte og han utrettet mye.

Jesus kom for å sette alt i rette skikk. Han ble født i en krybbe og stall, og tenk hvor mye han fikk utrettet inntil han led døden på korset! Nå lever vi i noen tiår. Det er lett å ha feil fokus. Man verdsetter ting som ikke er av betydning. I dag kom denne sangen for meg: ”Bøy meg, dann meg, så jeg kan ligne deg, Gud.” Når da? En annen gang, når det kunne passe? Nei, i dag når dere hører Guds røst, så forherd ikke deres hjerte! I dag er frelsens dag! I dag kan du høre hans røst!

1 Tess. 5, 1-9 ”Men om tidene og stundene, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere; dere vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten.  Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde unnfly.  Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv;  for dere er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.  6 La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue! De som sover, sover jo om natten, og de som drikker sig drukne, er drukne om natten;  men vi som hører dagen til, la oss være edrue, ikledd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm;  for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, han som døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham. Forman derfor hverandre, og oppbygg den ene den andre, som dere og gjør!” V 15 ”Se til at ingen gjengjelder noen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle!” Enten de har fortjent det eller ikke. V 21 ”men prøv alt, hold fast på det gode.” Alt skjer i dag – i nådens tid mens vi går her nede og er våkne.

Må Gud styrke oss, så vi kan benytte tiden og alt som kommer i vår vei på skolen, arbeidsplassen – som pensjonist, syk eller sprek. I dag er frelsens dag. Vi får det vi trenger for å bli frelst, slik at vi kan gå fra herlighet til herlighet. Jeg priser Gud for evangeliet. La oss gi akt på så stor en frelse. Da blir alt klart i Åndens lys.

T.H.

Gud oppsøker en og en. Han bruker en mann/kvinne. Og det kan det bli mye ut av, at et menneske er trofast. Tenk på Abraham som var trofast i troen på Gud som lovet ham en ætt så mange som stjerner på himmelen. Måtte Gud tale til hver enkel av oss til å gjøre hans gjerninger som han virker i vårt hjerte. Da kan det skje store ting.

”I dag om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter.” -  ”Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!” Anledningene må tas en for en – en om gangen. Det er åndelig stormannsgalskap at man vil gjøre så masse. Vi må være tro i det lille, i det enkle. Luk. 10, 42 ”men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.” Maria hadde valgt en ting – det gode. Alt annet var underordnet.

Det står en beretning i Pred. 9, 14-16 ”Det var en liten by med få folk i; til den kom det en stor konge og kringsatte den og bygget store voller mot den; men det fantes i byen en fattig, vis mann, og han berget den ved sin visdom, og ikke et menneske var kommet denne fattige mann i hu.” En vis mann reddet hele byen. Men ingen husket ham etterpå. Det står i Hebreerbrevet ”Hva er et menneske, at du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, at du akter på ham?” Gud akter på enkeltmenneske. Det er veldig stort. Vi kan sammenligne beretningen med: en fattig mann i ånden – han har visdom – sier ord til frelse – hjelper i nød – bygger opp med disse enkle ord av Gud. Da får man betydning i sin samtid.

Klages. 3, 22-29 ”Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor. Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham. Herren er god mot dem som bier etter ham, mot den sjel som søker ham. Det er godt at en bier i stillhet etter Herrens frelse. Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,  at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham, at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp” Gud handler med enkeltmenneske og vil ha samfunn med det. Vi må søke å pleie samfunnet med Gud. Det er godt å være stille og vente på Hans frelse. Det er godt å bære åket i ungdommen og tie når Gud legger byrder på en. Å være trofast i bønnelivet. Da er jeg og Gud og ingen andre. Søk ikke å være en ener, men å være trofast!

R.J.

Jeg er glad for at det er enkelt liv. En dag om gangen og et forhold om gangen. 1. Tess. 5, 15 ”Se til at ingen gjengjelder noen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle!” Man kan ha en fin lære og si mye fint om Gud. Men dette ene budet, da kommer jeg ned på jorde og får noe å ta vare på. Ja, jeg vi alltid være ivrig og ta vare på alt som godt er mot hverandre og mot alle. Ikke bare avholde meg fra det onde, men alltid ta vare på det gode. Drepe all motstand i meg for at livet i meg blir sant – åpenbart for alle. Jeg vil være trofast i striden – arbeide med ordet – enn mer legge vinn på det som godt er.

T.L.

2. Kor. 11, 2 ”For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet; jeg trolovet dere jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;” Tenk at vi blir formant til det ene nødvendige – troskap mot Herren. Vi dannes en for en. V 3 ”men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også deres tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.” Adam og Eva hadde bare en enkel ting å forholde seg til – og de bommet. Måtte jeg ikke vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus, men vendes til. Må vi bli enfoldige – den rette enfoldighet.

Hebr. 11, 11-12 ”Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som gav løftet; derfor ble det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle.” I Saras tilstand er man et skikkelig null. Må jeg, slik som Abraham og Sara, bli enfoldig i troen. Ikke vis i egne øyne. 1. Mos. 22, 1-2 ” Noen tid deretter satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si deg!” Måtte vi ha dette ”Ja, her er jeg”-sinnelag. Ikke løpe omkring med mange jern i ilden, men svare: Ja, her er jeg. Du så godt der er, når Gud får bukt om begge ender – da må jeg slippe enden. V. 3 ”Så stod Abraham tidlig opp om morgenen og lesste på sitt asen og tok to av sine drenger med seg og Isak, sin sønn; han kløvde ved til brennofferet og ga seg på veien til det sted Gud hadde sagt ham.” Må Gud hjelpe meg at jeg velger stedet som Gud har sagt meg. ”Vokt deg at du ikke ofrer til Gud på et sted du selv har utvalgt deg.” Må vi være et null, slik at Gud kan gi oss verdier Han har utvalgt.

Husmøte på Kolbotn 11. mai 2014 - "om noen elsker meg"

I dag var vi igjen samlet om Guds ord i stua til familie H. Det var et oppbyggelig og ransakende møte med iver og nød. Jeg takker Gud at vi fortsatt kan komme sammen i frihet og fred og dele ordet med hverandre. Må Gud velsigne og styrke alle som leser dette. 

E.  E.

Joh. 14, 23 ”Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.” I mange år har jeg vært mest opptatt av andre delen ”da holder han mitt ord” enn den første ”Om noen elsker meg …”, men det er årsak og følge. Disse som elsker Ham – det har alltid en god følge, aldri noe dårlig. Vi har tenkt for lite på, hvor herlige resultater det bringer om noen elsker ham. ”Da holder han mitt ord”. Blir det forferdelige lidelser og plager da? Nei! Det blir motsatt. Det gjør oss levende, virksomme, opptatt med positive, livgivende ting. Opptatt med å hjelpe, velsigne, leve for andre og ikke for oss selv. Det er den store skaden at menneskene lever for seg selv – egoistiske. Men hvor herlig alt blir – ja riktig morosamt – når man har noe å leve for. Det er ikke tungt og lidelsesfullt, når man elsker ham. Lidelser og vanskeligheter kommer, når vi ikke elsker ham. Hele verden er et eksempel. Overalt og på alle måter er det lidelser og vanskeligheter. Godt at vi kan snu kaka og ha en oppløftende innstilling og tilværelse.

”Om noen elsker meg” – hør dere unge! Det er ingen fordel å leve seg selv, men om vi elsker ham, da sørger han for oss og vårt velvære. Snu på det! Leve for ham er løsningen for livet – det å elske ham av hele hjerte. ”Om noen elsker meg” – hva kommer da? Da blir fremtiden lys og herlig. Det blir prøvelser, men vi kan bære dem på en helt annen måte. Ungdom! Søk Gud om å få visdom, så dere kan se det som bringer liv, glede og helse.

S. H.

Ja, det er viktige ord: ”Om noen elsker meg” Jesus sier ikke slik: ”Alle dere som elsker meg …” Nei, han stiller spørsmålet ”Om noen elsker meg”. Slik også i våre dager – de som elsker Jesus, de holder hans ord, og de skal komme til ham og ta bolig hos ham. Vi sang i sangen (HV 68): ”Hvor, hvor, hvor finnes de? Hvor, hvor er de å se? De som av hjertet elsker Gud. Og som lyder hans bud.” De sitter ved Jesu føtter i livets strid, både når det er rolig og i stormen. De som elsker Jesus legger vekt på noe annet enn de andre. Matt. 10, 37 ”Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mere enn meg, er meg ikke verd,” Man skulle tro at når man elsker sine egne, så er det bra. Men det er så mye egoisme i dag – det er selve problemet. Foreldrene er egoistiske og barna lider. V 38-39 ”og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.” Det er ikke søtsuppe og menneskelig snakk, men sann hjelp til de han taler til. Sann hjelp, slik at de kan bli forløste. Det er mye mer enn lover og bokstaver – de som følger ham skulle få samfunn med ham og bli frelst. Det er lett å be ”kjære Jesus”, når vi er i nød, men når vi i sannhet elsker ham må vi fornekte seg selv og ta opp vårt kors og så følge ham. Slike søker Jesus etter – de som vil gå i hans fotspor, de som legger sitt eget til side (det som hører meg til). Det store ”jeget” kan ikke følge Jesus. ”Ingen kan bli min disippel uten at han oppgir alt.” ”Ingen kan bli min disippel uten at han legger av det ene og det andre!” Det høres hardt ut i menneskelig tankegang, men her ligger det forløsning. Å bli fridd ut fra synd og menneskelig tankegang. V 39 ”Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.” En kolossal herlighet og mulighet. Den som holder ut inntil enden, skal bli frelst. Å elske Jesus er en smal vei, men den fører til selve livet. Ut ifra synden og å leve selv. Vi kan bli fri i fra krangling, søke fordeler og tenke på seg selv. Vi kan få et helt nytt liv – et liv i Jesu sinnelag. Hans nåde er ny hver morgen, og vi kan ha han med som følgesvenn.

Tenk så mange unge kommer i dårlig selskap og opplever så mye trist. Men å komme til Jesus, da er det så mye godt for hver eneste en. Jeg er så takknemlig for den store nåde som har kommet over meg at jeg får høre slike ord om å elske Jesus og velge bort alt som hindrer. 1. Kor. 2, 9-10 ”men, som skrevet er: Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham.  Men oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud;” Vårt øye, forstand og hjerte har ikke noe oppkom som kan forklare hva Gud har beredt for dem som elsker ham. Gud har beredt noe ufattelig, overnaturlig herlig for de som elsker ham. Bare det å begynne på denne vei er en herlighet, men vi kan ikke begripe hva Gud har beredt for oss siden. La oss ta tak i troen og ikke gjøre kjødets og tankenes vilje, men følge i Jesu fotspor som aldri blir visket ut. Han åpenbarer seg for dem som søker ham av hele hjerte. Også i dag kan vi finne fotsporene, bare vi kommer til ham. Og han vil gi oss sann oppreisning og setter våre føtter på klippen.

T. O.

Jeg er takknemlig for ordet om å elske Jesus.  ”Elsker du meg?” Det er et spørsmål som alle burde svare klart og tydelig ”Ja!” Og så holde hans bud som følge av brennende kjærlighet. Gå til Ham for å få hjelp – ikke til mennesker. ”Kjærlighetskilden” som kom til jorden – ham elsker vi og det blir naturlig å søke hjelp hos ham. Tit. 2,2 ”at gamle menn skal være edrue, verdige, sindige, sunde i troen, i kjærligheten, i tålmodet;” – sunne i troen og sunne i kjærligheten til Kristus. Mange roper høyt i dag om kjærlighet til Kristus og gjør veldig mye godt i menneskelig kjærlighet. Men når vi er sunne i kjærligheten til Gud, da virker den i oss, selv om vi ofte kommer til kort og det butter i mot i livet. Jesu kjærlighet er uransakelig.

Fil. 1, 9 ”Og dette ber jeg om at deres kjærlighet må bli ennå rikere og rikere på kunnskap og all innsikt.” Kjærligheten må bli rikere på innsikt. I de forholdene vi står i kan vi lett komme til kort og mangle visdom og innsikt om hvordan vi skal gjøre det fullkommen. Da må vi be om det. V. 9-11 ”Og dette ber jeg om at deres kjærlighet ennu må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all innsikt, forat dere må kunne dømme om de forskjellige ting, så dere kan være rene og uten anstøt til Kristi dag,  fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov.” Det er vårt mål å stå ren og uten plett en dag. Da trenger vi mer av Guds kjærlighet og innsikt. Innsikt over hvordan Jesus utlevde Guds kjærlighet på jorden.  ”Bli i min kjærlighet!” – Den eneste og reneste kjærlighet. Hvordan levde Jesus? Hans kjærlighet hadde mange forskjellige utslag, f. eks. brukte han ordet ”vik bak meg, Satan”. Tenk å si noe slikt til sin beste venn som bare ville gjøre godt! Men Jesus sto i kjærlighetsforhold til sin far! Også vi må si slikt til all synd: ”Vik bak meg, Satan!” Ellers holder vi ikke Guds ord og kan ikke bo i hans boliger. Jesus levde i et helt nært og tett kjærlighetsforhold til sin far, og derfor helbredet han også på en sabbat osv. Menneskene lå på hans hjerte. Han ville redde dem, men da måtte han leve i et intimt kjærlighetsforhold til Faderen.

Også i våre liv: Har vi ikke et intimt kjærlighetsforhold til Jesus, da kan vi lett falle ut og vise våre medmennesker en feil vei. Jeg må få mer av kjærlighet, innsikt, visdom – sammen med dem jeg elsker så høyt – da blir det samfunn. Man vokser fra hverandre i ekteskapet, når man går sin egen vei og ikke samarbeider. Slik også i det åndelige liv – bare visdom fra Jesus Kristus hjelper. Måtte han tale til våre hjerter, slik at vi får gå i dybden av Kristi kjærlighet. Når vi elsker Jesus, da oppfyller vi Guds ord. Elsker jeg ham i sannhet, da holder jeg hans ord. Ingen som er skikkelig forelsket sier at det er vanskelig å gjøre noe som partneren ønsker. Det er herlig å høre hans råd og vink – det løfter opp i livet i vanskelige forhold. Jesus er løsningen, når Han slipper til!

T. H.

Det er godt å høre om å elske Jesus i ånd og sannhet. Men kjærligheten begynner alltid hos ham – der begynte den engang og det er denne kjærlighet som gjør at vi kan leve i gjenkjærlighet til ham.  ”Dere som elsker Herren – hat det onde” Salme 97, 10. Å elske Jesus medfører noe mer - det medfører å hate det onde. Å elske renhet og hate urenhet. Slik med alle dydene – og hat mot det motsatte av Jesu vesen og livets Ånds lover. Det er lettvint å si ”Jeg elsker Jesus” uten å bevise at jeg hater det onde. Hebr. 1, 9 ”du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.” Kjærligheten er en enorm kraft, men hat er også en enorm kraft. Når jeg har denne kjærligheten i hjertet og hatet mot alt ondt, da har jeg de krefter jeg trenger til fremdriften i livet. ”Om noen elsker meg, da holder han mitt ord.” Vi skjønner ikke så mye i begynnelsen, men det begynner med en varm kjærlighet i hjertet – det er første skritt. Betingelsen for kjærlighet er på plass: Jeg vil behage Jesus.  Men hvordan tekkes ham?  Da kommer behov for bønn og den hellige Ånd i mitt liv, han som lærer oss hvordan Jesus levde. Så langt vi forstår søker vi å leve ut Jesu ord – forløsende ord om hans rikes hemmeligheter. Vi må ha målet i fokus. Har vi målet for øye, da søker vi å gjøre det Jesus har sagt og å ha kjærligheten i hjertet.

2. Kor. 5, 14 ”For Kristi kjærlighet tvinger oss” Tvinger oss mot målet. Vi har valgt å være Kristi trell, og da passer ordet ”tvinger”. V 15 ”i det vi har oppgjort dette med oss selv at én er død for alle, derfor er de alle død; og han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som er død og oppstanden for dem.” Det står ikke her ”leve for de andre”, nei det står ”leve for ham som er død og oppstanden”! Rekkefølgebetingelsen! Men hele tiden er det målstyrt. Og målet er himmelen, og vi innretter oss etter Jesu liv. Ikke etter regler og bokstaver, men Kristi kjærlighet tvinger oss. Ikke tvang og plikt, men kjærlighet. ”Alt som dere gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet dere takker Gud Fader ved ham!” Kol. 3, 17 ”Tjen den Herre Jesus Kristus”. Da betyr vi noe for hverandre – vi bringer noe av denne velsignelsen til andre og tjener den Herre Jesus Kristus. Han er min herre, mester, høvding og mitt alt. Han vil jeg leve og dø for.

Flere velsignede innlegg fulgte deretter: Lengselen etter å elske Jesus, han som elsket oss først - å fornekte seg selv og ta opp korset, hate egoismen. Må vår gjenkjærlighet tennes og holdes ved like. - ”Hennes mat er å gjøre Guds vilje, hennes lykke for evig består.” - Være opptatt av Jesu ord og holde dem, det er sinnelaget til dem som elsker ham. - ”Kjærlighet avler kjærlighet”. - Uansett hvilke forhold vi kommer i, er hjertet fult av Kristi kjærlighet, da tjener alt til det beste.

Fellesmøte i Moss 30. mars 2014 - Ha det usynlig for øye

T. H. sa noen innledende ord som gjorde inntrykk på meg: Vi har med en Gud å gjøre som kan omskape og gjenopprette. Han kan bruke dårlige materialer og lage noe edelt og godt ut av deg. Uansett hvor elendig vi føler oss, så kan Gud skape noe nytt utav det. For en stor Gud vi har! 

E. E.

2. Kor. 4, 18 ”i det vi ikke har det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig.” De som har det slikt – de som har det usynlige for øye – er fredlige mennesker. Det er ikke vanskelig å omgås slike. Men mange gode familier har blitt ødelagt, fordi et av familiemedlemmene har vært mye opptatt med det jordiske, det synlige – jordisk gods. Det blir splittelser pga. interesse for det synlige – som de allikevel snart skal gå bort i fra. Måtte Gud kunne få tak i oss, så vi slutter å ha det synlige for øye – det timelige (det varer bare noen timer), men det usynlige varer i all evighet. Er det noe å satse på? Å få tak i det evige? Ja! Det synlige er et bedrag. Men det evige – godhet, vennlighet, fordraglighet, kjærlighet, omsorg osv. vokser for de som har det usynlige for øye. Det tiltar, blir mer og herligere og herligere for familien og etterslekten og for omgivelsen. Det usynlige er det veldig lite snakk om, bråk om i denne verden. V 16 ”Derfor taper vi ikke motet, men om og vårt utvortes menneske går til grunne, så fornyes dog det innvortes dag for dag.” Er det slik med oss? Fornyes dag for dag? Når det skjer noe dag for dag og det har gått en tid, da blir det noe ut av det. Det er lett å tape motet, når legemet går til grunne (blir brudd ned), når vi begynner å høre dårlig, se dårlig. Det blir mange prøvelser, men vi taper ikke motet, fordi vi har det usynlige for øye og fornyes dag for dag. Det er en vedvarende prosess i det indre menneske som er evig. Da taper man ikke motet! Vårt utvortes menneske som går til grunne og som det blir slutt på en dag – det må ha mat og vann (føde) for å kunne leve. Hva med det indre menneske? Det må også fornyes og næres akkurat som det utvortes menneske. Det må hver dag næres med Livets ord og levende vann for å kunne fornyes dag for dag. Paulus skriver til Timoteus ”idet du nærer deg med troens og den gode lærdoms ord”. Det står også om å ta del i onde ånders bord og Herrens bord. Det går ikke an å ta del i begge deler. Vi må velge. Det er rikelig med margfulle retter i Guds ord. Vi trenger ikke noe kosttilskudd. Når vi har det usynlige for øye, da søker vi etter næring. Da har vi næringsvett. Kroppen klarer seg med nødvendig mat og drikke, men hvordan er det med vårt indre menneske? Nærer vi oss da også med troens og den gode lærdoms ord?  Leser du? Fyller du deg med Guds ord, slik at det indre menneske fornyes? Tar vi ikke til oss næring, så dør vi. Ta til deg næring fra Herrens bord – ikke fra onde ånders bord! Det er uendelig med ondt ved de onde ånders bord! Og det er masse av det i dag! Både i reklame og internett osv. Dårlig næring for det indre liv. Derfor er min formaning: Søk å få mye næring for ditt indre menneske. Søk samfunn med Faderen og Sønnen og hold deg unna de onde ånders bord! La det bli en gjenopprettelse (fornyelse) av det som har ligget nede. Gud kan gjenopprette. En god forståelse kan gjenopprettes. Ha næringsvett i ditt skjulte liv. Jesus sier: ”Jeg er livsens brød; den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri noensinne tørste.”

S. H.

Det var en god påminnelse: Ikke ha det synlige for øye, men det usynlige. Vi som bekjenner Jesus som Herre og har ham som forbillede og følger etter ham, vi må alltid ha det usynlige for øye. Paulus gjør det veldig klart: det er kun det usynlige som betyr noe. Det synlige – verden osv. er kun et bedrag. Den dagen vi går ut av livet kan vi ikke ta med oss noe (materielle ting og fordeler osv.) Det er mye bedre å lide i fristelser og prøvelser, idet jeg har det usynlige for øye. 2. Kor. 5,1 ”For vi vet at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.” Hvem er det som har det slikt? Det er de som bygger med gull, sølv og edle materialer. De har en bygning av Gud, det er evige verdier. Stormer kan komme, men man har et godt fundament. Et hus som er solid bygget på fjell, står når det kommer stormer. Den rike unge mannen ville følge Jesus, men hva ville Jesus lære ham? Han ba ham om å selge alt han eier og gi det til de fattige. Dette var en lekse mot å sette sin tillit til det synlige. Det står at Jesus hadde ham kjær. Han var en prektig ung mann, men han gikk bedrøvet bort. Slik er det også i dag med mange ungdommer. De vil ikke gi alt til Jesus. Alt som er dypt forankret i hjertet – gi det til de fattige og følg så Jesus. Ikke som den rike unge mannen som gikk bedrøvet bort!

Når vi virkelig elsker Jesus, da har vi ikke det synlige for øye. Når det er en konflikt, trenger vi ikke å ha rett, når vi har det usynlige for øye. Må vi ha vår adresse i den usynlige verden, midt i at vi lever i denne verden. Tenk å hvile ved Jesu føtter, når det gjelder det ytre. Man vil så gjerne være noe spesielt, og da kommet lett forfengelighet inn i bilde. Det er så mye uro med det ytre, man er misfornøyd med sitt utseende og prøver å fikse det på forskjellige måter. Men tenk – å elske Jesus istedenfor sitt ytre. Da har man det usynlige for øye – det som varer evig! 1. Peter 1, 3-5 ”Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,  til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for dere,  dere som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.” Her står vi nå, uansett hvilke forhold vi er i og gleder oss over frelsen og en arv som er gjemt i himlene for oss. Det holder oss oppe. Mens vi lever investerer vi i den kommende verden. Tenk hvor mye bekymring har det naturlige menneske – fine klær, sminke osv., men vi som har kommet til troen, går inn til hvilen (også i det ytre). Vi hviler ved Jesu føtter. Det er veien i Jesu fotspor. Gud har tilrettelagt en vei i fornedrelsen, men der er det også opphøyelse allerede her. La oss ta hellige beslutninger, slik at vi ikke lever i sus og dus i verden, men lever det nye liv.

T. H.

Jeg takker Jesus Kristus for at det er noe mer å leve for – ikke bare strev og jag etter vinning. La oss be om å få hjertets opplyste øyne, så vi kan se at det er et bedrag. Vi er bestemt for å leve sammen med Jesus og de hellige. Vi må ikke grave oss ned i alt som blir borte! La oss be om å se klart!

Jes. 44, 20 ”Den som holder seg til det som bare er aske, ham har et dåret hjerte ført vill, og han redder ikke sin sjel og sier ikke: Er det ikke løgn det jeg har i min høyre hånd?” Er det så verdifullt det vi har i vår høyre hånd? Vi har lett få å knytte oss til det som er forgjengelig. Nære oss av aske! 2. Pet. 3,6  ”og derved gikk den verden som da var, under i vannflommen.” En gang gikk alt under ved vann, men det kommer en dag, da verden går under ved ild. Hva blir igjen da? Aske! Problemet er at man ikke ser det slikt. Man tror at man ikke klarer seg uten det, men husk: det er aske! Men vi skal nære oss med Guds ord. Det er ironisk at man lett kan skylde på at andre gjør det slikt! Men jeg må bryte opp og innse at jeg har et bedratt hjerte og bruker kreftene mine på feil måte. Man kan tenke slikt at det bare gjelder grove ting, men det kan være i de fine ting! ”Er det ikke løgn jeg har i min høyre hånd?” Løgn – aske – det er ironisk! Mefibosjet var en sønn av Jonathan. Han kunne ikke gå, da han falt ut av hendene til sin barnepike mens de flyktet og ble han skadet for livet. Han var avhengig av andre. David hadde hjertet for ham og ville forbarme seg over ham. Han ba ham om å bo hos seg og spise ved kongens bord hver eneste dag. Det er et bilde på oss: Vi var så forkjært og ødelagt, men Jesus har gjenopprettet og kalt oss og plassert oss ved sitt bord. Det er mange i dag som vil ha oss – men jeg må si: ”Det er ikke mitt bord! Jeg vil bare sitte ved Herrens bord og bli velsignet og få del i liv som forberedelse seg for evigheten. Og bli mer og mer grepet av Jesus. Ønsker å ta til meg margfulle gode retter, slik at det indre menneske kan vokse seg sterkt.” Søk Guds rike først og hans rettferdighet. Maria hadde valgt det rette. Vi må også velge det og det skjer store ting for tid og evighet.

E. L.

Vi sang: To veier ligger for deg og en må du gå! Og slik er det: Den ene fører til livet og den andre går til fortapelsen. Matt. 7, 13 ”Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.” La oss være av de få som finner den trange port. Det er en smal kronglete sti, men den fører til livet. Vi må konsentrere oss om det usynlige, ellers får Gud ikke komme til, fordi vi er så opptatte. Satan stjeler tankene våre, når vi er opptatt med det synlige. La oss ta tid til å ha samfunn med Jesus. Vi må hate vårt eget liv. Forlystelser = den brede vei. Vi må hate disse lyster og begjæringer. Det fører til evig liv. Fil. 3, 17 ”Bli også dere mine etterfølgere, brødre, og akt på dem som vandrer således som dere har oss til forbillede!” Hvordan lever vi, når vi har Jesus som forbillede? Tenk så godt det er å snakke med mennesker som er opptatt av Guds ord og lever det, istedenfor bare jordisk snakk. V. 18-21 ”For mange vandrer, som jeg ofte har sagt dere og nå endog med tårer sier er fiender av Kristi kors, hvis ende er fortapelse, hvis gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting. For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, etter den kraft hvormed han og kan underlegge sig alle ting.” Tenk, en dag skal vårt legemet forvandles i et herlighets-legemet. Når vi bygger på det som hører evigheten til. Har du vært med på å bygge Guds rike på jorden? Skal du være med, når Jesus kommer? Da må du putte hvetekornet i jorden, så det dør. Og da bærer det frukt: 30 – 60 – 100 fold. Da blir det liv!

T. L.

Profeten i det gamle testamente talte om ”Folkeslag gjør seg møye for intet” og ”Folkeslag arbeider seg trette for ilden”. En dag kommer ilden og tar alt. Jeg takker Gud for at øynene mine er vendt mot det himmelske. Kammertonen er stemt mot det himmelske.

Gud er ikke bare skaperen – han er også gjenskaperen. Gjenskapt – omskapt – vi trenger troens øyne. Joh. 4, 13-14 ”Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.” Tenk at Jesus har hjelp å gi for hvem det måtte være, spesielt de svakeste og foraktede. Omskaperen kan gi oss ny tørst etter de evige varige verdier. På en måte blir vi selvforsynt, men på den andre måten har vi brukt for Ham som er selve kilden. Godt å høre at det er liv og kamp. 2. Kong. 6, 15-17 ” Og da den Guds manns tjener tidlig om morgenen gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Da sa hans dreng til ham: Å, min herre, hva skal vi gjøre? 16 Han svarte: Vær ikke redd! De som er med oss, er flere enn de som er med dem.  Og Elisa bad og sa: Herre! Opplat hans øyne, så han kan se! Og Herren opplot drengens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av gloende hester og vogner rundt omkring Elisa.” Det er ikke farlig å ha følelser om vi bare retter oss mot Ham som er skaperen.  

R-E. L.

Takk for det vi har fått høre og at det fortsatt er nådetid. Gud har satt velsignelsen der han vil at den skal være. Vi hørte i sangen: ”Stå opp – blir lys” og ”Ute er det kaldt og mørkt – inne er det varmt og godt.” Tenk at vi kan stå i denne velsignelse, og så ender det i Jerusalem – hjemme i himmelen.  Rom. 11, 17-22 ”Om nå allikevel noen av grenene ble avbrutt, og du som var en vill oljekvist, ble innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme, da ros deg ikke mot grenene! men hvis du roser deg, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg. Du vil da si: Grenene ble avbrutt forat jeg skulde bli innpodet. Vel! ved sin vantro ble de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt! for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare deg. Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over deg er Guds godhet, såfremt du holder deg til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.”  Det alvorlige spørsmål er om jeg holder meg til Guds godhet – da kan jeg være trygg. Flere enn meg har fått kjenne Guds strenghet, når de var ulydige. Jeg opplevde som gutt at en av mine brødre svarte min mor på en hard måte og smalt med døra. Det gjorde veldig inntrykk på meg, da jeg så tårene i øynene til min mor. Slik også med Guds faderhjerte: Han som gir oss alt vi trenger til liv og gudsfrykt – hvordan kunne jeg da være hard og avvisende. Paulus aktet alt for skarn, for at han kunne vinne Kristus. Det står om å være hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Og da blir vi overøst med velsignelse som med en varm dusj, når det er kaldt utenfor. Herrens velsignelse blir utøst over oss. ”og prøv meg på denne måte, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for dere og utøse velsignelser over dere i rikelig mål!” Mal. 3,10. Ungdom, barn – ikke gå utenfor velsignelsen (dusjen). Og Gud er ikke sen om du vender om. Husk den fortapte sønn: Han hadde ødslet bort alt, men hvilken velsignelse han fikk, da han vendt om og husket faren sin. Han visste, hvor velsignelsen var. Og faren kom ham i møte og tok i mot ham.

Husmøte på Konnerud 16. mars 2014

Det er en stor velsignelse å få lov til å samles i ro og fred og bli oppbygget i troen. Det er som det står i sangstrofen:
"O, vi lenges til hverandre, ja vårt hjerte gleder seg. Intet annet samfunn vi oss ønsker her.
For når kjødet er på korset, og når Kristi ånd får råde, - hvilken kjærlighet og enhet det da er!"

T. H.

Salme 92, 13 ”Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.” Jeg har hørt om at sedertrærne fra Libanon har dype og kraftige røtter som går langt ned i jorden – det samme også med palmen. De kan bli riktig gamle. Men når det kommer nye sedertrær, da følger deres røtter etter de sterke røttene fra de gamle sedertrærne. Slik er det også med oss: Vi drar nytte av de som er gått foran oss, de er våre forbilleder, de har mat å gi, og akkurat som røttene til de unge trær følger røttene til de gamle trær dypt ned, slik følger vi etter til det samme livet, veksten, erfaringene. Dette gir ydmykhet – man har fått det av andre. ”Den rettferdige spirer som palmen.” Palmen er et kraftig tre som ofte står plantet i utkant av ørkenen. Det kan stå alene og klare seg. Men den trives også i en palmelund. Dette lærer oss: Noe skal vokse opp og noe skal vokse ned! En rest av Juda skal skyte dype røtter nedentil og bære frukt oventil. Dette er et bilde på vårt liv – bære frukt og vokse. Vi henter næring i det himmelske – feste røttene i det himmelske, eller nede i jorden – et skjult liv som ikke sees av andre. En palme kan bli 60 – 70 m høy og har en høy stamme og en krone. For at palmen kan klare å bære mye frukt, så legges det en tung stein på kronen for at grenene skal bøye seg ned og treet kan vokse videre og få nye skudd. Det er livets trengsler som Gud legger i vår vei, slik at vi kan bære frukt. Vi trenger en tung stein, noe som holder oss nede. Takk Gud for det. Da blir du dannet - sundt og godt. Om et tre ikke blir beskåret, blir det villskudd. V 14 ”De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.”  Plantet i Herrens hus – det er en stor nåde,  man er under behandling, omsorg og nåde. Han vil gjøre mest mulig ut av denne palmen. V 15 ”Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne.”  Men hvis ikke disse trær får en god utvikling fra de er unge, da vokser de vilt og bringer ikke mye frukt. Vi skal bære frukt fra ung av, men tenk, så herlig: nye skudd i alderdommen!  V 16 ”for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.”  V 11 ”Og du opphøyer mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.” Bare i den Hellige Ånd kan vi være det – når han leder oss, og vi har livet i Ånden. Friskhet i Ånden – vi henter det i det skjulte, men det blir synlig i det åpenbare.

I ørkenen er det ikke gode betingelser for palmen, men fordyper man seg i ordet og henter trøst i Kristus og nærer seg av Guds ord, da blir det vekst. Men hvordan går det med den ugudelige? V 8 ”Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.” Gresset har ikke dype røtter, det svies lett av. De har ikke hold.  De rettferdiges rot rokkes ikke. Når storm kommer over livet, faller ofte treet. Røttene har tørket ut – råtnet på rot! Når de ikke er solid forankret, kan et kraftig vindkast legge ned et tre. Det lønner seg å bli solide, at roten ikke rokkes – treet kan nok svaie litt, men blir stående i stormen. Slik er de gudfryktige. De blir stående, noen ganger helt alene. De har et grunnfestet sinn  - et sinn som er festet til klippen – Kristus. De har trostanker i hjertet og ser en lys fremtid. De får en god og sunn utvikling.

Gud ser alltid etter frukt. Og bærer vi god frukt kan andre bli velsignet. De kan plukke fruktene fra oss. Det er et fruktbart liv som blir stående, når alt annet faller. La oss fordype oss i Gud, i hans visdom, kjærlighet og allmakt. Tenk på all den rikdom han har for oss! For en motsetning til et verdslig, tomt liv!

E. E.

Ja, dette var nyttige ting vi hørte, gode råd som gir løsninger i livet. Vi har vært gjennom turbulente, prøvsomme år i de siste 2 tiår. Men det har vært lærerike tider – tider da vi måtte trenge oss inn på Gud og ikke søke å få ære av mennesker.  Men bare av Gud. Vi måtte trenge oss inn på Gud og søke næring for å holde oss i livet. Asbjørn Aavik, en kjent kinamisjonær, har fortalt følgende historie: Han var kommet i en stor bygning – det drivhus – med betonggulv. Midt i huset vokste det opp et vintre og spredte sine grener rundt om i hele bygningen – fulle av druer. Han kunne ikke begripe, hvordan vintreet kunne vokse ut av betonggulvet. Men gartneren viste ham hemmeligheten: Nedenfor bygningen i en dal rant en bekk og røttene gikk helt ned til bekken. De hadde funnet den lange veien helt ned til dalen og får sin næring derfra. Dette er et veldig godt bilde. Det har med sugekraften å gjøre. Røttene har forskjellige evne til å suge. Det er lærerikt. Tenk på en bjørk – det er helt utrolig, hvor mange liter vann den kan suge opp i løpet av en sommerdag. Ufattelig. Også kraften i grenene som suger det opp, slik at det kan bli blader og frukt. Det har med liv å gjøre – med næringsvett. Har vi dette næringsvettet - i vanskelige omgivelser å suge næring i våre åndelige liv – da vokser det og gror og bærer frukt! Det som blir sådd i den gode jord, det bærer frukt – 30 - 60 – 100 fold.  Selv 30 fold er en meget stor avling. Tenk deg 30 poteter av en settepotet.

1.Kor. 5, 6-8 ”Det er ikke smukt det som I roser dere av. Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?  Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, likesom dere er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.  La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!” Jeg nevnte at vi har gått i gjennom vanskelig tider, og da er det viktig at det ikke er den gamle surdeigen som vil komme i oss. Nei, den må renses bort. Det må bli en ny deig, ellers blir vi aldri ferdig. Men nå må vi holde høytid med en ny deig. Et samfunn, hvor vi trives og elsker hverandre og den nye surdeigen får utbrede seg. Ferdig med det gamle! ”Hva ser du, Jeremias?”  spurte Gud. ”Jeg ser en stav av det våkne tre.” Da visste han at nå blir det liv. Kan vi se det i denne tid? At det spirer noe nytt? Jeg har et ønske til oss alle: Når dette nye kommer frem, har vi da blitt kvitt den gamle surdeig? Har det blitt en ny deig? Ikke noe nedbrytende – ondskapens surdeig. For ellers er vi ikke i stand til å hjelpe menneskene som er fortvilet, kuet under maktmennesker. Skal vi være i stand til å hjelpe dem og gi dem håp, må den gamle surdeig være renset ut. Vi må ikke lenger huske på gamle ting.

Kan vi tro at to tiår vandring med Gud har gitt nytt liv? Fått håp ut av trelldommen? Er vi rede og har lagt bak oss den gamle surdeigen og blitt en ny deig? Og ser håp, der det er mørkt? Ser muligheter til å være menneskene til hjelp? Jeg tror at vi står foran en tid, hvor menneskene er trett av maktmenneskenes tyranneri.  Hvor skal de gå hen? Vi har alle tatt feil – mange ganger. Er vi beredt til å hjelpe dem som har tatt feil? Har vi tatt imot så mye næring at vi har håp, glede og åpne armer til å ta imot dem? Sette en strek over det som har vært? At vi igjen kan synge sangen: En ny tid går over vårt land! Å du – om vi kunne være mettede med godhet, kjærlighet og varme, og knytte bånd og skape liv og høytid omkring oss. Må Gud velsigne oss. Gud kan gjøre store ting, bare vi slipper ham til. Ta til deg næring, din vei kan bli lang. Ja, la oss ta til oss føde – der vi er plassert. Det er så rikelig, vi må bare gå ned. La oss innstille oss å synge Guds og lammets sang! Vær beredt!

R. J.

Vi hørte om å vokse. Hva er det et frø møter, når det skal vokse? Det er motstand! Først fra meg selv. Men når det gamle menneske er avlagt, da er det motstand som kommer fra andre steder.  Ef. 4, 12-15 ”forat de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,”  Kristus er vårt hode, og det som hindrer er løgn – løgnens surdeig. V 25 ”Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste, fordi vi er hverandres lemmer!”  Matt. 28, 18-20 ”Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!” Det vi skal vokse opp til er alt det som Jesus har talt. Da blir vi et vakkert tre og et lys i verden som skinner og varmer. Men det henger sammen med å vokse opp til Jesus. Når vi arbeider med alt det Jesus har befalt, så er ikke det nok, for vi skal også ta oss av hverandre og lære dem å holde alt det Jesus har befalt. Det er ikke noe Jesus formante til som ikke skal holdes – og det må jeg lære av de andre. Da blir det varmt og godt – høytid! Når det er rent – når det gamle menneske er avlagt – da kan jeg lære å holde alt Jesus har befalt og lære det andre også. ”Se jeg er med dere!” Da er Jesus med oss! Det er det største! ”Det er kun en ulykke – og det er å ha Gud i mot seg. Og det er kun en lykke – og det er når Jesus er med oss!” Dette hørte vi ofte fra E. Solberg. Her har vi oppskriften. Det er mange som vil vinne mennesker og få dem til å bli døpt. Men deretter er alt liksom ferdig. Men da er ikke Jesus med, for han er med dem som lærer å holde alt som han har befalt. Fantastisk! Jesus er med oss, og da vil vi skinne for alle dem som elsker Jesus og er opptatt av gudsfrykt, rettferdighet, renhet , osv. Da er vi en duft til liv for dem. Men for de andre er vi den duft til død. De som er lei synd og maktmennesker skal kjenne denne gode duften. Jeg vil være med å lære andre alt det Jesus har befalt. Det er et stort lerret og skarpt som lut. Takk for all oppmuntring og at jeg får sitte her.

S. H.

Det er veldig viktig med et rotliv. Det er helt avgjørende, hvor vi har våre røtter. Et tre kan omplantes og få plantet røttene et annet sted. Dette skjer, når vi omvender oss. Vi må plassere oss der, hvor næringen er. Det treet E. E.  talte om, hadde sans for å finne næring langt borte. Slik også med oss: har vi denne sansen, kan vi plasseres på øde, tørre steder, men røttene vil søke nedover. Når vi har sans for det som hører Kristus til, da kan treet stå utsatt til. Men når uværet kommer, blir vi stående. Det er veldig herlig, når vi kan få så sterk kontakt med Jesus at vi ikke faller om kull i prøvelsens stund. Det er kollosalt  viktig at vi har et rotliv – at røttene går i dybden og i forskjellige retninger – da kan også vinden blåse fra forskjellige retninger og treet blir allikevel stående. Da ser Gud også at vi elsker ham.

Jes. 48, 17-18 ”Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg å gjøre det som er deg til gagn, som fører deg på den vei du skal gå. Gid du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, og din rettferdighet som havets bølger.” Gud vil så gjerne lære oss det som er velsignet og godt, derfor blir vi plassert akkurat da hvor det passer best. Kanskje er det et betonggulv – ensom og alene – men da er det også et vann som røttene kan gå til, og da finner man fred som havets bølger. Når Gud setter meg et sted, må jeg (rett forstått) ikke gi akt på mennesker og vanskelige forhold, men bare stå der trofast og takknemlig  – da blir det vekst. Jes. 55, 11 ”således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.” Hadde det ikke vært for røttene, så hadde palmen ligget på bakken etter et kraftig uvær. Og slik skal også Guds ord utfri oss fra egoismen og ikke vende tomt tilbake, men gjøre det som Gud sender det til.

Ja, måtte vi ha sans for himmelens rike og Guds disposisjoner – det er aldri tilfeldig, hvor vi er plassert, hvilke mennesker vi er satt sammen med, hvilke prøvelser og smerter vi går i gjennom – men Guds ord er da og vil lykkelig utføre det som var ment for oss.

T. L.

”Hva har du som du ikke har fått?” Tenk, så takknemlig jeg kan være, for at Han har satt meg på veien, gjort med til ett med seg og brydd seg om meg! Kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Jeg er takknemlig for den kjærlighet Gud har hatt til meg gjennom livet. Den gode oppveksten hos mine besteforeldre og de mange vennene som har velsignet og hjulpet meg. Vært et forbillede for meg – ikke bare de eldste, men den enkelte broder og søster. Hva de har sagt, satt som brodder. Jeg har møtt mange givere. Men tenk at jeg har møtt Ham som er Giveren med stor G! Han er lysenes fader, det er ikke omskiftende skygge hos ham – tenk hva Han har gitt meg! Sal. 71, 17 ”Gud, du har lært meg det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.” Tenk – du er mitt håp fra min ungdom av. Jeg takker Gud for hans nåde. Jeg vil holde meg til kilden – som et ungt fruktbart tre ved kilden. Sal. 1, 1-6 ” Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,  men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt.  Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hva han gjør, skal han ha lykke til.  Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.  Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.  For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.”

I Høysangen står det om brudgommen som var blitt borte for bruden, og hun gikk ut i mørke natt og møtte vekterne og spurte dem etter ham. Jeg vil takke Gud for vekterne, men ingen er som brudgommen. Takk for vekterne – men uendelig takk for brudgommen som er størst av alt. Moses hørte Herrens stemme fra tornebusken – en tornebusk er jo ikke noe herlig sted å bo, men når Herren bor der, da blir det morosamt å leve der! Jeg takker Gud for med- og motgang i livet.  Sal. 73, 17  ”inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og ga akt på deres endelikt” Måtte jeg alltid gå inn i helligdommen og bli der! V 21-25 ” Når mitt hjerte var bittert, og det stakk meg i mine nyrer, da var jeg ufornuftig og forsto intet; som et dyr var jeg imot deg. Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og deretter opptar du mig i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden.” Må det bli lovsang i med- og motgang i ”tornebusktilværelsen”!

T. O.

Takk for det vi har hørt i dag og forløperne vi har hatt, som har båret frukt for Gud. Det er ikke noe nytt vi kan komme med – for fotsporene til Jesus er der. Men vi kan følge forbildene av dem har levd hellige liv og forkynt ordet. Vi kjente Ånden og så og følte deres liv. Livet er menneskenes lys til etterfølgelse. Man kan tale godt, men livet står ikke i samsvar – da får man avsmak. Men de som lever det de forkynner, dem har man lyst å være sammen med. Det er en dragning til slike. Det står om å ha røttene plassert ved kilden slik som Josef. Alltid ved kilden – i Kristus Jesus – som er selve kilden. Han må alltid være min kilde. Jer. 17, 7 ”Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis tillit Herren er.” Måtte jeg la Herren være min tillitt i alle livets forhold. Ikke lenger tillit til meg selv, en forsamling eller noe å ta og føle på – men bare på Herren. Det krever et heloffer – å være helhjertet – ikke å ha kilder her og der, men bare i Herren. Han er god! Gud er god mot oss selv i de vanskeligste forhold. Det er mye trøst, medfølelse, barmhjertelighet og kjærlighetens oppmuntring i Kristus.  V 8  ”Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter sine røtter ut ved en bekk, og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke sørger i tørre år og ikke holder opp å bære frukt.” Jesus er vårt forbilde -  han som aldri levde seg selv til behag. Han vokste opp som en kvist av tørr jord – i tillit til sin far. Slik også med oss – selv om vi har mange feil kan vi komme i tillit til ham, fordi vi er hans barn. Det er alltid rinnende vann og grønne blader, når vi setter vår tillit til Herren. Når vi tenker på daddelpalmen som har fått lagt på seg en tung stein, så kan det virke som et trist syn, men husk, det er Gud som har lagt den der og veid den. Den blir aldri for tung. 1. Kor. 10, 13 ”Dere har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la dere fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så dere kan tåle den.” Ja, Gud er trofast! Det er håpefullt å tenke på dette verset, når du føler at steinen er for tung. Sett din lit til Gud som aldri tillater at du blir fristet over evne. Han har veid steinen. Vær ydmyk og søk nedover – det er løsningen i alle forhold. Og nede – der ligger næringen!

Flere gode oppbyggelige vitnesbyrd fulgte deretter. Det er så velsignet å høre prøvede venners formaninger og takk og pris til Gud. Må Gud velsigne oss alle til å være trofaste i liv og tjeneste.