E. E.
Jeg priser Gud for han gjør store ting iblant oss. Det
har blitt så klart for meg at Gud og Jesus er veldig interessert i
enkeltpersonene. Det er en røst i tiden: ”Du er så verdifull!” Dette har to
sider – den ene er dårlig: Man føler seg stor og betydningsfull i egne øyne –
og det er ikke godt. Men å være verdifull i Guds øyne – det er stort.
Det var ved et menneske at synden og døden kom inn i
verden. 1. Kor. 15, 21-22 ”For ettersom døden er kommet ved et menneske, så er
og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske; for likesom alle dør i Adam,
så skal og alle levendegjøres i Kristus.” En for en (en ad gangen) enten død i Adam
eller levendegjort i Kristus – men alltid en for en. Jeg må svare for meg selv
og du for deg selv. Det store og herlige er: Selv om dette ene menneske Adam
førte døden inn i verden, så gjenopprettet dette ene menneske Jesus alt sammen
igjen – men det skjer enkeltvis. En for en. Ved ett tilfelle fikk Adam en
fristelse, og en frukt – en bit – var nok til denne ubeskrivelige ulykke. Et
fall, en ulydighet mot Guds bud. De hadde bare fått ett bud, et punkt. Dette
”1-tall” er viktig – en gang er nok. Og motsatt: Jesus var lydig hver gang i 33
år, reiste opp fallet og gjorde det mulig, det som var ødelagt.
Det er en egen mattematikk i himmelen. Jesus fortalte et
eksempel om enka som la 1 øre i tempelkisten, mens andre la inn mye mer. Jesus
sa at hun hadde gitt mer enn alle, for hun gav alt hun hadde. Dette er Guds
mattematikk. Eller lignelsen om fårehyrden: Han hadde 100 får. Et får gikk seg
vill. Han forlot de 99 og søkte etter det ene. Salomo hadde mange kvinner som
beundret ham, men det var bare ”den ene” som var den rette. En – for et
uttrykk! Skal du og jeg være den ene – skal jeg være lydig – hver gang – engang
hver gang. Ikke vanskeligere – en gang.
Men en ulydighet var nok for å bringe dette helvede som
er nå på jorden. På den andre siden så var en troskap – lydig en gang og hver
gang – nok. Jesus som var alltid lydig.
Dette er veldig utfordrende og trøstefullt å tenke på.
Dette er for den fattige, den som er langt nede, den som ser seg som den
største synder og at Gud har tatt seg av oss. La oss se til at vi blir
verdifulle, slik at Gud kan bruke oss. Et ord i rette tid og i rett ånd kan
løse et menneske ut i fra stor nød. At jeg er den ene som utfører dette. Ensom
kommer vi til verden – og ensom går vi ut av verden. Må Gud kunne bruke oss som
redskaper. Ungdom: si ja til dette! Bare et ord, en setning kan gjøre store virkninger.
Hva er de viktigste tall som brukes i datasystemet? Det
er 0 og 1. Uten det blir det ingen sifferrekke. Vi kan sammenligne med av og
på, ja og nei. Verden har blitt forvandlet i regnemåten – en reform. Jeg har
hørt om genforskning – det kan være tallrekker som er flere kilometer lange og
så kan det være et tall som gir utslag om noe er galt – i en celle.
Dagen i dag er den eneste dag vi har til rådighet – bare
en dag! Det finnes ikke en tanke, ord eller gjerning som ikke er gjort i dag.
Denne dagen er så viktig. La oss fremstille oss for Gud i dag for å gjøre hans
gjerning på jord.
Lovet og priset være Gud for at vi har en slik mester som
bøyd seg ned. Slik den barmhjertige samaritan har bøyd seg over den sårede og
stelt ham og betalt for ham. Det var bare den ene av de tre som gikk forbi som
bøyde seg ned. De andre gikk bare forbi. Jeg priser Gud at han virker i meg. La
oss fremstille oss. Tiden er kort. La oss være et redskap for hans sak.
A.S.
Da jeg var liten gutt og moren min sa at jeg skulle gjøre
noe, så spurte jeg ofte: ”Hvorfor det?” Svaret var: ”Fordi jeg har sagt det!”
Mange tenker: Hvorfor skulle dette med denne ene frukten ha slike følger? Det
er: Fordi Gud har sagt det! Så enkelt er det.
Vi hørte om himmelsk mattematikk og at det bare er 1 tall
og 0. 1-tallet er Jesus og nullen er jeg. Men når jeg står bak Jesus, så blir
vi 1 og 0, nå er vi 10. Og er den en som er enda mer ydmyk enn meg og stiller
seg bak meg, da blir vi 100 – eller 1000 osv. Det bakerste tall gjør det
størst, men står det ikke et 1-tall foran, da er det ingenting. Om noen 0
stiller seg foran 1-tallet, da skal det slettes – det har ingen verdi.
S.H.
Vi har bare denne ene dagen – dette ene livet. Dette er
veldig avgjørende – at vi ikke glemmer oss bort, men utnytter anledningene.
Ikke sove - for det kan være at vi bare har denne ene anledning. Vi må ikke
sove i timen, i livstimen, ellers lar vi store muligheter gå fra oss.
Det er mange kjente navn i bibelen som ikke sov i timen. Noa ble varslet om flommen. Vi synger i
sangen: ”Gud hadde en som holdt seg ren og aldri satte sine ben på syndens
brede vei, men hadde frykt i seg. Frykt for å gjøre Gud i mot.” Han aktet på
dette ene som Gud sa – og satte i gang i hellig frykt. Til redning for hans hus
og mange dyr. Han gjorde i ett og alt som Gud hadde sagt. Josef var nest yngst i søskenflokken. Brødrene hadde ikke bruk for
ham, men Gud hadde det. Josef hadde frykt for synden på avgjørelsens dag. Han
holdt seg til det han hadde lært, og Gud kunne bruke ham og utføre hans plan.
Han holdt seg nær til Gud også da han ble satt på prøve i Potifars hus. Og da
hungersnøden kom var han forberedt og ble til redning for mange, også hans
egne. David var en mann etter Guds
hjerte og han utrettet mye.
Jesus kom for å sette alt i rette skikk. Han ble født i
en krybbe og stall, og tenk hvor mye han fikk utrettet inntil han led døden på
korset! Nå lever vi i noen tiår. Det er lett å ha feil fokus. Man verdsetter
ting som ikke er av betydning. I dag kom denne sangen for meg: ”Bøy meg, dann
meg, så jeg kan ligne deg, Gud.” Når da? En annen gang, når det kunne passe?
Nei, i dag når dere hører Guds røst, så forherd ikke deres hjerte! I dag er
frelsens dag! I dag kan du høre hans røst!
1 Tess. 5, 1-9 ”Men om tidene og stundene, brødre,
trenger dere ikke til at noen skriver til dere; dere vet jo selv grant at
Herrens dag kommer som en tyv om natten.
Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem,
likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde unnfly. Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen
skulle komme over dere som en tyv; for dere
er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til. 6 La oss derfor ikke sove, som de andre, men
la oss våke og være edrue! De som sover, sover jo om natten, og de som drikker
sig drukne, er drukne om natten; men vi
som hører dagen til, la oss være edrue, ikledd troens og kjærlighetens brynje
og med håpet om frelse som hjelm; for
Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,
han som døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen
med ham. Forman derfor hverandre, og oppbygg den ene den andre, som dere og
gjør!” V 15 ”Se til at ingen gjengjelder noen ondt med ondt, men legg alltid
vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle!” Enten de har fortjent det
eller ikke. V 21 ”men prøv alt, hold fast på det gode.” Alt skjer i dag – i
nådens tid mens vi går her nede og er våkne.
Må Gud styrke oss, så vi kan benytte tiden og alt som
kommer i vår vei på skolen, arbeidsplassen – som pensjonist, syk eller sprek. I dag er frelsens dag. Vi får det vi
trenger for å bli frelst, slik at vi kan gå fra herlighet til herlighet. Jeg
priser Gud for evangeliet. La oss gi akt på så stor en frelse. Da blir alt
klart i Åndens lys.
T.H.
Gud oppsøker en og en. Han bruker en mann/kvinne. Og det
kan det bli mye ut av, at et menneske er trofast. Tenk på Abraham som var
trofast i troen på Gud som lovet ham en ætt så mange som stjerner på himmelen.
Måtte Gud tale til hver enkel av oss til å gjøre hans gjerninger som han virker
i vårt hjerte. Da kan det skje store ting.
”I dag om dere hører hans røst, så forherd ikke deres
hjerter.” - ”Se, nå er den rette tid, nå
er frelsens dag!” Anledningene må tas en for en – en om gangen. Det er åndelig
stormannsgalskap at man vil gjøre så masse. Vi må være tro i det lille, i det
enkle. Luk. 10, 42 ”men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som
ikke skal tas fra henne.” Maria hadde valgt en ting – det gode. Alt annet var
underordnet.
Det står en beretning i Pred. 9, 14-16 ”Det var en liten
by med få folk i; til den kom det en stor konge og kringsatte den og bygget
store voller mot den; men det fantes i byen en fattig, vis mann, og han berget
den ved sin visdom, og ikke et menneske var kommet denne fattige mann i hu.” En
vis mann reddet hele byen. Men ingen husket ham etterpå. Det står i Hebreerbrevet
”Hva er et menneske, at du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, at du
akter på ham?” Gud akter på enkeltmenneske. Det er veldig stort. Vi kan
sammenligne beretningen med: en fattig mann i ånden – han har visdom – sier ord
til frelse – hjelper i nød – bygger opp med disse enkle ord av Gud. Da får man
betydning i sin samtid.
Klages. 3, 22-29 ”Herrens miskunnhet er det at det ikke
er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende. Den er ny hver
morgen, din trofasthet er stor. Herren er min del, sier min sjel; derfor håper
jeg på ham. Herren er god mot dem som bier etter ham, mot den sjel som søker
ham. Det er godt at en bier i stillhet etter Herrens frelse. Det er godt for en
mann at han bærer åk i sin ungdom, at
han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham, at han trykker sin munn i
støvet og sier: Kanskje det ennu er håp” Gud handler med enkeltmenneske og vil
ha samfunn med det. Vi må søke å pleie samfunnet med Gud. Det er godt å være
stille og vente på Hans frelse. Det er godt å bære åket i ungdommen og tie når
Gud legger byrder på en. Å være trofast i bønnelivet. Da er jeg og Gud og ingen
andre. Søk ikke å være en ener, men å være trofast!
R.J.
Jeg er glad for at det er enkelt liv. En dag om gangen og
et forhold om gangen. 1. Tess. 5, 15 ”Se til at ingen gjengjelder noen ondt med
ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle!” Man
kan ha en fin lære og si mye fint om Gud. Men dette ene budet, da kommer jeg
ned på jorde og får noe å ta vare på. Ja, jeg vi alltid være ivrig og ta vare
på alt som godt er mot hverandre og mot alle. Ikke bare avholde meg fra det
onde, men alltid ta vare på det gode. Drepe all motstand i meg for at livet i
meg blir sant – åpenbart for alle. Jeg vil være trofast i striden – arbeide med
ordet – enn mer legge vinn på det som godt er.
T.L.
2. Kor. 11, 2 ”For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet;
jeg trolovet dere jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;”
Tenk at vi blir formant til det ene nødvendige – troskap mot Herren. Vi dannes
en for en. V 3 ”men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list,
således skal også deres tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige
troskap mot Kristus.” Adam og Eva hadde bare en enkel ting å forholde seg til –
og de bommet. Måtte jeg ikke vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus,
men vendes til. Må vi bli enfoldige – den rette enfoldighet.
Hebr. 11, 11-12 ”Ved tro fikk også Sara kraft til å
grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som
gav løftet; derfor ble det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som
himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle.” I
Saras tilstand er man et skikkelig null. Må jeg, slik som Abraham og Sara, bli
enfoldig i troen. Ikke vis i egne øyne. 1. Mos. 22, 1-2 ” Noen tid deretter
satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her
er jeg. Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå
til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal
si deg!” Måtte vi ha dette ”Ja, her er jeg”-sinnelag. Ikke løpe omkring med
mange jern i ilden, men svare: Ja, her er jeg. Du så godt der er, når Gud får
bukt om begge ender – da må jeg slippe enden. V. 3 ”Så stod Abraham tidlig opp
om morgenen og lesste på sitt asen og tok to av sine drenger med seg og Isak,
sin sønn; han kløvde ved til brennofferet og ga seg på veien til det sted Gud
hadde sagt ham.” Må Gud hjelpe meg at jeg velger stedet som Gud har sagt meg. ”Vokt
deg at du ikke ofrer til Gud på et sted du selv har utvalgt deg.” Må vi være et
null, slik at Gud kan gi oss verdier Han har utvalgt.