E.
E.
2.
Kor. 4, 18 ”i det vi ikke har det synlige
for øye, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig.” De
som har det slikt – de som har det usynlige for øye – er fredlige mennesker.
Det er ikke vanskelig å omgås slike. Men mange gode familier har blitt ødelagt,
fordi et av familiemedlemmene har vært mye opptatt med det jordiske, det
synlige – jordisk gods. Det blir splittelser pga. interesse for det synlige –
som de allikevel snart skal gå bort i fra. Måtte Gud kunne få tak i oss, så vi
slutter å ha det synlige for øye – det timelige (det varer bare noen timer),
men det usynlige varer i all evighet. Er det noe å satse på? Å få tak i det
evige? Ja! Det synlige er et bedrag. Men det evige – godhet, vennlighet,
fordraglighet, kjærlighet, omsorg osv. vokser for de som har det usynlige for
øye. Det tiltar, blir mer og herligere og herligere for familien og etterslekten
og for omgivelsen. Det usynlige er det veldig lite snakk om, bråk om i denne
verden. V 16 ”Derfor taper vi ikke motet,
men om og vårt utvortes menneske går til grunne, så fornyes dog det innvortes
dag for dag.” Er det slik med oss? Fornyes dag for dag? Når det skjer noe
dag for dag og det har gått en tid, da blir det noe ut av det. Det er lett å
tape motet, når legemet går til grunne (blir brudd ned), når vi begynner å høre
dårlig, se dårlig. Det blir mange prøvelser, men vi taper ikke motet, fordi vi
har det usynlige for øye og fornyes dag for dag. Det er en vedvarende prosess i
det indre menneske som er evig. Da taper man ikke motet! Vårt utvortes menneske
som går til grunne og som det blir slutt på en dag – det må ha mat og vann
(føde) for å kunne leve. Hva med det indre menneske? Det må også fornyes og
næres akkurat som det utvortes menneske. Det må hver dag næres med Livets ord
og levende vann for å kunne fornyes dag for dag. Paulus skriver til Timoteus ”idet
du nærer deg med troens og den gode lærdoms ord”. Det står også om å ta del i
onde ånders bord og Herrens bord. Det går ikke an å ta del i begge deler. Vi må
velge. Det er rikelig med margfulle retter i Guds ord. Vi trenger ikke noe
kosttilskudd. Når vi har det usynlige for øye, da søker vi etter næring. Da har
vi næringsvett. Kroppen klarer seg med nødvendig mat og drikke, men hvordan er
det med vårt indre menneske? Nærer vi oss da også med troens og den gode
lærdoms ord? Leser du? Fyller du deg med
Guds ord, slik at det indre menneske fornyes? Tar vi ikke til oss næring, så
dør vi. Ta til deg næring fra Herrens bord – ikke fra onde ånders bord! Det er
uendelig med ondt ved de onde ånders bord! Og det er masse av det i dag! Både i
reklame og internett osv. Dårlig næring for det indre liv. Derfor er min
formaning: Søk å få mye næring for ditt indre menneske. Søk samfunn med Faderen
og Sønnen og hold deg unna de onde ånders bord! La det bli en gjenopprettelse
(fornyelse) av det som har ligget nede. Gud kan gjenopprette. En god forståelse
kan gjenopprettes. Ha næringsvett i ditt skjulte liv. Jesus sier: ”Jeg er
livsens brød; den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg,
skal aldri noensinne tørste.”
S.
H.
Det
var en god påminnelse: Ikke ha det synlige for øye, men det usynlige. Vi som
bekjenner Jesus som Herre og har ham som forbillede og følger etter ham, vi må
alltid ha det usynlige for øye. Paulus gjør det veldig klart: det er kun det
usynlige som betyr noe. Det synlige – verden osv. er kun et bedrag. Den dagen
vi går ut av livet kan vi ikke ta med oss noe (materielle ting og fordeler
osv.) Det er mye bedre å lide i fristelser og prøvelser, idet jeg har det
usynlige for øye. 2. Kor. 5,1 ”For vi vet
at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som
ikke er gjort med hender, evig i himlene.” Hvem er det som har det slikt?
Det er de som bygger med gull, sølv og edle materialer. De har en bygning av
Gud, det er evige verdier. Stormer kan komme, men man har et godt fundament. Et
hus som er solid bygget på fjell, står når det kommer stormer. Den rike unge
mannen ville følge Jesus, men hva ville Jesus lære ham? Han ba ham om å selge
alt han eier og gi det til de fattige. Dette var en lekse mot å sette sin
tillit til det synlige. Det står at Jesus hadde ham kjær. Han var en prektig
ung mann, men han gikk bedrøvet bort. Slik er det også i dag med mange
ungdommer. De vil ikke gi alt til Jesus. Alt som er dypt forankret i hjertet –
gi det til de fattige og følg så Jesus. Ikke som den rike unge mannen som gikk
bedrøvet bort!
Når
vi virkelig elsker Jesus, da har vi ikke det synlige for øye. Når det er en
konflikt, trenger vi ikke å ha rett, når vi har det usynlige for øye. Må vi ha
vår adresse i den usynlige verden, midt i at vi lever i denne verden. Tenk å hvile
ved Jesu føtter, når det gjelder det ytre. Man vil så gjerne være noe spesielt,
og da kommet lett forfengelighet inn i bilde. Det er så mye uro med det ytre,
man er misfornøyd med sitt utseende og prøver å fikse det på forskjellige
måter. Men tenk – å elske Jesus istedenfor sitt ytre. Da har man det usynlige
for øye – det som varer evig! 1. Peter 1, 3-5
”Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som etter sin store miskunn
har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de
døde, til en uforgjengelig og usmittet
og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for dere, dere som ved Guds makt holdes oppe ved troen
til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.” Her står
vi nå, uansett hvilke forhold vi er i og gleder oss over frelsen og en arv som
er gjemt i himlene for oss. Det holder oss oppe. Mens vi lever investerer vi i
den kommende verden. Tenk hvor mye bekymring har det naturlige menneske – fine
klær, sminke osv., men vi som har kommet til troen, går inn til hvilen (også i
det ytre). Vi hviler ved Jesu føtter. Det er veien i Jesu fotspor. Gud har
tilrettelagt en vei i fornedrelsen, men der er det også opphøyelse allerede
her. La oss ta hellige beslutninger, slik at vi ikke lever i sus og dus i verden,
men lever det nye liv.
T.
H.
Jeg
takker Jesus Kristus for at det er noe mer å leve for – ikke bare strev og jag
etter vinning. La oss be om å få hjertets opplyste øyne, så vi kan se at det er
et bedrag. Vi er bestemt for å leve sammen med Jesus og de hellige. Vi må ikke
grave oss ned i alt som blir borte! La oss be om å se klart!
Jes.
44, 20 ”Den som holder seg til det som
bare er aske, ham har et dåret hjerte ført vill, og han redder ikke sin sjel og
sier ikke: Er det ikke løgn det jeg har i min høyre hånd?” Er det så
verdifullt det vi har i vår høyre hånd? Vi har lett få å knytte oss til det som
er forgjengelig. Nære oss av aske! 2. Pet. 3,6 ”og derved gikk den verden som da var, under i
vannflommen.” En gang gikk alt under ved vann, men det kommer en dag, da verden
går under ved ild. Hva blir igjen da? Aske! Problemet er at man ikke ser det
slikt. Man tror at man ikke klarer seg uten det, men husk: det er aske! Men vi
skal nære oss med Guds ord. Det er ironisk at man lett kan skylde på at andre
gjør det slikt! Men jeg må bryte opp og innse at jeg har et bedratt hjerte og
bruker kreftene mine på feil måte. Man kan tenke slikt at det bare gjelder
grove ting, men det kan være i de fine ting! ”Er det ikke løgn jeg har i min
høyre hånd?” Løgn – aske – det er ironisk! Mefibosjet var en sønn av Jonathan.
Han kunne ikke gå, da han falt ut av hendene til sin barnepike mens de flyktet
og ble han skadet for livet. Han var avhengig av andre. David hadde hjertet for
ham og ville forbarme seg over ham. Han ba ham om å bo hos seg og spise ved
kongens bord hver eneste dag. Det er et bilde på oss: Vi var så forkjært og
ødelagt, men Jesus har gjenopprettet og kalt oss og plassert oss ved sitt bord.
Det er mange i dag som vil ha oss – men jeg må si: ”Det er ikke mitt bord! Jeg
vil bare sitte ved Herrens bord og bli velsignet og få del i liv som forberedelse
seg for evigheten. Og bli mer og mer grepet av Jesus. Ønsker å ta til meg
margfulle gode retter, slik at det indre menneske kan vokse seg sterkt.” Søk
Guds rike først og hans rettferdighet. Maria hadde valgt det rette. Vi må også
velge det og det skjer store ting for tid og evighet.
E.
L.
Vi
sang: To veier ligger for deg og en må du gå! Og slik er det: Den ene fører til
livet og den andre går til fortapelsen. Matt. 7, 13 ”Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er
bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den
port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner
den.” La oss være av de få som finner den trange port. Det er en smal
kronglete sti, men den fører til livet. Vi må konsentrere oss om det usynlige,
ellers får Gud ikke komme til, fordi vi er så opptatte. Satan stjeler tankene
våre, når vi er opptatt med det synlige. La oss ta tid til å ha samfunn med
Jesus. Vi må hate vårt eget liv. Forlystelser = den brede vei. Vi må hate disse
lyster og begjæringer. Det fører til evig liv. Fil. 3, 17 ”Bli også dere mine etterfølgere,
brødre, og akt på dem som vandrer således som dere har oss til forbillede!”
Hvordan lever vi, når vi har Jesus som forbillede? Tenk så godt det er å snakke
med mennesker som er opptatt av Guds ord og lever det, istedenfor bare jordisk
snakk. V. 18-21 ”For mange vandrer, som jeg ofte har sagt dere og nå endog med
tårer sier er fiender av Kristi kors, hvis ende er fortapelse, hvis gud er
buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting. For
vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som
frelser, han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med
hans herlighets-legeme, etter den kraft hvormed han og kan underlegge sig alle
ting.” Tenk, en dag skal vårt legemet forvandles i et herlighets-legemet. Når
vi bygger på det som hører evigheten til. Har du vært med på å bygge Guds rike
på jorden? Skal du være med, når Jesus kommer? Da må du putte hvetekornet i
jorden, så det dør. Og da bærer det frukt: 30 – 60 – 100 fold. Da blir det liv!
T.
L.
Profeten
i det gamle testamente talte om ”Folkeslag gjør seg møye for intet” og ”Folkeslag
arbeider seg trette for ilden”. En dag kommer ilden og tar alt. Jeg takker Gud
for at øynene mine er vendt mot det himmelske. Kammertonen er stemt mot det
himmelske.
Gud
er ikke bare skaperen – han er også gjenskaperen. Gjenskapt – omskapt – vi trenger
troens øyne. Joh. 4, 13-14 ”Jesus svarte
og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; men den
som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det
vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.”
Tenk at Jesus har hjelp å gi for hvem det måtte være, spesielt de svakeste
og foraktede. Omskaperen kan gi oss ny tørst etter de evige varige verdier. På
en måte blir vi selvforsynt, men på den andre måten har vi brukt for Ham som er
selve kilden. Godt å høre at det er liv og kamp. 2. Kong. 6, 15-17 ” Og da den
Guds manns tjener tidlig om morgenen gikk ut, fikk han se at en hær med hester
og vogner omringet byen. Da sa hans dreng til ham: Å, min herre, hva skal vi
gjøre? 16 Han svarte: Vær ikke redd! De som er med oss, er flere enn de som er
med dem. Og Elisa bad og sa: Herre! Opplat
hans øyne, så han kan se! Og Herren opplot drengens øyne, og han fikk se at
fjellet var fullt av gloende hester og vogner rundt omkring Elisa.” Det er ikke
farlig å ha følelser om vi bare retter oss mot Ham som er skaperen.
R-E.
L.
Takk
for det vi har fått høre og at det fortsatt er nådetid. Gud har satt
velsignelsen der han vil at den skal være. Vi hørte i sangen: ”Stå opp – blir lys”
og ”Ute er det kaldt og mørkt – inne er det varmt og godt.” Tenk at vi kan stå
i denne velsignelse, og så ender det i Jerusalem – hjemme i himmelen. Rom. 11, 17-22 ”Om nå allikevel noen av grenene ble avbrutt, og du som var en vill
oljekvist, ble innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og
fedme, da ros deg ikke mot grenene! men hvis du roser deg, så er det dog ikke
du som bærer roten, men roten som bærer deg. Du vil da si: Grenene ble avbrutt
forat jeg skulde bli innpodet. Vel! ved sin vantro ble de avbrutt, men du står
ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt! for sparte Gud ikke de naturlige
grener, da vil han heller ikke spare deg. Så se da Guds godhet og strenghet:
Strenghet er over dem som er falt, men over deg er Guds godhet, såfremt du
holder deg til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.” Det alvorlige spørsmål er om jeg holder meg
til Guds godhet – da kan jeg være trygg. Flere enn meg har fått kjenne Guds
strenghet, når de var ulydige. Jeg opplevde som gutt at en av mine brødre
svarte min mor på en hard måte og smalt med døra. Det gjorde veldig inntrykk på
meg, da jeg så tårene i øynene til min mor. Slik også med Guds faderhjerte: Han
som gir oss alt vi trenger til liv og gudsfrykt – hvordan kunne jeg da være
hard og avvisende. Paulus aktet alt for skarn, for at han kunne vinne Kristus.
Det står om å være hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt
hus. Og da blir vi overøst med velsignelse som med en varm dusj, når det er
kaldt utenfor. Herrens velsignelse blir utøst over oss. ”og prøv meg på denne måte, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke
vil åpne himmelens sluser for dere og utøse velsignelser over dere i rikelig
mål!” Mal. 3,10. Ungdom, barn – ikke gå utenfor velsignelsen (dusjen). Og
Gud er ikke sen om du vender om. Husk den fortapte sønn: Han hadde ødslet bort
alt, men hvilken velsignelse han fikk, da han vendt om og husket faren sin. Han
visste, hvor velsignelsen var. Og faren kom ham i møte og tok i mot ham.
