90 års fest for Arne B. 25. november 2012

Dagen begynte først med et vanlig møte, så hadde vi felles bespisning, og deretter var det fest for ekteparet B. 

Arne B. fyller 90 år og hans kone snart 85 år. Til slutt var det kaker og kaffe. 

Rolf M.

Livet byr på mye forskjellig, men man tenker ofte bare kortsiktig. Først kommer barndommen, så ungdommer, manndommen, alderdommen – og så dommen! På det siste er det veldig lite fokus. Man forbereder seg veldig lite på den, i forhold til f. eks. alderdommen.

Rom. 2, 5-7 ”Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.  6  Han skal lønne hver og en etter det han har gjort:  7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv.” Hva skal vi gjøre? True med fortapelsen eller lokke med lønnen (himmelen)?

Jeg vil benytte anledningen til å si noe om jubilanten, da vi skal reise under andre møte. 2. Tim.3, 14-17 ”Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 15 Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. 16 Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, 17 så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.” Jubilanten har kjent den hellige skriften fra barndommen av og tatt vare på den gjennom ungdommen, manndommen og alderdommen. Det er en rikdom, en skatt i himmelen, som forrenter seg. Vis til frelse betyr å for kaste det onde og velge det gode. Det er en nåde når en omvender seg og kommer tilbake til livet, men for en nåde som Timoteus å være tro fra barndommen av. 2. Tim. 3, 10-11 ” Men du har fulgt meg i lære og livsførsel, i holdning, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet, og i forfølgelser og lidelser, slikt som jeg ble utsatt for i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvor mange forfølgelser jeg enn har måttet tåle, har Herren reddet meg ut av dem alle.” – også i dårlige kår!

Jeg er takknemlig for alt jeg har lært i barndommen, ungdommen osv. Lært å si takk for alt – det er til hjelp i alle livets faser. Det kan bringe en fantastisk herlighet. Også det å forkaste det onde og velge det gode. Mange gjør det motsatte – forkaster det gode og velger det onde - og ødelegger dermed sine liv. Allerede her i livet – og en dag kommer dommen. Vi må tenke lengre enn media og politikk gjør. Vi må tenke lengre enn til alderdommen.

Jeg er takknemlig for alt jeg lærte i barndommen som ga meg muligheten til å skille mellom godt og ondt.

Måtte vi ikke å drive med strømmen, men velge å gå den rette vei både i barndommen, ungdommen, manndommen og alderdommen. Da blir vi dugelig til all god gjerning – blir mer og mer fullkommen. La ikke livet og fremtiden bli stjålet fra deg med all det jordiske, for en dag skal vi kreves til regnskap.

Erling E.

I dag skal vi ha et bordfellesskap. Jeg priser Gud for at hans nåde har vært over meg helt siden barndommen. Selv om jeg ikke vokste opp i et kristent hjem har Gud lagt det gode ned i min barnesjel. Har bare slåss en gang i livet – jeg vant, men gikk så bort og gråt. Det var Gud som hadde lagt det ned i sjelen, at jeg kjente at det jeg gjorde ikke var godt.

Vi må ha evigheten for øye. Ta vare på det vi har lært.

Tenkte på ordet: bordfellesskap. Hvilken funksjon har en dør? Enten å lukke noe inn eller å stenge noe ute. Det er ikke tvil om hva som må stenges ute. Hva skal vi lukke inn? Det gode. Hvem skal vi ha bordfellesskap med? Med Jesus. ”Se, jeg står for døren og banker” – lukk opp og ha bordfellesskap! Dette bordfellesskap blir mer og mer dyrebar for meg. Men Jesus bryter seg ikke inn – døren kan bare låses opp innenifra. Lukk ham inn – vær villig og åpne døren. Det blir en herlig stund – nattverd! Jesus sa: ”Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.” Ønsk dem velkommen. Lukk dem inn og steng verden og lystene ute – med samme dør.

I Jakob 2, 1-4 står det om å gjøre forskjell på folk. Sitte sammen med noen og unngå andre. Da er man dommer med onde tanker. Omvend deg fra det ellers går du fortapt! Es. 32, 8 ” Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.”  Slipp det inn. Tiden er kort. Bruk ikke energi og tanker til å dømme andre – oppmuntre dem heller! Ønsk velkommen til bordfellesskap, til samfunn i Ånden. Steng satan ute, med samme dør som du lukker Jesus inn.

Hvilken salighet, fred og hvile!

Thorleif H.

Rom. 2, 7-8 ”dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.” Enten søker jeg det ene – det jordiske, eller det andre – det himmelske. Vi hørte om å leve langsiktig, ha et langsiktig perspektiv i livet. Og vi trenger formaning til å være utholden i det.

Hebr. 11, 15 ”og dersom de hadde tenkt på det som de var kommet fra, da hadde de jo hatt tid til å vende tilbake” Slik er det også med de som valgte i barndommen. Men de vendte ikke tilbake! Vi skal fortsette i samme spor og legge opp en god grunnvoll for den kommende tid. Det gjør vi ved å gjøre det gode og vandre i Ånden. Hebr. 11, 24-26 Moses valgte å lide sammen med Guds folk. Han kunne ha hatt en herlig fremtid hos Farao med makt og innflytelse. Men han så det som tap, slik som også Paulus gjorde. Da fikk livet stor innhold.

Gal. 6, 7 ”Far ikke vill! Gud lar sig ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste.” Menneskene trenger advarsler, for alt i verden er innrettet etter å nyte i dette livet. Å tro at man kan så i kjødet og ikke høste fordervelse – det er å spotte Gud. Mangel på frykt for Gud. V 8-10 ”For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!” Mens vi har tid…. Ta livet alvorlig. Gudsfrykt er et fremmedord i dag. Men vi skal få igjen for alt vi har gjort ved legemet. La oss opphope masse velsignelse og godt.

Steinar H.

Lykkelig kan ungdommen være som hører dette. Det er ikke mange ungdommer som tenker over dette med dommen. Det er ikke naturlig for dem å tenke på døden. Men livet er kort – som en røyk. Rom. 14, 11-12 ”For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye sig, og hver tunge skal prise Gud. 12 Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for seg selv.” Vi skal gi regnskap for oss selv, da er det godt å ha levd riktig. Med ille er det, når man har hørt ordet og valgt feil. Dagene er ikke vonde når man har tatt opp korset og fornektet seg selv – og ikke hatt selvbestemmelsesrett.

2. Pet. 3, 17 ” Så må da dere, elskede, som forut vet dette, ta dere i vare at dere ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av deres egen faste stand.” Det er de som er opplyste som skulle ta seg i vare. Det må være en dør mellom meg selv og verden – avstand fra lærmen utenfor, ellers blir jeg revet med. Man kan ville det gode, men er avstanden til verden for liten, da kan man bli revet med. V. 11 ”Da nå alt dette oppløses, hvor må dere da strebe etter hellig ferd og gudsfrykt.” I denne oppløsningens tid blir det sløst ut masse penger for å rette opp skader og hjelpe ungdommer, det er mange tårer og mye smerte. Men når vi lærer dette kan vi ha en god barndom, ungdom, manndom og som Arne B. her en herlig alderdom.

La oss bli revet med av den Ånd som er i Guds barn, de som har tatt et klart valg. La oss gi et klart ja, både unge og eldre. La oss se den usynlige.

Jørgen P.

Det er få som har tanke på avslutningen – dommen. Synden er som en snøball som ruller, den blir større og større ettersom livet går. Det finnes en løsning. 2. Kor. 5,10 ”For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det som han har gjort, enten godt eller ondt.” Alle kristne kommer inn for Kristi domstol. Vi hørte om ordet ”bordfellesskap”. Be Jesus inn. Da skinner lyset fra vårt hjerte. Jesus er lys og kaster lyset i vårt hjerte, og lyset har en følgesvenn, det er dommen. Gir du dommen rett, renser den deg.

Jesus elsker oss høyt. Han ga sitt liv for oss. Når vi har bordfellesskap med ham, da viser han oss det som bor i oss og renser det bort.

Titus 2, 11-12 ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker, 12 idet den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nåværende verden,” Tenk å snakke masse om andre, når Guds nåde er over alle mennesker! Vi må ha inderlig kjærlighet til menneskene som fornekter Gud, for å kunne hjelpe dem. V 13 ”mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet.” Snart kommer Jesus  igjen. I dag ser vi at alt går i oppfyllelse. Det er lite igjen som ikke har gått i oppfyllelse.   

V 14 ”han som gav seg selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger.” La oss være nidkjære til gode gjerninger, så lenge vi har tid igjen. Vi vet ikke, hvor lang tid vi har igjen. La oss derfor rense oss i lydighet mot sannheten.

Jeg er Gud inderlig takknemlig for at han har åpenbart sitt ord til en viss grad. Og han vil frelse oss tvers igjennom. Men jeg må ville det – jeg må lukke opp døren.

Trond O.

Det er bare nåde i fra Gud den hele vei. Tenk å bli født av gudfryktige foreldre i menigheten! Det var Guds nåde som ga meg livet. Måtte jeg ikke akte Guds nåde for intet!

Snart er livet bare minner. Vi må få tak i hovedsaken – samfunnet med Jesus. Vi må ha bordfellesskap i livets prøver, ha en inderlig god samtale med Ham. Så viser han veien videre. Kanskje jeg må rette på noe?

Dette samfunnet kan vi ha i alle aldere: barndommen, ungdommen, manndommen eller alderdommen. Søk det som er der oppe. Vårt sinn og mål må være oppe hos faderen. Da kjenner vi Åndens kraft i livet. Vi får vandringsånden som driver oss hjem. Da lever vi for Ham som ga oss livet. Vi må ikke leve slik som om vi lever evig her på jorden. Alt blir bagateller, bare Kristus er vårt liv og alt.

Når vi ydmyker oss under Hans vilje, Hans ord og under hverandre, da får vi samfunn. Min trang er å utvikle meg mer og mer i kjærlighetslivet.

Arne B. og frue har stått i samfunn med Gud i mange år. Det har vært veldig mye godt vi har fått høre fra B. gjennom mange år. Etter siste sommerstevnet spurte jeg barna, hva de husket best. De svarte at det var talen til B. Den var så enkel, alvorlig og velsignet. Der var om å samle til Kristus og ikke adsprede. Være i Kristi Ånd og ikke i antikrists. Arne B. og frue er nesten alltid de første som ankommer stevnet og hjelper til med å sette opp stolene. De er et stort forbillede.

Per B.

Matt. 25, 31-46 ”Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. 32 Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene, 33 og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre. 34 Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt! 35 For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig; 36 jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig. 37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke? 38 Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig? 39 Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig? 40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig. 41 Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler! 42 For jeg var hungrig, og I gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke; 43 jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig. 44 Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke? 45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig. 46 Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.” Hva har vi brukt vår tid til? Til vår neste – de minste? Eller oss selv og de vi trives best sammen med?

Vi får nåde, når vi søker den!

 90 års fest for Arne B. og 85 års fest for  Johanne B. 

Festen begynte med at det ble sunget sang nr. 22 fra HV: ”En trofast mann skal holdes høyt i ære”

Erling E.

Denne sangen kan ikke synges for alle – men i dag kan den det.

Hans kone, Johanne, sier at Arne takker nesten til alle døgnets tider. Da stenges alt annet ute. Etter 90 år i jammerdalen å utbryte ”takk og lov” er stort. Vi har reist mye sammen, og det har vært så mye godt. Alltid takknemlig.

Han har opplevd masse, også å bli feilvurdert. Men Gud vurderer ikke feil. Heller ikke at han flyttet til Hedemarken (som blir ofte kalt for hedningemarken) var en feilvurdering.

Jesus lærte disiplene en kraftig lekse om å vaske hverandres føtter. Føttene drar med seg litt av hvert. Resten er ren, men føttene må vaskes. Jesus vasket romernes føtter da han sa: ”Fader forlat dem, de vet ikke hva de gjør.” Det er godt å ha noen som vasker føttene, når det er behov for det. Og det er godt å være ydmyk og ta imot vaskeren. Jesus sa: ”Dere er alt rene”

Arne B. er ren i sin ferd. Det er godt. Det er så mye urenhet i verden.

En broder sa en gang om en annen broder: ”Når H. sitter på møte, tar han liten plass, men når han ikke er der, er det et stort tomrom!” Arne er liten i seg selv, derfor tar han liten plass. Men det vil bli et stort tomrom, når han blir borte.

Det er ikke enkelt å bli gammel. La oss se til å bli flinkere å vaske hverandres føtter.

Arne B.

Det er en mann som vi alle kan takke og prise Gud for. Etter Gud og Jesus er det denne mann som betød mest for meg og som vi kan takke mye: Johan O. Smith. Jeg er dyp takknemlig for hans troskap.

Men først vil jeg fortelle om mine foreldre, Edwin og Ingrid B.: Vi var en søskenflokk på ti, og de var gode foreldre. De var til stor velsignelse for menigheten. Menigheten kom først og fremst. Mor kom fra Drøbak og ble frelst tidlig i sin ungdom. Hun kom under Aksel Smiths omsorg og veiledning. Senere flyttet hun til Oslo, hvor hun traff far. Det var mye gudsfrykt der i Drøbak. Gamle fru Kjærnet og Aksel Smith var der. Far ble frelst i ung alder i Frelsesarmeen i Toten. Som frelsesoffiser ble han sendt til Vardø. Først gikk han på Frelsesoffiserskole i Oslo, etter det to år i Hamar, men så til Vardø under 1. verdenskrig. Ellefsen og Smith tjenestegjorde på krigsskip langs Norgeskysten som nøytralitetsvakt og var noen dager i Vardø. Der besøkte de møtene i Frelsesarmeen. Far snakket med Smith og ble grepet. For at han kunne snakke mer med Smith, solgte Ellefsen krigsropet for far. Så endte det med at far reiste til Oslo. Krigen tok slutt. Aksel Smith og Thorleif Hansen døde i 1919, og far ble eldstebroder – trofast i 40 år. Da 2. verdenskrig begynte i april 1940 ble det vekkelsestid i Norge, også blant vennene. Freden kom som et stort Guds under. Tenk at de overga seg uten et skudd. Tenk så mange menneskeliv ble spart pga det. Skjulte Skatter kom ut gjennom hele krigen. Aksel Smith reiste til Oslo til nazimyndighetene og forhandlet med dem. Han fikk lov, om han holdt seg helt bort fra politikk.

Jeg lærte møbeltapetserfag etter krigen. Enok Kronstad som var lærer skrev til meg, om jeg ville komme til Hamar. Jeg reiste høsten 46. I 1948 giftet jeg meg. Det har vært et rikt menighetsliv i mange år.

Johanne B.

Jeg er takknemlig for at jeg fikk leve etter Guds ord fra barndom av. Jeg minnes et ungdomsmøte under krigen. Det var i stua hos Bekkevold og Smith var tilstede. Han ga oss formaning om å øve oss å høre Åndens røst i hjertet – bli en selvstendig person i Kristus. Jeg bar denne formaning i hjertet, men det ble først i begynnelsen av 90-årene at jeg virkelig husket den igjen. Den hjalp meg i denne vanskelig tid.

Jeg synes jeg har levd på solsiden i livet. Omgitt av kjære mennesker til i dag. Jeg har vært gift med Arne i 64 år. Takk for livet sammen med deg!

Jesus har vært min tilflukt. Hos Ham hentet jeg kraft i livets stormer og i det daglige liv.

Fru B.

Vi kjente hverandre siden ungdomstiden. Takk for deres trofasthet. Dere har alltid vært faste, aldri noe tøys. Der var støtter i menigheten. Spesielt Arne har vært klippefast, ikke noe vakling eller klaging. Og så fikk vi barn på samme tid. Også der har dere vært forbilder. Det har alltid vært veldig ryddig og ordentlig hos dere.

Es. 46, 4 ”Til dere blir gamle, er jeg den samme, til håret gråner, vil jeg bære dere. Det har jeg gjort, og det skal jeg gjøre,  ja, jeg skal bære og berge dere.”

Marit B.

Jeg er eldst av barna og har kjent dem i 63 år. Vi har så å si vokst opp sammen. I begynnelsen, de første 10 år, var vi veldig få på møtene. Ofte bare 2 – 3 voksne. Så lysnet det og flere familier kom flyttende til Hamar. Det ble veldig store familier etter hvert. Vi var 13 barn, den yngste er nå 45 år.

Det har aldri vært noe tvil om at menigheten hadde førsteprioritet. I mange år begynte far hvert møte. Det er litt av et ansvar. Men noen ganger var det også lydbåndmøter på onsdager. Vi har vært et gjestfritt hjem, også mange gjennomreisende kom på besøk. Vi dro på de fleste stevner. Det har vært mange gode år og menigheten vokste og trivdes. Far har vært forstander i Hamar i 45 år.

Mor var alltid på fars side. De hadde samme sinn. Nå har de 60 barnebarn og 16 oldebarn (flere er på vei).

Mor har vært utholdene i det gode, ren for bitterhet og anklage, gjestfri – en god husmor som lagde sunn og god mat.

Far er takknemlig, nøysom, mild, fredsomlig (bare noen ganger blir han nidkjær), har godt humør, sunn i troen, gavmild. Han likte å gå turer hver søndag. Tok med oss, mens mor lagde middag.

Takk for tiden i hjem og menighet.

Tore L.

Det står i Åp. 14 om dem som fulgte Lammet hvor det går og i kap. 17, 14 om det kalte, utvalgte og trofaste. Arne B er en trofast mann. Trofasthet er din og min sak. Det er vår del. En trofast mann havner ikke i søppelbøtte.

Salme 37, 37 ”Akt på den ulastelige og se på den oppriktige! for fredens mann har en fremtid;” Dere har en dyp takknemlighet i hjertet for det dere har lært og hørt. Det har dere gitt klart uttrykk for. I Jes. 32, 8 står om at den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt. Det ordet passer til dere.

Salme 78, 8 ”og ikke være som deres fedre, en oppsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud” Nei, slik er det ikke med dere! Hos dere er hjertet fast og dere har en ånd som er tro mot Gud, hvor hen dere enn er! Vers 9 – 11: ” Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og ville ikke vandre i hans lov, 11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se” Når ens ånd er trofast mot Gud, vender man ikke om på striden dag.

Jeg har også mange gode minner etter foreldrene deres og er dyp takknemlig for dem og for dere.

Thorleif H.

Jeg husker godt fra min tidlige ungdom, at Arne B. ble framstilt som forbillede for ungdommen. Han begynte å ta ansvar veldig tidlig. Som ungdom var jeg ofte i Hamar hjemme hos dere. Det var så enkelt hos dere, en avslappet atmosfære. Gudfryktige mennesker er ofte enkle å være sammen med.

De har reist trofast til stevner, også til Danmark, og tjent med ordet. 1. Peter 4, 11 ”om noen taler, han tale som Guds ord; om noen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen”  Arne B. taler som Guds ord – han holder sannheten fram. 2. Kor. 6, 4-8 ”men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,  5 under slag, i fengsler, i opprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;  6 ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,  7 ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våpen på høyre og venstre side;  8 i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,” Han har alltid et lyst sinn, full av glede og takknemlighet.

Det er alltid godt å hilse på dere. Dere er som regel en av de første som kommer til stevnet og tar imot de andre. Trofasthet er ordet som passer til dere – uten tvil.

Nå sang alle venner over 50 år sangen: ”Til fred ble meg det bitre”

Steinar Hansen

B. er en praktiker i kristendom. Jeg så han en gang på et stevne, da han tok opp papir på toalettet som lå på gulvet. Man kan tenke at dette er uviktig, men nei, det viser hans gudsfrykt i små ting. Det bygges ved gudsfrykt, stein på stein. Er det åndelig å ta opp papir? Ja, det er det.

Tenker på sangen: Jeg takker deg, kjære herre. Blir man urettferdig behandlet, og man tar det godt, så blir det til vinning for en. Denne sangen er skrevet for slike. Det vonde blir vendt til herlighet. Det ble til frelse. Takk for all din forkynnelse – du har alvor og nød. Selv om du er 90 år, så har du varhet i ånden, og kjenner nøden i forsamlingen. Du er så trofast at man kan stille klokken etter deg.

Et langt liv i troskap – hvor finner man det?!

Odd M.

Sak. 14, 7 ” Og det skal komme én dag - Herren kjenner den - det skal hverken være dag eller natt; men mot aftens tid, da skal det bli lys” Mot kveldstid skal det bli lyst. Mange kristne har det slikt, fordi det jordiske mister sin interesse, når man blir eldre. Det blir lyst. Himmellyset preger hele livet. Andre ting blir viktig. Denne verden er et tilbakelagt kapittel. Må himmelen fylle oss enda mer.

Erik L.

Det er ikke så mange som vet, hvor stor omsorg Arne B. hadde i sin tid som forstander i Hamar. Hver gang noen fikk et barn, besøkte han familien, og hadde noen et problem, viste han stor omsorg.

De fleste eldstebrødre pleide å sitte på første benk på Brunstad, men Arne B. satt bak ved lydbåndene og tok opp. Han er en ydmyk mann.

Heidi L.

Han er den eneste onkel jeg fortsatt har kontakt med. Vi besøkte dem ofte, når vi var på vei til stevnet. De var så enkle, ringe og fattig i seg selv. Det var alltid så godt. Stor omsorg, også nå. Jeg er inderlig takknemlig for dere.

Odd St.

Det er med menneskene som med stjernene – noen er selvlysende, mens andre trenger lys fra andre. Arne B. er en av de som er selvlysende. Når han taler går det rett til hjertet.

Arne og kona er ordensfolk.

Rolf-Elias L.

Når jeg tenker på Arne B. så tenker jeg på grunnfjell – en klippe. Fast, trygg, stødig. Jak. 4, 8 ” Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.” Arne B. har holdt seg nær til Gud. Jeg ønsker å holde meg nær til Gud.

Dere har stor omsorg for den enkelte familie, også barna. Interessert. Spurte for eksempel, når vi var på Våle, om alle sammen var med i dag. Det varmer hjertet. Deres taler var som taler fra himmelen.

Jørgen P.

Dere er et trofast trekløver. Jeg vil gi dere et ord (det er mange som passer til dere) i Ord. 31, 26 ” Hun opplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.” Opplater sin munn med visdom! I Åpenbaring 3 står det om den som seirer, han vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel. Du er en støtte! Og det skal du fortsette med i den nye tidsalder.

Jeg håper dere får mange gode år til. Dere er dyrebare i våre øyne.

Minnesamvær etter Trygve O.

Vår kjære bror Trygve O. gikk hjem til Gud 8. september, og vi fikk nåde til å ha et velsignet minnesamvær etter ham på Vestby menighetshus. I stor takknemlighet vil vi lyse fred over hans minne.

Minnesamvær etter Trygve O. 16.09.2012

Thorleif H.

Det har vært en sterk opplevelse å høre Solveigs og alle barnas enestående vitnesbyrd om Trygve på familiens minnefest. De vitnet med tårer om farens liv og virke der hjemme.

Jeg fikk nåde til å besøke Trygve dagen før han døde. Da jeg skulle ta avskjed fikk jeg et fast håndtrykk, og han takket for alt gjennom så mange år. Jeg fikk også takket for alt og gitt uttrykk for hvor høyt jeg satte pris på ham gjennom mange år. Han strålte av glede.

Det første minne jeg har av Trygve er fra den tiden jeg var 9 – 10 år gammel. Da sendte han meg et kort, skrevet med grønn blekk og med sin fine håndskrift. Han hadde en spesiell fin håndskrift, nesten som br. Myhre. Noe slikt er veldig verdifullt for en 9 åring. Trygve forsto å gjøre godt og knytte hjertene til seg allerede i ung alder.

Jeg husker barnestevnene på Brunstad og Trygves svarte Opel Rekord med tyske skilter (noe som var veldig spesielt på denne tiden). Høytalerne sto opp på taket av bilen under lekene og Trygve var aktiv med.

Han deltok også mye på dugnad på Brunstad, og jeg husker at jeg så en plakat, skrevet med den fine skriften til Trygve som sto i kjelleren til Hus 2. Det sto følgende bibelvers på den: ”Ethvert møyefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.” Ord. 14,23. Trygve var utpreget flittig og ville nok at andre også skulle benytte tiden!

Barne- og ungdomsarbeide til Trygve hadde stor betydning for meg og alle hans gode taler. Jeg husker spesielt to av talene. I den ene tok han eksemplet med at en forbryter ble spurt av politiet: ”Hvor var du hen da det skjedde?” Det samme må vi spørre oss, når det oppstår et eller annet: ”Hvor var du hen da det skjedde? I kjødet eller i Ånden?”

I det andre eksempel talte han om Kristi dyder (Åndens frukter). Var det bare kart? Hvorfor? Jo fordi det manglet glede. Når glede følger tålmodighet, villighet osv. da blir det moden frukt!

Matt. 7, 16-21: 16 Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? 17 Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. 18 Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal I kjenne dem av deres frukter. 21 Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. Trygve var et godt tre. Vi kunne se det på fruktene. Han var utholdende i det gode, tålmodig, i hvilen, det fulgt fred med ham. Åndens frukter med glede. Han hadde et skjult liv med Gud – et rotliv. Forankret i ordet. Det åndet godt av Trygve. Alltid velsignet og fred med seg. Alltid vennlig. Fredsomlig, men allikevel en personlighet. Urokkelig.

Han var bramfri – et vesentlig viktig trekk hos Trygve. Aldri: ”Her kommer jeg!” Det smakte ikke av hans person, men Kristus smakte av ham, når han stilte seg fram i tjenesten. Aldri hørte man Trygve skryte. Han var ikke storaktig. Strebet ikke etter det store. Likte seg blant ringe og usle. Glad i det foraktede. Han trivdes under vanærens teppe. Lot seg ikke imponere av det storslagne. Han søkte Guds ære, ikke sin egen. Det som er stort i menneskes øyne er en vederstyggelighet i Guds øyne.

Trygve gjorde ikke forskjell på folk. Verdsatte menneskene og hadde respekt. Han var så alminnelig. Han hadde godhet i hjerte mot alle vennene, respekt og ydmykhet i arbeidet med barn og unge.

Jeg har mange gode minner av hans liv og tjeneste. For eksempel sa han en gang: ”Ingen kan være min disippel uten at han oppgir alt”. Så la han til: ”Men når man oppgir alt, da kan man!” Det var et Colombus-egg!

En annen gang forklarte han ordet ”enfoldighet”: ”Tenk slik: bare en fold. ’Ja’ på den ene siden og ’nei’ på den andre!”

Erling E.

Jeg har ikke så mange personlige minner om Trygve av den grunn at jeg har bodd 40 år i Sverige, men jeg er overbevist om at han var en god mann. I min ungdom bodde jeg i Vogtsgata i Oslo og det samme gjorde familien til Trygve. De bodde rett over gata, så vi var naboer. Trygve og jeg hadde mange gode stunder sammen.

Han hadde et øre for å høre den gode hyrdes røst. Hans taler var så spesielle og jordnære, aktuelle. Han fikk dem fra den gode hyrde. Jeg vil også formane de unge her til å lære seg å høre den gode hyrdens røst. Når du hører den og følger den, da kommer du dit hvor han er.

Det er ikke tvil om hvor Trygve er hen i dag. Vi er helt trygg på det. Han var ikke uten prøvelser, men han hørte hyrdens røst. Du kan ikke føres vill når du hører denne røsten. Trygve ble ikke ført vill, da han kunne skille røstene. Jeg er glad for å være her, fordi det er ingenting som gir mer hjelp til å ha ringe tanker om seg selv, enn å høre om andres troskap.

Vaske andres føtter – det er Jesu budskap. Vi er skyldige til det – står i gjeld. Spesielt til de som gikk foran. Før hadde de sandaler på seg, og man dro lett noe skitt med seg. Derfor var det godt å få vasket føttene før man satte seg til bords. Nå trenger vi åndelig fotvask! Vannet sammenlignes med Ånden. La dette vannet rikelig komme våre medmennesker til gode. Det er Åndens frukter som kommer fram. Vi lever ennå. Det blir fred og ro omkring deg, når dette vannet kommer rikelig til gode. Unnskyld de andre, tal vel om dem, vis barmhjertighet – det er å vaske andres føtter. De andre føler seg renvasket. Jesus brukte lintørkle for å tørke føttene etterpå. – Det fine rene linnet.

Igjen vil jeg formane de unge: Søk å lære hyrdens røst å kjenne, ellers er du i fare!

Det kommer til å bli et tomrom. Sammen må vi fylle tomrommet etter en fredens mann. Hvordan? Ved selv å holde fred og å velsigne. La velsignelsens regnstrømmer komme menneskene til gode.

Må Gud velsigne deg, Solveig, i dagene som kommer!

Jeg foreslår at vi syner sangen: Varm nu hjerter, kjære broder. HV 383

Tore L.

Jeg ble først kjent med Trygve på dugnad. Det ble et rikt kjennskap og vennskap.

Det var alltid så godt å høre Trygve. Ikke store ord, men det gikk rett til hjerte. ”De vises ord sitter som brodder” Pred. 12,11. Det var en fryd å høre ham, fordi han hadde gudsfrykt i hjertet. Uansett når han sa noe på møte, om han begynte, midt i eller vitnet, så var det alltid like godt.

Joh. 12, 26 ”Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.” Menneskers ære er til og fra, men Faderens ære kan ingen ta fra en. Man kan bli degradert av mennesker, men Faderens ære kan ingen ta fra en. Den er pålitelig.

Salme 15  ”En salme av David.  Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg?  2 Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte,  3 som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin næste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær,  4 den som ser med ringeakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren, som sverger sig selv til skade og ikke bryter sitt ord,  5 den som ikke låner sine penger ut mot rente og ikke tar gave mot den uskyldige. Den dette gjør, skal ikke rokkes evindelig.”  I Trygves liv kan man huke av alle punktene. Spesielt det ”Som ærer dem som frykter Herren” – det er godt og nødvendig.

Paulus hadde stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Det samme med Trygve: Han hadde stridt den gode strid, fullendt løpet og bevart troen.

Trygve fant alltid noe godt hos andre om det var mulig.

Jeg husker en setning han brukte i 1959 (årstallet husker jeg så godt i forbindelse med noe annet): ”Epler må gjerne ha noen frostnetter for å få aroma.” Og aroma var i Trygves nærhet!

Sirak 25, 10 ”Stor er den som har funnet visdom! Men størst er den som frykter Herren. 11 Å frykte Herren overgår alt; den som gjør det, kan ikke lignes med noe.” Fikk se Herrens frykt hos Trygve i med- og motgang.

Luk. 23, 46  ”Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.” Vi skal alle en dag overgi vår ånd til Gud. Hvordan ser den ut? Jesus sin var helt ren, uten grums. Gud hjelpe oss til å holde oss rene.

Må Gud velsige Solveig i tiden som kommer. Etter å ha vært gift 45 år blir det nok en stor forandring. Gud velsigne også alle dine kjære.

Steinar H.

Jeg er takknemlig for Trygve O., for hans liv og virke. Hans bortgang smertet. Det var tungt å få beskjeden på telefonen på lørdag, da jeg var på vei hjem fra Vatnar. Det rørte hjertets innerste strenger at det var Guds vilje å ta ham hjem. Vi må bøye oss for Guds planer for Han har en mye større horisont.

Gud gjorde mye i Trygves liv. Jeg tror det var siste gang på innvielsensfesten på Vatnar at jeg hørte Trygve tale. Han uttrykte seg slik: ”Jeg vil være med å støtte Vatnar-prosjektet, fordi det er så godt for den oppvoksende slekt å få dette stedet.” For et sinnelag! Hans barn var jo ikke her, men det er våre. Det viser at man har fedresinn, når man også har omsorg for andres barn. Omsorg og ta del i arbeidet. Han fikk jo bare kort tid til det, men nå må vi andre arbeide.

Jeg er jo mye yngre enn Trygve, men jeg husker ham godt fra mine barneår. Det er sterke minner. Når jeg tenker på han, så kommer sangen for meg: ”Gud hadde én som hold seg ren og aldri satte sine ben på syndens brede vei, men hadde frykt i seg, frykt for å gjøre Gud imot.” Dette er betegnende for Trygve og derfor ble han bevart hele livet.

For noen dager siden tok jeg fram registeret til Skjulte Skatter for å se etter stykker som Trygve hadde skrevet. Hans første stykke var skrevet i desember 1950, da var han bare 14 år gammel. Unge brødre ble oppfordret til å skrive om ”Troskap” og bl. a. skrev også Ekholt. Jeg vil gjerne lese en del av Trygves stykke: ”Det er veldig stort å vise Gud troskap i alle livets former. Det står om jødene at de svor Herren troskap av hele sitt hjerte. Da hørte Gud dem og gav dem ro. Slik er det også med oss. Når vi ber eller sier til Gud at vi vil vise ham troskap av hele hjertet, da er det han velsigner og styrker oss. Men noe sånt halvveis duger ikke. …. Det er de som viser troskap, Gud og mennesker kan stole på. Derfor gjelder det å være tro i alle småting i livet; da blir en også tro i de store ting. Å ha troskap er å frykte gud og være fast, og å gjøre alt det Gud sier. Da er en tro og vokser i Kristus. Må Gud hjelpe meg så jeg viser troskap hele livet igjennom.” Det har blitt hans vitnesbyrd til hans utgang av livet. Derfor ble han bevart.

Br. Telle fortalte noe om Trygve som grep meg. Da han var syk (han hadde hatt polio), kom Trygve hver dag etter skolen og besøkte ham på sykehuset. Med ferske nyheter fra møter og samvær. Han lå der temmelig lenge. Dette sier noe om Trygves sinnelag og kjærlighet til medmenneskene.

Trygve kom med mange eksempler og appeller som var lett å forstå, f. eks. talte han om de 10 spedalske. ”Mens de var på veien, ble de renset.” – Mens vi er i løpet skjer rensningen.

Vi glemmer heller ikke, da han talte om ”loftsrom” som også måtte være rene. (Sammenlignet med beretningen om templet, da alle rom, også de som ikke bruktes mye, skulle være pyntet med gull.) Det er jo naturlig at man har det ryddig og rent i de vanlige rom, men også loftsrommene skal være rene. Slik også i våre liv: Når vi er alene eller i tankelivet, der hvor ingen ser eller hører oss, må det være helt rent.

”Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!” Salme 50,5. Det var ikke tilfeldigheter, når Trygve forkynte ordet.

2. Pet. 1,10  ”Derfor, brødre, legg enn mere vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast! for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble”. Nå er Trygve gått over til selve livet, ikke noe kan endres mer. Men kanskje det ikke var noe å endre eller ordne opp! Han fikk ikke liten tid til slutt. Han hadde fred med menneskene. Fred i sykdomstiden – ikke noe uro.

Jeg er også glad for ungdomsmøtene med Trygve. Takk Solveig, for alle lørdagskveldene du ga ham fri og satt alene hjemme med de små. Som ungdom tenker man ikke så mye over dette. Du har gjort en innsats i det skjulte og i det åpenbare.  Takk for medtjenesten i alle år, for all god påvirkning og mange gode minner.

Irma S.

Jeg har også mange gode minner om Trygve. Han brukte alltid eksempler, når han vitnet. Husker spesielt en gang, da jeg bodde i Tyskland. Det var stevne i Hagen og mange venner kom dit. Han talte om å ha tankene sine i Gud bestandig. Men vi må jo også tenke på jordiske ting og så sammenlignet han det med pianotangenter. Når man tenker en jordisk tanke er det som å slå på en ”jordisk” tangent, er man ferdig, så slipper man den igjen – og tankene er i Gud igjen. Slik vil jeg ha det i mitt liv.

Min yngste sønn sa at den han likte best å høre av brødrene, var Trygve, fordi da husket man hva som var kommet fram. Hørte også om eldre venner som hadde vanskelig for å komme seg til møtene. Når de så at Trygve var annonsert, da kom de seg til møte, fordi da visste de  at de kom til å få noe ut av møte.

Jeg hørte Solveig si i forbindelse med hennes sykdom: ”Jeg har Trygve og derfor har jeg det godt.” Jeg ønsker deg alt godt, Solveig. Må Gud velsigne deg.

Trond O.

Trygve var 30 år eldre enn meg, men han preget min oppvekst. Jeg er veldig takknemlig for ham. Skal også hilse hjertelig fra min far. Han orket ikke å komme.

Det var barnemøter på tirsdag. Trygve kom til oss og hentet oss barna i sin blå Kadett. Han gjorde en stor innsats for barna.

Da han skrev sitt første stykke som 14 åring, hadde han allerede vært frelst i 4 år. Han tok livet alvorlig. Når man leser stykkene hans etter at han hadde avsluttet livet, er det enda større. Han tjente Gud i ære og vanære, uavhengig av mennesker mening, i troskap for Guds åsyn.

Fil. 4,8  ”For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det!” Dette verset preget Trygve. Han var opptatt av det som var ære verdt, rent, elskelig osv. og det preget ham.

”Salig er de rene av hjertet” Gud ga Trygve et rent hjerte, og han bevarte det rent. Ingen bitterhet. Overlot til Gud og var opptatt av det som var godt.

Det var så godt, da han begynte å gå på møtene sammen med oss. Han talte ordet så enkelt og på en god måte. Ordet talte gjennom han. Jeg er takknemlig for at jeg fikk oppleve de siste årene. Ungdom, lær av de eldre og spesielt slike som Trygve O.

Han var en stillferdig mann, men en stor mann i Guds rike.  Salme 24, 3-5 ”Hvem skal stige opp på Herrens berg, og hvem skal stå på hans hellige sted?  4 Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke har svoret falskelig.  5 Han skal motta velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.”  Han har stått fast i sin troskap. Må Gud gi oss alle nåde til å se verdiene og ta opp arven etter våre fedre.

Arne Br.

Jeg skal hilse fra Birger. 14 år gammel sto Trygve på torget i Askim og talte. Det sier mye om Trygve. Han var finmekanikker i det jordiske livet, men også i det åndelige. Alt gikk så fint for seg.

Etter at profeten Elias hadde tatt livet av 450 Baal-profeter, og Jesabel hadde svoret at hun skulle få drept ham før dagen var omme, rømte Elias i ørkenen. Han ble hentet tilbake av Gud. Gud gikk forbi ham – først kom det uvær, men Gud var ikke i det, så kom jordskjelv og brann, men Gud var ikke der heller. Til slutt kom en stille susen, og der var Gud. Slik også med Trygve, det var en stille susen – og der var Herren. Man har så lett for å tro at Gud er der, hvor det er store ord osv., men han er i den stille susen. Trygve var en stille person, han skrøt ikke, men Gud var der.

Jeg ville gjerne si noe om Trygve, at jeg er glad i ham, selv om jeg gjentar en del. Han har stått fast, selv om det ble ledd av ham og mye annet.

Torill Bj.

Gleder meg over å høre om Trygve, selv om jeg ikke kjente ham så godt. Jeg husker en av hans taler, da han talte om å akte seg som død. Rom. 6,11. Det finnes små insekter i vinduskarmen som ligner på fluer. Når de enser fare, legger de seg som om de er døde. Slik skal vi også akte oss i fristelsen. Husker hans siste tale på Vatnar, da han talte om at vi alle er i et venterom.

Det er et dikt som har blitt så godt for meg:

Eg var på ferd, kom til ei gamal kone

og skifte seng, då det var smått om plass,

med sonen hennar – jamlik meg i alder.

Og søt kom svevnen etter dagens kjas.

Eg vakna tidlig av at døra riksa

og inn kom gamlemor med lettføtt lag

og la si hand som signa på mi panna

og kviskra: Son, stå opp, no er det dag.

Eg smilte litt, så godde ho sitt mistak,

fekk sonen vak og gjekk med brydde drag.

Men aldri gløymer eg den hand på panna

og orda: Son, stå opp no er det dag.

Eg drøymer titt, eg kryp som aldri kjende

ei morshand på mi heite pannebrigg.

Eg drøymer titt at når eg eingong vaknar

av siste svevn, då vil eg vakna slik:

Slå augo opp og kjenne varme hender

som stråk av sol om mine kalde drag,

og høyre milde, milde moderlipper

som kviskrar: Son, stå opp, no er det dag!

Ragnvald Vaage

Det kom også for meg sangen: ”Det gryr mot dag.” Nå er Trygve hjemme hos Herren i den evige dag!

Elbjørg S.

Jeg husker Trygve fra dugnadstiden på Brunstad. Hørte om en tildragelse, da noen voksne søstre var uenige og i tvil om noe. Da var det en som sa: ”Vi får spørre Trygve.” Han var bare en ungdom, men hadde allerede visdom og innsikt i mange ting. Han hadde Åndens åpenbaring.

Må Gud velsigne deg, Solveig.

Hulda L.

Trygve var til veldig hjelp i livet mitt med sine gode ord og gudsfrykt som han la for dagen. Barnemøtene gjorde inntrykk på barna, selv om de ikke var omvendt, så snakket de om barnemøtene. ”Trygve sa….” Han hadde pyttet mye i dem i barndommen.

Det er mange ord og setninger som har satt seg fast, så som: ”Små føtter setter også spor”. Tenk på, hvor mange ganger Trygve har etterlatt seg spor som er verdt å etterfølge. Rene spor.

En salme som var så godt for ham: ”Kjærlighet fra Gud springer like ut som en kilde, klar og ren. I dens stille grunn, i dens dype grunn gjemmes livets edelsten.” Alt gråstein måtte fåes ut. Dagligdags ting – dårlige tanker – få det ut. Det skal ikke være gråstein, men edelstein.

Takk for alt jeg fikk oppleve med Trygve, en stille og gudfryktig mann.

Solveig, må Gud velsigne deg framover.

Erik L.

Jeg takker for Trygve. Han var Guds ord på 2 bein, en åndelig støtte.

Husker mange taler av ham. Det har vært frisk manna, derfor husker vi det. Guds ord kom klart og tydelig. Selvfølgelig hadde han en menneskelig måte å si det på, slik at vi kunne huske det lettere. Det ble nevnt flere ganger hans tjeneste som barnearbeider, ungdomsarbeider, misjonær, men han var også tolk i mange år på Brunstad. Han tolket fra tysk til norsk.

Det er ord som minner meg om ham: ”Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.” ”Men du Guds menneske, fly disse ting, men jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet.” Slik tenker jeg om ham: fornektet ting i verden, nøysom, stridt troens gode strid. Derfor var det friskt, det som kom fram.

Takk for hans tjeneste gjennom mange år.

Per B.

Takk for alt jeg fikk høre av Trygve gjennom mange år. Det har alltid vært velsignet. Et av stykkene i Skjulte Skatter har talt til meg. Han formante til å ha Guds sverd med oss i verden. Guds Ånd virker som sverd, og da trenger vi ikke fekte rundt oss og bruke store ord i hverdagen. Slik talte han – han trengte ikke store ord. Og lever vi dette livet, da har vi en ånd som han. Han brukte ikke høy røst og ikke store ord. Det virker, ja det virker langt inn i hjertet, tenkte jeg, da jeg hørte hans siste tale. Han hadde utrolig mange åpenbaringer fra Guds ord i det praktiske livet.

Bratlie spurte engang etter at han hadde holdt en tale: ”Hvor får du alle åpenbaringene fra?” Svaret ligger i det jeg nevnte før.

Solveig, må Gud velsigne deg nå som du er alene. Du har vært en medarbeider.

Alfred S.

Trygve har stridt troens gode strid. Han var ikke en mann som brukte store ord. Han hadde vært vaktmester i Idrettens Hus. Der var det et møte, hvor mange talte høyrøstet, men Trygve talte rolig som vanlig. Noen satte seg ved siden av ham og talte høyt til ham. Etter en stund svarte han: ”Jeg har fått hjelp til å tale nå!”

Det var ikke vanskelig å forstå meningen med talene hos Trygve. Jeg har fått mye godt ut av talene hans.

Jørgen P.

Med stor ydmykhet og ærefrykt står jeg her for vår bror Trygve og hans virke og liv. Han var en mann som søkte frelse i all hans liv. Jeg kjente han de siste 15 år omtrent. Det var en lise å snakke med ham. Han var trygg forankret i Gud. Han sa i et forhold: ”Så får vi se, hvor mye frelse jeg får ut av å være her!” Han søkte frelse i medgang og motgang.

1.Pet. 1, 6-7 ”Derover fryder I eder, om I enn nu - når så skal være - har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse”. I alle forhold visste han at han skulle få lønn. Han søkte ikke lønnen her.

Han forsto at Jesu legeme – menigheten – ligger under vanærens dekke. Jeg har sett på ham som en Guds tjener i menigheten. Ble så glad, da han plutselig var på et møte, hvor også jeg var.

Nå er han hjemme i herligheten. Han var tro fra ungdommen av, en kjempe i Guds rike. Fred være over hans minne!

Det er sagt at slik som en bror er, slik er også hans hustru. Solveig er også på vei sammen med oss andre. Vær tro inntil enden.

Anne-Karin H.

Takk for dagen og alt det gode som kom fram. Det var ja og amen i mitt hjerte. Jeg takker Gud for velsignelsen som Trygve har vært i så mange år. Takker også Gud inderlig for Solveig, for alt godt, alle gode telefonsamtaler og at du tar det som Guds styrelse. Jeg er veldig, ekstra veldig glad i deg. Må Gud velsigne og styrke deg.

Turid S.

Jeg var 14 år gammel da jeg kom til menigheten. Det var på møtene i Solemskogen. Trygve var også med på møtene. Oppriktighet prydet han i alle disse årene.

Dere har hatt et fredens hjem, hvor gudsfrykt rådet. Takk for alle årene, Solveig, for anskuelsesundervisning jeg har fått.

Trygve var ydmyk av hjertet. Solveig sa en gang: ”Jeg er gift med Trygve og han er trygg!” Det han sto for, sto han for i storm og medgang. Vi var aldri i tvil om, hvor vi hadde han. Kai var veldig glad i Trygve og Asbjørn også.

Barna deres fortalte at de lærte masse av ham. Dere har sådd mye. Takk for alt godt vi har hatt sammen.

Solveig O.

Det var interessant å høre. Blir liten i meg selv. Man forstår ofte ikke hvem man har ved siden av seg.

Han var en hjemmets mann, hjelpsom, flink med barna. Steppet inn, når det var nødvendig. Barna har sett hvordan han var. En by som står på et fjell kan ikke skjules. Naboene savner han. Trygve skapte fred mellom naboene, en god atmosfære. Vanskelige naboer har blitt gode venner. Slik var Trygve! En gang ble naboforholdene så vanskelige, at Trygve ble streng på dem. Han sa: ”Vi skal holde fred med alle, såfremt det er mulig. Men nå er det ikke mulig!” Men etter hvert ble alle venner og ber hverandre til kaffe. Det var kristendom i praksis. Jeg fant hans dagbok fra 1950. Der skrev ham om vekkelsesmøter som var så gode. Om barnestevnet. Om at han hadde hjulpet moren på bryggerhuset.

Hans mor sa: ”Trygve har trøstet meg mange ganger.”  Trygve var enkel og liketil å ha med å gjøre. Ingen vanskeligheter, heller ikke i sykdommen. Han var så enkel å ha med å gjøre. Til sist kunne han ikke mer være hjemme – han var blitt så dårlig. Men han kom til et godt sted til slutt. Ble godt tatt imot. Siste dagen sa han at det gikk mot slutten, og at alle måtte komme. Det var stort å se hans tålmodighet. Han fikk en god avslutning – helt rolig. Det var godt å se at han fikk fred. Nå er han hjemme i herligheten.

Takk for alt godt som ble sagt. Det har vært velsignet.

Salme 139, 16 ”Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.” Vi kan ikke styre med dagen, når den har kommet.

Jeg hadde en veldig god man. Jeg kunne spørre Trygve om alt. Fikk alltid gode svar. Han ble aldri lei av å svare. Alltid tålmodig. Jeg kommer til å savne dette veldig.

Han var rettferdig. Formante barna om ikke å låne. En av barna takket ham på dødsleie for alle formaninger.

Trygve var arbeidsom og hadde ikke krav til andre. Han ville at vi skulle klare oss selv, ikke forvente at andre skulle hjelpe oss, da barna var små. Men vi fikk allikevel hjelp.

Thorleif H.

Nå har vi hørt mye godt. Det var berikende, lyttet til med lytter øre. Det var fantastisk å høre.

Trygve var en hverdagskristen, men også en søndagskristen. Beskjeden, men frimodig. Brukte nådegavene. Frimodig, men samtidig beskjeden. Man kan tenke slik: Han var begavet, hadde en rik fantasi. Men en ting måtte være på plass: Han grunnet på Guds ord. Fylte seg med Guds ord, arbeidet med det. Det kommer ikke flygende. ”Det man grunner på, blir man grunnfestet i.” Derfor sto han fast.