Husmøte Konnerud 31.5.2015 - Rotfestet og grunnfestet

Igjen har vi fått nåde til å komme sammen og bli oppbygget på vår høyhellige tro.  Jeg håper også at dette vil være til velsignelse for deg som leser dette. 

S. H.

Det er velsignet og godt komme sammen og frem for alt er det velsignet å ha noe å samles om – Guds ord – som gjør at vi har så rike og oppbyggelige samvær.

Ef. 3, 14-21 ”Derfor altså bøier jeg mine knær for Faderen, 15 som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden, 16 at han efter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske, 17 at Kristus må bo ved troen i eders hjerter, 18 så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hvad bredde og lengde og dybde og høide der er, 19 og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde. 20 Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss, 21 ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennem alle slekter i alle evigheter! Amen.” Paulus brukte så store ord at man kan lure på om det er en overdrivelse. Men vårt himmelske kall er så dypt, vidt og bredt, det rommer så mye at vi ikke kan bruke menneskelige tanker.  Paulus fikk i stor grad del i Kristus-livet, derfor kunne han skrive på en slik måte. Det er troens ord som gjelder i alle våres liv. ”Rotfestet og grunnfestet” - vi er kalt til et kubisk liv – et liv med innhold. Ikke som på et glanspapir, slik som filmstjerner, hvor bakgrunnen ofte er elendighet. Det skal være innhold. Vi er kalt til å bli dannet etter Jesu bilde. Han kunne ikke gjøre noe av seg selv, bare det som Ånden minnet han om.

Først må troen komme i vårt hjerte: tro på Jesus, på syndenes forlatelse, på forandring – ”det gamle er forganget, alt har blitt nytt”. Da begynner en vekst. Men vi må ha våre kilder i Ham for å bli rotfestet og grunnfestet i Ham. Selv om det er lite vann til tider - går røttene dypt ned i Ham, tåler vi tørke. Da kan vi vokse opp til Ham som er hodet. Vi må være villige til å utvikle oss, finne vårt liv og la det gå i døden. Ikke være opptatt av egne rettigheter, at alt skal gå slik som vi synes er rettferdig. Jesus var ikke opptatt av å få rett, men han løp på banen hver dag, fra tidlig til sent. Er vi opptatt med et kubisk liv med vekst opp til Ham som er hodet, da får vi mange fristelser, stikk i strid med naturlige mennesker som vil nyte livet. V. 19 ”og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.” For et budskap! Paulus var så oppslukt av Kristus-livet at han skrev alt dette fullt av håp og tro til vennene i Efesus. V. 20 ”Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss,” Med våre tanker og forestillinger ser vi for oss visse målområder, begrensninger osv. Men vi må glemme disse menneskelige tanker. ”men han som gjøre mer en alt, langt utover det vi som vi ber eller forstår, etter den kraft som ter seg virksom i oss”. Det er alltid mer å få: mer tålmodighet, mer barmhjertighet, mer gavmildhet – det er stadig mer å hente i omgang med andre mennesker som er alle så forskjellige. V. 18 ”så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hvad bredde og lengde og dybde og høide der er,” Når vi er i stand til å tåle uten at andre legger merke til det, da vokser vi oppover og får røtter nedover. Kol. 2, 7 ”så I er rotfestet og blir opbygget i ham og faste i troen, således som I har lært, rike på den med takksigelse.” Ja, må vi få et rotliv, slik at vi kan stå faste og urokkelige i livets stormer. Slik som et gammelt tre som står alene – utsatt for storm og uvær. De kan stå slik, fordi de har dype, sterke røtter langt ned, hvor det finner vann og næring.

Nå har vi hørt om god vekst, men her er det en advarsel mot uønsket vekst. Hebr. 12, 14-15 ”jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. 15 Og gi akt på at ikke nogen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke nogen bitter rot skal vokse op og volde men, og mange bli smittet ved den,”  Dette skjedde med Israel i ørkenen og Gud måtte slå dem ned og straffe dem. Det kan komme bitterhet i hjertet, når vi blir såret av uforstand hos medmenneskene. Men nå skal være røtter være i Kristus – i kjærligheten som tåler alt. Den kan bære og tåle både det ene og det andre. De som er i Kristus har tilgang til et liv som ingen andre har. Mange lever et godt liv, men blir man tråkket på tærne, må man hente kraft fra et annet hold.

Står vi i forbindelse med Jesus og har fått satt føttene på klippen, da får vi stadig nye muligheter til utfrielse og vekst. Vi har fått en så stor nåde, idet vi har fått Guds ord og forkynnelsen, ja at vi har vår bibel som vi kan lese. Måtte vi alle ha rene hjerter, at det ikke er noen bitre røtter eller tanker, men ha tankene våre i Jesus, der det er all velsignelse å få.

T. H.

Vi hørte om et rotliv. Det er nøkkelen til glede og fred. Når vi har røttene ned i Kristus – å være i Kristus – ha forbindelse med Kristus (det finnes mange uttrykk), da får vi utvikling og vekst. I forretningsliv snakker man ofte om, hvor viktig det er med å ha de rette kontaktene – nettverk, men det benytter man gjerne til egen fordel. Men har vi røttene i Kristus – dypt ned i ham, da blir det motsatt. Da lever jeg for andre. Jeg får disse gode fruktene i livet for å leve for andre, for at de kan smake dem.

I Matteus 13 leser vi lignelsen om de 4 sædejordene: de som var sådd på veien, der hvor bakken er hard, var det ingen spirekraft, fordi såkornet tørket ut. Men den gode dype jordbunn, det er nøkkelen vekst - til å bære frukt. Måtte vi ha en slik god jordbunn i livene, hvor ordets sæd legges ned og bærer rik frukt. I livets stormer kan treet legges ned – det er ønsket til fienden – men vi skal bli stående i alle forhold. 2. Tess. 2, 13-14 ”Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten, 14 som han kalte eder til ved vårt evangelium forat I skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet.”  Her står det om å vinne Kristi herlighet – den skal komme fram i våre liv. Det finnes ingen større herlighet enn denne. Vi skal stråle den ut eller bære Jesu Kristi dyder. V 15 ”Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss!” Jesu lære er en fantastisk lære. Vanligvis kommer teori først og så utnyttelsen av den, men med Jesus er det motsatt: Han levde livet (Jesu liv var læreboka), og så kom læren. V. 16-17  ”Og han, vår Herre Jesus Kristus, og Gud vår Fader, som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde, 17 han trøste eders hjerter og styrke eder i all god gjerning og tale!” Her kommer den viktige ting: Hva skal denne herligheten bevirke? Hva skal næringen som vi henter med rotsystemet virke? Gode gjerninger og frem for alt min tale: gode, velmenende, sanne ord, Kristi ord skal bo rikelig hos meg. Har vi fått denne styrke ved å ha forbindelse med Kristus, når smerten og lidelsen er der, da kan vi leve ut dette fruktbare liv sammen med Ham – Kristus-livet. Hver dag må jeg ha denne bevissthet at Jesus bor i meg, at han lever sitt liv ut i mitt liv. På samme måte som Jesu liv ble levd ut i Paulus sitt liv, han æret Gud med sitt legeme. Jesus ble forherliget ved ham. 1. Joh. 5, 18 ”Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke.” Da har man blitt plantet i Kristus. Man kommer uskadet ut av det ene og andre. Mange mennesker tar skade av det som kommer på, for de åpner døren for det onde og dveler ved det.  Man begynner å synes synd på seg selv og dyrker denne selvmedlidenheten. Da har Satan fått litte granne tak i oss. Det er farlig. Men den som er født av Gud tar seg i vare og den onde rører ham ikke. Får ikke tilgang. Den onde får tak i oss, når vi tenker på alt det vonde vi har fått opplevd og dveler ved det. Alle møter vi motgang og vondt i livet – det er ikke synd på meg! V. 19 – 21 ”Vi vet at vi er av Gud, og hele verden ligger i det onde; 20 men vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss skjønn til å kjenne den Sanne, og vi er i den Sanne, i hans Sønn Jesus Kristus. Denne er den sanne Gud og det evige liv. 21 Mine barn! Vokt eder for avgudene!” Ved å være i den sanne og kjenne den sanne og bli i Ham, da kan vi få forstand til å svare riktig, te seg godt – velbehagelig for Gud og mennesker. Man kan spørre seg: Hvor har jeg plassert meg hen? I den sanne. Dyrker jeg noe som ikke fremmer Guds rike mitt liv, da har jeg plassert meg feil. V. 20 Dette liv blir stående i alle stormer og i all evighet. Det finnes ingen tryggere plass. Den sannheten jeg har fått ved å tro på den sanne, den skal jeg få med meg inn i evigheten. Vokt deg for alt annet – til og med avguder!

R. J.

Vil lese versene i Ef. 3, 16-20 en gang til. Vi har jo fått 4 evangelier med hver sin vinkling og vektlegging. Disse danner grunnlaget for brevene og er en fantastisk beskrivelse av Jesus, hvordan han var, tenkte og oppførte seg. Ingen andre enn Ham skal vi følge! Evangeliene er om Jesu virke og liv, og det er enormt, hva Paulus har fått ut av dem og skriftene. Matt. 24, 9-13 ”Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. 10 Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; 11 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill. 12 Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. 13 Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.” Mange skal ta anstøt og forråde og hate hverandre. Da blir det hardt for mange. Jeg tror at den tid snart vil komme, da troende skal gå mot andre troende og forfølge og hate dem, slik som Jesus sier her. V. 12 Når vi tenker på kjærlighet, tenker vi på varme, gode følelser, ro osv. Kjærligheten er ikke gode og varme følelser. Her handler det om kjærlighet til Guds lover, ikke om kjærlighet til hverandre. Mange kan elske andre venner, men kjærligheten til Guds bud er kald. Ordet ”lovløshet” i grunnteksten: verste uttrykk for synd, opprør mot Guds lov, verst tenkelig urett. Kampen består i å holde hjertet varm for Guds lover og bud. Hva skjer, når vi kommer ut av kjærligheten? Da synder vi! Matt. 7, 11-12 ”Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham! 12 Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.” Jesus kom aldri ut av Guds lov, uansett hva andre tenkte om ham og gjorde mot ham. Men man kan ikke bli kald i kjærligheten uten å synde. Jeg skal gjøre mot andre, det jeg selv vil at de skal gjøre mot meg (ikke hva andre ønsker at man skal gjøre mot dem). Da kjenner jeg at veier blir trangere og trangere, ettersom jeg får mer lys. V. 13-14 ”Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den; 14 for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.” Det er den trange port. Det er så veldig lett å vike fra Guds ord og miste det ut av synet, når det blir vanskelig og hett. Men når jeg går til evangeliene og leser som det står og gjør som det står, da lykkes det. Fordi jeg elsker Guds lov og først og fremst Jesu befalinger, for det er Ham vi følger. Jesu ord kommer til å stå fast til evig tid. Jeg vil være ydmyk i sannhet, gå ned og stå rotfestet i Guds bud, lik et tre som har sine røtter dyp ned i jorda.

A. S.

På sommerstedet vårt vokser side om side 2 trær: den ene er ei bjerk og den andre ei furu. De har røttene om hverandre, samme jordsmonn, samme regn, samme vind og samme sol. Ikke noe forskjell på det. De suger jo til seg og opplever egentlig det samme.  Men det som furua drar til seg blir mer furu, og det som bjerka drar til seg blir mer bjerk. Det er et bilde på oss: Et menneske som er fylt med Guds Ånd og som er styrt av Guds Ånd, når de drar til seg tingene som skjer i hverdagslivet – vanskeligheter og gleder, så blir det mer av Guds Ånd av det. Det vokser seg sterkere, enten det er det ene eller det andre de opplever, så blir de sterkere av det. Men de som er drevet av denne verdens ånd, når de opplever akkurat det samme, så blir det eder og forbannelse ut av det hele. Det blir mer og mer forbannelse. Og opplever de solskinn og gode dager, så blir de høy på pæra. Og blir det vanskeligheter, så blir de sinte på den ene og den andre og skylder på de andre. Men for den som er født av Gud og har Guds Ånd i seg og som lever det livet vi hørte om i dag, da skjer det at alle ting tjener dem til gode. Altså: den drar til seg den næring at alt som skjer – godt og ondt – så blir det mer av det som allerede er godt.

Ellers så var det flere velsignede innlegg og vitnesbyrd som varmet hjertet og styrket oss på veien mot målet. La oss stå trofast og holde ut inntil enden. Lovet være Gud for hans usigelige nåde.

Fellesmøte i Moss 15. mars 2015 - Fremstill ditt legeme

Sist søndag hadde vi et herlig møte i Moss, hvor mange av vennene kom sammen om Guds ord, mye sang og oppbyggelse. Jeg takker og priser Gud for at vi har frihet og fred til å komme sammen og oppbygges på vår høyhellige tro. Takk til alle kjære venner som har kommet og bidradd.

E. E.

Vil dere være med på vandringen?  Og skal det helst gå fortere enn noen gang før? Vi sang i sangen ”Her trenges tapre menn med kraft fra himmelen”. Vi må være tent ovenifra, fra himmelen.  Har tenkt en del på det med legemet. For å kunne gjennomføre frelsesverket, så måtte Gud ha et legeme her på jorden, Jesus. Jesus sa: ”Du har gitt meg et legeme for å gjøre, Gud , din vilje.” For at Guds vilje skal skje på jorden som i himmelen, må det legemer til. Jesus sa til sine disipler: ”Følg meg.” Da lot de ligge det de hadde i hendene og fulgte ham. Det som ligger meg sterkt på hjertet, er at Gud må få råderetten over våre hjerter, at de blir styrt ovenifra. ”Jesus, styr du mine tanker.” synger vi i en salme. Da vet vi at tankene styrer legeme vårt, og legemet styrer ikke oss. Legeme må ikke ha makt over vår ånd eller vår sjel, så det bestemmer over oss. Det er et følsomt område, siden det er mange som har skrøpelige legemer. De er syke, noen er bundet til en seng – sterkt begrenset, hva legemene kan brukes til rent fysisk. Men det forstår også tankene ovenfra og legger ikke større krav på oss enn vi formår. Men det må helst være slikt at lysten, drivkraften i oss, gjør oss sterke. Da er vi på den rette siden. Hva styres jeg av, broder og søster. Hva styrte Jesu disipler? ”Følg meg” sa han, og de fulgte ham. ”Følg meg” sier han også i dag, og etter evner og utrustning skal også legemet vårt følge med i vår kamp.  ”Her trenges tapre menn med kraft fra himmelen!” og denne kraften fra himmelen er sterk nok til å styre oss og lede oss og drive oss. Jeg tror, vi alle kan si at vi kan yte mer enn vi vanligvis gjør. Har jeg rett i det? Jeg tror de fleste kan yte mer. Da tenker jeg ikke på penger, langt i fra. Men på gode gjerninger i nærområde, i hjemme, arbeide. Tenk om vi var innstilt å yte mer enn det vi har gjort. Jeg kunne ønske at jeg kunne yte mer, gi mer – ikke penger. La meg si det tydelig: Det er en skam for Guds rike og for Jesus å holde på med pengetiggeri.

Lovet være Gud for det han virker i våre hjerter. 1. Kor. 6, 18-20: ”Fly hor! Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet; men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. 19 Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i dere, og som dere har fra Gud, og at dere ikke hører dere selv til? 20 for dere er dyrt kjøpt. Ær da Gud i deres legeme!” Det må vi gjøre, kjære søster og bror: ære Gud i vårt legeme, med våre legemer. Ikke la legemene våre styre over oss. Legemene har veldig stor makt over mange mennesker. Styrer dem. ”Jesus, styr du mine tanker!” Og tankene styrer, hva jeg gjør og hva jeg ikke gjør. Styrer det til Guds ære, så mitt legeme blir et kom. ”Kom – nå må vi gå. Vi må gå fortere!” Få med legemet ditt og mitt – bror og søster – i tjeneste for det gode, i tjeneste for Guds ord, hjelpsomme gjerninger, oppmuntrende ord, der jeg er satt.

Satan trenger også et legeme for å utføre sin dårlige gjerning. Og han kommer snart – Antikrist – det er Satan legemliggjort. Vi forstår, hva han skal drive med. Han forberedes kraftig i våre dager. Og de legemer som styres ovenifra i gudsfrykt, det er det som holder ham tilbake, tror jeg, for at han ikke kan åpenbares. De hindrer hans tilsynekomst. Men komme skal han og da ligger hele verden åpen for ham, også mange kristne forsamlinger ligger mer eller mindre åpen for hans bedragerske verk.

Gud velsigne hver eneste en. Jeg priser Gud for at han taler og påminner og oppmuntrer. Tenk mer på det med legeme – det er den Hellige Ånds tempel. Her inne, i mitt legeme, skal gode ånder ha sitt bo og drive legeme innenifra. Der inne må det ikke huses dårlige ånder. Det er mange av dem, de svever rett over hodene på oss og vil ta bo i våre hjerter. Der inne, i det templet, må vi selv se til at vi renser det. Vi er renset, når vi kommer i Ham, da har hans blod renset oss og templet er rent. Det må holdes rent. ”Hold deg selv ren!” skriver Paulus til Timoteus.  Og Johannes skriver: ”De som har det håpet om å se ham som han er, de renser seg selv.” Det er en rensning som holder hjertets tempel åpen og ikke opptatt av dårlige ånder, dårlige interesser, men fylt av Ham som fyller alt i alle. All tomrom som er i vårt hjertets tempel vil han fylle, Jesus, han som fyller alt i alle. Lovet være Gud.

Det er kort tid igjen. Lovet være Gud som taler til oss. Må vi holde oss våkne og påvirke oss til å holde Åndens tempel rent. Hjertet skal ikke være tomt, men fylt med det gode, fylt med Herrens Ånd. Den Hellige Ånd vil bo der i sitt tempel, og dette tempel er hjertet ditt og hjertet mitt, når vi har gitt oss til Ham og er hos Ham. Da er det meningen at de skal komme inn der: Faderen, Sønnen, og holde nattverd med oss, der i hjertets tempel. Nattverd, oppbyggelige stunder. Tenk, om vi stadig oftere har Faderen og Sønnen til nattverd i vårt hjertets tempel. Så er de der og har mye å si oss. Jesus hadde så mye å si til Emaus-vanderne. De ville helst holde ham fast der inne ved bordet, der han åpnet skriftene for dem. ”Brente ikke våre hjertet” sa de. De møtte ham der på veien, skuffede. Deres fremtid hadde rast i hop, for frelseren var død. Men han var ikke død. Han fulgte med dem på vandringen. Og det brente i deres hjerter. Skal det ikke for alvor brenne i våre hjerter, brødre og søstre?  Brenne opp det som ikke skal være der med Åndens ild og glød. Lovet og priser være Gud.

T. O.

Vi er vel alle enige om at det må være mer fart i livene våre – vi må få mer kraft fra himmelen i våre liv. Det er så lett at alvoret forsvinner. Man bruker energi på ting som man ikke burde, f. eks. at arbeide blir altfor viktig, så forsvinner himmlenes rike, så forsvinner kraften, forsvinner det bevisste livet med Kristus, og så går det senere og senere. Og så kommer man på et nytt møte og så blir man fyret opp igjen. Det gjelder å holde seg nær Kristus i alle livets forhold – om dagen, gjennom uka. Kjenne hans Ånd i hjertet fra tidlig om morgenen til man legger seg. Da holder man farten oppe. Da må man våke. Vi var på et møte med Arvid Bentsen, og han får jo fram alvoret i tiden vi lever. Jesus kommer snart igjen. Etter møte kom dette ordet til meg som Jesus har sagt flere ganger, når han talte om de siste tider: Våk og be! Så jeg kan finne der våken, når jeg kommer tilbake. Beredt. Er det noe som er farlig i vår tid, så er det akkurat det å sovne inn. Det er så mange ånder å drikke av. Det er så mange ting som kan fylle min ånd, fylle mitt legeme og oppta mitt sinn. Kanskje Jesus kommer tilbake og finner oss sovende. Vi må våke og be til Ham hver tid og stund for å holde farten oppe. Det kom et vers til meg i Rom. 6, da jeg hørte E. tale om å bruke vårt legeme, sette det inn for Ham. Det er en hemmelighet. Det er et bevisst valg man må ta i livet, noe man bestemmer seg for, at mitt legeme skal være et hellig, Gud velbehagelig offer. Dette er vårt åndelige gudstjeneste (Rom. 12). Å gå på møter er også en form for gudstjeneste, men vår personlige gudstjeneste er at vi fremstiller vårt legeme for ham som et heloffer om dagen, når det virkelig kreves noe av oss, av vårt kjød. Treghet kanskje, slapphet, dovenskap. Da reiser jeg meg opp av sofaen og gjør det som kreves av mitt legeme. Vers 12 ” La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster;” Det er kampen mot synden det gjelder. V. 13 ” by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud!” Her må det bli mer bevisst valg – alltid fremstille mitt legeme. Ikke for synden, ikke for urettferdigheten, men for Gud. De som har oppstått og blitt levende sammen med Jesus, de fremstiller sitt legeme som rettferdighets våpen for Gud. Må Gud gi nåde til det, at det kan lykkes i mitt liv. At jeg alltid er tilgjengelig for Gud å utføre hva han vil. Ikke hva jeg selv vil, men at hans vilje må komme ut av mitt legeme. At han kan bruke mine hender, mine føtter, min munn, mine bønner, mine tanker, mitt smil, slik at jeg kan velsigne andre. Men da må det bli alvor i livet, være våken. Hva er det egentlig som skaper denne farten til himmelen? Den bevisstheten i livet? Rom. 7,12 – 13 Det er sterke ord, at budet gjorde at han syndet gang på gang, siden han ikke klarte å holde budet. På denne måten ble denne synden overmåte syndig for Paulus. Er det slikt i mitt liv, at den synd som bor i mitt liv som stadig kommer fram, at den blir overmåte syndig? F. eks. utålmodighet, gjerrighet, hardhet – blir det overmåte syndig for meg, en plage. Dannes det et veldig hat? Et fullkomment hat mot all synd? Og på den andre siden må vi bli mer og mer grepet av Kristus. Se herligheten i Kristus, lenges og drages til Kristus. Mer barmhjertighet, godhet. Og så hater jeg det som kommer opp fra kjødet. Da blir det fart i livet. Vi blir ikke nedtrykt, når vi hater det onde, nei, vi hater synden og elsker livet i Gud og jager etter det. Da lever han i meg med sin kjærlighet. Blir det borte, da stopper det opp i mitt liv, da kommer jeg på avstand med Kristus. Det kan skje fort om jeg ikke våker. Da blir det ikke framgang. Vi må være i fyr og flamme for Kristus, brennende. Er vi ikke det, da må vi gå på kne og søke Gud. Og så må vi lese i ordet, hva Jesus har gjort for oss, hvilke muligheter vi har i Ham. Å få del i all hans fylde. Mens vi er på jorda kan vi få del i hans fylde. Og vi kan dele med menneskene. Det er et herlig liv. Måtte dette livet blir mitt i langt større grad. At jeg har godt i sinne. Gud sa til Kain: Når du har godt i sinnet, da ligger ikke synden på lur. Men har du ondt i sinnet, da ligger synden der, rett ved døra, rett rundt hjørnet. Vi må være opptatt med det gode. Når vi er i Kristus, så blir vi renset og får nåde til å hate oss selv, så blir vi ren, slik som Han er ren og går fremover, steg for steg, sammen med Kristus. Må Gud gi meg et fullkomment hat mot synden. Når man hater sin fiende, da får man has på den. Men ser man noe godt ved fienden, tenker at det ikke er så dårlig allikevel, da blir det nederlag etter nederlag. Men hater man, da blir det seier, da blir det død og da blir vi Kristus lik.  Lovet være Hans navn.  Amen

T. H.

Det var veldig viktig det vi har hørt. Og jeg ser at mye mer kunne har vært gjort med mitt legeme om jeg hadde vært mer ydmyk, mer hørsom, mer villig, mindre lat.

Gud trenger et legeme, det er så sant. Jesus forsto å bruke sitt legeme, det leser vi mye om, bl. a. i Hebr. 10 ”Se jeg kommer, et legeme laget du for meg, for å gjøre din vilje.” Det var Jesu programerklæring ved hans inntreden i verden, hans motto. Han var så bevisst på at det var Guds vilje som skulle gjøres. Han sa alltid: ”Se, her er jeg!” Han unndro seg ikke. Og det er vel det som er årsaken til at Gud ikke kunne bruke deg og meg mer - at man unndrar seg der hvor man skulle ha framstilt seg. For unndrar vi oss – det er ikke så vanskelig, det er mest behagelig, mest makelig. Å sitte stille og trekke seg tilbake. Det er det enkleste, men det er ikke det beste. Da jeg var ung, hørte jeg engang en tale om at legemet, det er vår kapital. Tenk på det. Vi lever en viss tid. Legemet er en kapital. En dag går vi ut av livet. Hva har vi da igjen? Hva har det skjedd med mitt legeme? Hva har vi fått bidradd med? Har vi fått gjort det gode?  Har vi fått gjort Guds gjerninger? Da må vi være levende for Gud og bevisst på at legemet det må brukes. Det som ikke brukes, det ødes. Lever jeg for meg selv, for å gjøre meg gode dager, da ødsler jeg bort den kapital som Gud har gitt. Og så er det jo spesielt viktig når man er ung å se dette klart, at man kan få utnyttet sine muligheter, slik at man kan få gjort mer. Det var et spørsmål på ungdomsmøte: Hvem kan Gud bruke? Jeg må være villig. ”Hvem skal jeg sende?” Send meg! Vi må undertvinge vårt legeme og holde det i trelldom, slik som Paulus gjorde. Det er ikke legeme som skal ha makten. Det er Gud som skal ha makten. Vi skal styres av Gud. Og Jesus han hørte Faderens røst og trådde til, akkurat når Ånden talte. Det er en nåde vi må ha over oss at vi kan være der, hvor Gud vil ha oss i rett øyeblikk. Det er meningen at vi skal gjøre gjerninger. Det skal skje noe, vi skal gjøre noe. Det er Guds gjerninger vi skal gjøre. Ikke døde gjerninger, men Guds gjerninger. Vi tjener Gud, gjøre Guds vilje med livet mitt. Rom. 8,6 Det er veldige krefter, det vi har hørt om. Drives av Ånden – de er Guds barn. Søke det som tjener til liv og fred og ha Åndens attrå i sitt liv. V. 7-10 Vi hørte at legeme skal være et tempel for den Hellige Ånd og da må jo alt renses og kastes ut, og vi må fylle oss med det gode. Dette gjorde Jesus som et eksempel, da han gikk inn i templet og renset og kastet ut det ene og andre. Jesus har også kastet ut en god del onde ånder. Men når vedkommende ikke fylte seg med noe nytt, noe godt, da kom de tilbake og tok med seg 7 andre. Det er så viktig at vi hele tiden er åpen for det gode og står imot det onde. Vi må være fylt med Guds Ånd, være fylt med Guds ord og ha dette indre skulte livet med Gud. Vi må holde oss til Herren. Den som holder seg til Herren, er en Ånd med ham. Det er en hemmelighet. V. 10 Synden må holdes nede, den må dødes. Legeme er dødt på grunn av synd, men samtidig skal legeme brukes til å tjene Gud. Når Kristus bor i oss, da har ikke lystene og begjæringene makt – de skal holdes i døden. Det som jeg har gitt i døden, det skal holdes i døden. Det er pga synden at vi ikke kan slippe legeme løs, men ånden (min ånd, den gjenfødte ånd). Vi har fått Guds Ånd plantet inn i vår ånd. Livet må komme fram. Vi kan ikke være fylt med et herlig liv uten at det kommer fram. Det ville jo være meningsløs. Derfor må vi be Gud om å fylle oss med mektig lyst til det gode.

Mange gode vitnesbyrd og sanger fulgte:

Den fattige enken som bare ga en mynt, hun ga mer enn alle andre for hun ga av sin fattigdom. Hvor finner vi mynten? Det er de små anledningene i hverdagen. Benytte tiden. Er man syk, så har man kanskje noe tid, hvor man er bedre. Benytt den. Ikke bruk unnskyldninger f. eks. at du ikke kan synge. Du kan jo gi av din fattigdom. På denne måten viser man, hva slags trang man har.

Benytt anledningene, når du har dem – med en gang. ”Følg meg.” sa Jesus, og disiplene slapp det de hadde i hendene og fulgte ham. Elsker du penger mer enn Jesus? Elsker du penger mer enn samfunn? Følg Jesus framfor fornuften. Gud vil prøve deg om du stoler på Ham istedenfor fornuften. Gud vil gi deg det du trenger – han skal sørge for deg. Søk først Guds rike og hans rettferdighet. Da skal alt det andre tilfalle deg.

Æresyke ha lett for å styre kroppen. Få bort den, da blir det lettere å styre kroppen. Vi må øve oss i gudsfrykt – øve seg – det er en fin øvelse for å ta knekken på æresyke.

Tenk å kunne bruke legeme i Guds tjeneste. Til og med å bli et lem på Kristi legeme. Alle har fått et legeme. De fleste bruker det mer eller mindre til å tjene synden. Men så er det en liten gruppe som har sagt ja til Jesus og satt seg selv på sidelinjen, når det gjelder å gjøre sin egen vilje. Disse har en plass på Kristi legeme. Det er veldig stort. Mange sliter med selvbilde, de sammenligner seg med andre som er dyktigere og penere. Særlig ungdom. Men å ta imot tilbudet om å bli et lem på Kristi legeme, da trenger man ikke lenger å være populær eller flink. Da har man fått et himmelsk kall og da blir man forlikt med Gud ved Jesus Kristus. Da får man en oppgave. Da er det om å gjøre å bli likedannet med Sønnens bilde. De fleste blir uansett ingen stjerne i verden. Men tenk å bli en stjerne på Guds store himmel. Det er noe annet. Tenk å forstå betydningen av å ta opp sitt kors og fornekte seg selv hver dag. Her kan vi nå fram. Vi må våkne opp for vårt himmelske kall og de muligheter som det byr. Jesus har rakt ut en hånd. Og jeg kan herliggjøre Jesu navn i de forholdene som jeg er satt i.  Det kan hver eneste en av oss gjøre. Når vi blir likedannet med Kristus, da skal vi stråle i all evighet. Jesus var ikke opptatt med noe annet enn å gjøre Guds vilje. Måtte vi også være slike som sier ”Et legeme laget du for meg for å gjøre din vilje”.