Dagen begynte først med et vanlig møte, så hadde vi felles bespisning, og deretter var det fest for ekteparet B.
Arne B. fyller 90 år og hans kone snart 85 år. Til slutt var det kaker og kaffe.
Rolf M.
Livet byr på mye
forskjellig, men man tenker ofte bare kortsiktig. Først kommer barndommen, så
ungdommer, manndommen, alderdommen – og så dommen! På det siste er det veldig
lite fokus. Man forbereder seg veldig lite på den, i forhold til f. eks.
alderdommen.
Rom. 2, 5-7 ”Med ditt harde hjerte som ikke vil vende
om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin
rettferdige dom. 6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort: 7 De som tålmodig gjør det gode og søker
herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv.” Hva skal vi gjøre? True
med fortapelsen eller lokke med lønnen (himmelen)?
Jeg vil benytte anledningen
til å si noe om jubilanten, da vi skal reise under andre møte. 2. Tim.3, 14-17 ”Men du skal holde fast på det du har lært
og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 15 Helt fra du
var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom
til frelse ved troen på Kristus Jesus. 16 Hver bok i Skriften er innblåst av
Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i
rettferd, 17 så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all
god gjerning.” Jubilanten har kjent den hellige skriften fra barndommen av
og tatt vare på den gjennom ungdommen, manndommen og alderdommen. Det er en
rikdom, en skatt i himmelen, som forrenter seg. Vis til frelse betyr å for kaste
det onde og velge det gode. Det er en nåde når en omvender seg og kommer
tilbake til livet, men for en nåde som Timoteus å være tro fra barndommen av.
2. Tim. 3, 10-11 ” Men du har fulgt meg i
lære og livsførsel, i holdning, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet, og i
forfølgelser og lidelser, slikt som jeg ble utsatt for i Antiokia, Ikonium og
Lystra. Hvor mange forfølgelser jeg enn har måttet tåle, har Herren reddet meg
ut av dem alle.” – også i dårlige kår!
Jeg er takknemlig for alt
jeg har lært i barndommen, ungdommen osv. Lært å si takk for alt – det er til
hjelp i alle livets faser. Det kan bringe en fantastisk herlighet. Også det å
forkaste det onde og velge det gode. Mange gjør det motsatte – forkaster det
gode og velger det onde - og ødelegger dermed sine liv. Allerede her i livet –
og en dag kommer dommen. Vi må tenke lengre enn media og politikk gjør. Vi må
tenke lengre enn til alderdommen.
Jeg er takknemlig for alt
jeg lærte i barndommen som ga meg muligheten til å skille mellom godt og ondt.
Måtte vi ikke å drive med
strømmen, men velge å gå den rette vei både i barndommen, ungdommen, manndommen
og alderdommen. Da blir vi dugelig til all god gjerning – blir mer og mer
fullkommen. La ikke livet og fremtiden bli stjålet fra deg med all det
jordiske, for en dag skal vi kreves til regnskap.
Erling E.
I dag skal vi ha et
bordfellesskap. Jeg priser Gud for at hans nåde har vært over meg helt siden
barndommen. Selv om jeg ikke vokste opp i et kristent hjem har Gud lagt det
gode ned i min barnesjel. Har bare slåss en gang i livet – jeg vant, men gikk
så bort og gråt. Det var Gud som hadde lagt det ned i sjelen, at jeg kjente at
det jeg gjorde ikke var godt.
Vi må ha evigheten for øye.
Ta vare på det vi har lært.
Tenkte på ordet:
bordfellesskap. Hvilken funksjon har en dør? Enten å lukke noe inn eller å
stenge noe ute. Det er ikke tvil om hva som må stenges ute. Hva skal vi lukke
inn? Det gode. Hvem skal vi ha bordfellesskap med? Med Jesus. ”Se, jeg står for
døren og banker” – lukk opp og ha bordfellesskap! Dette bordfellesskap blir mer
og mer dyrebar for meg. Men Jesus bryter seg ikke inn – døren kan bare låses
opp innenifra. Lukk ham inn – vær villig og åpne døren. Det blir en herlig
stund – nattverd! Jesus sa: ”Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min
Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.” Ønsk dem
velkommen. Lukk dem inn og steng verden og lystene ute – med samme dør.
I Jakob 2, 1-4 står det om å
gjøre forskjell på folk. Sitte sammen med noen og unngå andre. Da er man dommer
med onde tanker. Omvend deg fra det ellers går du fortapt! Es. 32, 8 ”
Men
den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.”
Slipp det inn. Tiden er kort. Bruk ikke energi og tanker til å dømme
andre – oppmuntre dem heller! Ønsk velkommen til bordfellesskap, til samfunn i
Ånden. Steng satan ute, med samme dør som du lukker Jesus inn.
Hvilken salighet, fred og
hvile!
Thorleif H.
Rom. 2, 7-8 ”dem som med utholdenhet i god gjerning søker
herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, men dem som er
gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem
skal times vrede og harme.” Enten søker jeg det ene – det jordiske, eller
det andre – det himmelske. Vi hørte om å leve langsiktig, ha et langsiktig
perspektiv i livet. Og vi trenger formaning til å være utholden i det.
Hebr. 11, 15 ”og dersom de hadde tenkt på det som de var
kommet fra, da hadde de jo hatt tid til å vende tilbake” Slik er det også
med de som valgte i barndommen. Men de vendte ikke tilbake! Vi skal fortsette i
samme spor og legge opp en god grunnvoll for den kommende tid. Det gjør vi ved
å gjøre det gode og vandre i Ånden. Hebr. 11, 24-26 Moses valgte å lide sammen
med Guds folk. Han kunne ha hatt en herlig fremtid hos Farao med makt og
innflytelse. Men han så det som tap, slik som også Paulus gjorde. Da fikk livet
stor innhold.
Gal. 6, 7 ”Far ikke vill! Gud lar sig ikke spotte; for
det som et menneske sår, det skal han og høste.” Menneskene trenger
advarsler, for alt i verden er innrettet etter å nyte i dette livet. Å tro at
man kan så i kjødet og ikke høste fordervelse – det er å spotte Gud. Mangel på
frykt for Gud. V 8-10 ”For den som sår i
sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal
høste evig liv av Ånden. Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi
skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har
leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!” Mens
vi har tid…. Ta livet alvorlig. Gudsfrykt er et fremmedord i dag. Men vi skal
få igjen for alt vi har gjort ved legemet. La oss opphope masse velsignelse og
godt.
Steinar H.
Lykkelig kan ungdommen være
som hører dette. Det er ikke mange ungdommer som tenker over dette med dommen.
Det er ikke naturlig for dem å tenke på døden. Men livet er kort – som en røyk.
Rom. 14, 11-12 ”For det er skrevet: Så
sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye sig, og hver tunge
skal prise Gud. 12 Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for seg selv.” Vi
skal gi regnskap for oss selv, da er det godt å ha levd riktig. Med ille er
det, når man har hørt ordet og valgt feil. Dagene er ikke vonde når man har
tatt opp korset og fornektet seg selv – og ikke hatt selvbestemmelsesrett.
2. Pet. 3, 17 ” Så
må da dere, elskede, som forut vet dette, ta dere i vare at dere ikke skal bli
revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av deres egen faste stand.” Det er de som er opplyste som skulle ta
seg i vare. Det må være en dør mellom meg selv og verden – avstand fra lærmen
utenfor, ellers blir jeg revet med. Man kan ville det gode, men er avstanden
til verden for liten, da kan man bli revet med. V. 11 ”Da nå alt dette oppløses, hvor må dere da strebe etter hellig ferd og
gudsfrykt.” I denne oppløsningens tid blir det sløst ut masse penger for å
rette opp skader og hjelpe ungdommer, det er mange tårer og mye smerte. Men når
vi lærer dette kan vi ha en god barndom, ungdom, manndom og som Arne B. her en
herlig alderdom.
La oss bli revet med av den
Ånd som er i Guds barn, de som har tatt et klart valg. La oss gi et klart ja,
både unge og eldre. La oss se den usynlige.
Jørgen P.
Det er få som har tanke på
avslutningen – dommen. Synden er som en snøball som ruller, den blir større og
større ettersom livet går. Det finnes en løsning. 2. Kor. 5,10 ”For vi skal alle åpenbares for Kristi
domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det som
han har gjort, enten godt eller ondt.” Alle kristne kommer inn for Kristi
domstol. Vi hørte om ordet ”bordfellesskap”. Be Jesus inn. Da skinner lyset fra
vårt hjerte. Jesus er lys og kaster lyset i vårt hjerte, og lyset har en
følgesvenn, det er dommen. Gir du dommen rett, renser den deg.
Jesus elsker oss høyt. Han
ga sitt liv for oss. Når vi har bordfellesskap med ham, da viser han oss det
som bor i oss og renser det bort.
Titus 2, 11-12 ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for
alle mennesker, 12 idet den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de
verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nåværende
verden,” Tenk å snakke masse om andre, når Guds nåde er over alle
mennesker! Vi må ha inderlig kjærlighet til menneskene som fornekter Gud, for å
kunne hjelpe dem. V 13 ”mens vi venter på
det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi
herlighet.” Snart kommer Jesus
igjen. I dag ser vi at alt går i oppfyllelse. Det er lite igjen som ikke
har gått i oppfyllelse.
V 14 ”han som gav seg selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet
og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger.” La oss
være nidkjære til gode gjerninger, så lenge vi har tid igjen. Vi vet ikke, hvor
lang tid vi har igjen. La oss derfor rense oss i lydighet mot sannheten.
Jeg er Gud inderlig
takknemlig for at han har åpenbart sitt ord til en viss grad. Og han vil frelse
oss tvers igjennom. Men jeg må ville det – jeg må lukke opp døren.
Trond O.
Det er bare nåde i fra Gud
den hele vei. Tenk å bli født av gudfryktige foreldre i menigheten! Det var
Guds nåde som ga meg livet. Måtte jeg ikke akte Guds nåde for intet!
Snart er livet bare minner.
Vi må få tak i hovedsaken – samfunnet med Jesus. Vi må ha bordfellesskap i
livets prøver, ha en inderlig god samtale med Ham. Så viser han veien videre.
Kanskje jeg må rette på noe?
Dette samfunnet kan vi ha i
alle aldere: barndommen, ungdommen, manndommen eller alderdommen. Søk det som
er der oppe. Vårt sinn og mål må være oppe hos faderen. Da kjenner vi Åndens
kraft i livet. Vi får vandringsånden som driver oss hjem. Da lever vi for Ham
som ga oss livet. Vi må ikke leve slik som om vi lever evig her på jorden. Alt
blir bagateller, bare Kristus er vårt liv og alt.
Når vi ydmyker oss under
Hans vilje, Hans ord og under hverandre, da får vi samfunn. Min trang er å
utvikle meg mer og mer i kjærlighetslivet.
Arne B. og frue har stått i
samfunn med Gud i mange år. Det har vært veldig mye godt vi har fått høre fra
B. gjennom mange år. Etter siste sommerstevnet spurte jeg barna, hva de husket
best. De svarte at det var talen til B. Den var så enkel, alvorlig og
velsignet. Der var om å samle til Kristus og ikke adsprede. Være i Kristi Ånd
og ikke i antikrists. Arne B. og frue er nesten alltid de første som ankommer
stevnet og hjelper til med å sette opp stolene. De er et stort forbillede.
Per B.
Matt. 25, 31-46 ”Men når Menneskesønnen kommer i sin
herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
32 Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra
hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene, 33 og han skal stille
fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre. 34 Da skal kongen si
til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som
er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt! 35 For jeg var hungrig, og I
gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok
imot mig; 36 jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var
i fengsel, og I kom til mig. 37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre!
når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke? 38 Når så
vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig? 39 Når så vi dig syk
eller i fengsel og kom til dig? 40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig
sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I
gjort imot mig. 41 Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort
fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!
42 For jeg var hungrig, og I gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig
ikke å drikke; 43 jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I
klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig. 44 Da skal
også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed
eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke? 45 Da skal han svare
dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste,
det har I heller ikke gjort imot mig. 46 Og disse skal gå bort til evig pine,
men de rettferdige til evig liv.” Hva har vi brukt vår tid til? Til vår
neste – de minste? Eller oss selv og de vi trives best sammen med?
Vi får nåde, når vi søker
den!
90 års fest for Arne B. og 85 års fest for Johanne B.
Festen
begynte med at det ble sunget sang nr. 22 fra HV: ”En trofast mann skal holdes
høyt i ære”
Erling E.
Denne sangen kan ikke synges
for alle – men i dag kan den det.
Hans kone, Johanne, sier at Arne
takker nesten til alle døgnets tider. Da stenges alt annet ute. Etter 90 år i
jammerdalen å utbryte ”takk og lov” er stort. Vi har reist mye sammen, og det
har vært så mye godt. Alltid takknemlig.
Han har opplevd masse, også å
bli feilvurdert. Men Gud vurderer ikke feil. Heller ikke at han flyttet til
Hedemarken (som blir ofte kalt for hedningemarken) var en feilvurdering.
Jesus lærte disiplene en
kraftig lekse om å vaske hverandres føtter. Føttene drar med seg litt av hvert.
Resten er ren, men føttene må vaskes. Jesus vasket romernes føtter da han sa:
”Fader forlat dem, de vet ikke hva de gjør.” Det er godt å ha noen som vasker
føttene, når det er behov for det. Og det er godt å være ydmyk og ta imot
vaskeren. Jesus sa: ”Dere er alt rene”
Arne B. er ren i sin ferd.
Det er godt. Det er så mye urenhet i verden.
En broder sa en gang om en
annen broder: ”Når H. sitter på møte, tar han liten plass, men når han ikke er
der, er det et stort tomrom!” Arne er liten i seg selv, derfor tar han liten
plass. Men det vil bli et stort tomrom, når han blir borte.
Det er ikke enkelt å bli
gammel. La oss se til å bli flinkere å vaske hverandres føtter.
Arne B.
Det er en mann som vi alle
kan takke og prise Gud for. Etter Gud og Jesus er det denne mann som betød mest
for meg og som vi kan takke mye: Johan O. Smith. Jeg er dyp takknemlig for hans
troskap.
Men først vil jeg fortelle
om mine foreldre, Edwin og Ingrid B.: Vi var en søskenflokk på ti, og de var
gode foreldre. De var til stor velsignelse for menigheten. Menigheten kom først
og fremst. Mor kom fra Drøbak og ble frelst tidlig i sin ungdom. Hun kom under
Aksel Smiths omsorg og veiledning. Senere flyttet hun til Oslo, hvor hun traff
far. Det var mye gudsfrykt der i Drøbak. Gamle fru Kjærnet og Aksel Smith var
der. Far ble frelst i ung alder i Frelsesarmeen i Toten. Som frelsesoffiser ble
han sendt til Vardø. Først gikk han på Frelsesoffiserskole i Oslo, etter det to
år i Hamar, men så til Vardø under 1. verdenskrig. Ellefsen og Smith
tjenestegjorde på krigsskip langs Norgeskysten som nøytralitetsvakt og var noen
dager i Vardø. Der besøkte de møtene i Frelsesarmeen. Far snakket med Smith og
ble grepet. For at han kunne snakke mer med Smith, solgte Ellefsen krigsropet
for far. Så endte det med at far reiste til Oslo. Krigen tok slutt. Aksel Smith
og Thorleif Hansen døde i 1919, og far ble eldstebroder – trofast i 40 år. Da
2. verdenskrig begynte i april 1940 ble det vekkelsestid i Norge, også blant
vennene. Freden kom som et stort Guds under. Tenk at de overga seg uten et
skudd. Tenk så mange menneskeliv ble spart pga det. Skjulte Skatter kom ut
gjennom hele krigen. Aksel Smith reiste til Oslo til nazimyndighetene og forhandlet
med dem. Han fikk lov, om han holdt seg helt bort fra politikk.
Jeg lærte møbeltapetserfag
etter krigen. Enok Kronstad som var lærer skrev til meg, om jeg ville komme til
Hamar. Jeg reiste høsten 46. I 1948 giftet jeg meg. Det har vært et rikt menighetsliv
i mange år.
Johanne B.
Jeg er takknemlig for at jeg
fikk leve etter Guds ord fra barndom av. Jeg minnes et ungdomsmøte under
krigen. Det var i stua hos Bekkevold og Smith var tilstede. Han ga oss
formaning om å øve oss å høre Åndens røst i hjertet – bli en selvstendig person
i Kristus. Jeg bar denne formaning i hjertet, men det ble først i begynnelsen
av 90-årene at jeg virkelig husket den igjen. Den hjalp meg i denne vanskelig
tid.
Jeg synes jeg har levd på
solsiden i livet. Omgitt av kjære mennesker til i dag. Jeg har vært gift med
Arne i 64 år. Takk for livet sammen med deg!
Jesus har vært min tilflukt.
Hos Ham hentet jeg kraft i livets stormer og i det daglige liv.
Fru B.
Vi kjente hverandre siden
ungdomstiden. Takk for deres trofasthet. Dere har alltid vært faste, aldri noe
tøys. Der var støtter i menigheten. Spesielt Arne har vært klippefast, ikke noe
vakling eller klaging. Og så fikk vi barn på samme tid. Også der har dere vært
forbilder. Det har alltid vært veldig ryddig og ordentlig hos dere.
Es. 46, 4 ”Til dere blir gamle, er jeg den samme, til
håret gråner, vil jeg bære dere. Det har jeg gjort, og det skal jeg gjøre, ja, jeg skal bære og berge dere.”
Marit B.
Jeg er eldst av barna og har
kjent dem i 63 år. Vi har så å si vokst opp sammen. I begynnelsen, de første 10
år, var vi veldig få på møtene. Ofte bare 2 – 3 voksne. Så lysnet det og flere
familier kom flyttende til Hamar. Det ble veldig store familier etter hvert. Vi
var 13 barn, den yngste er nå 45 år.
Det har aldri vært noe tvil om
at menigheten hadde førsteprioritet. I mange år begynte far hvert møte. Det er
litt av et ansvar. Men noen ganger var det også lydbåndmøter på onsdager. Vi
har vært et gjestfritt hjem, også mange gjennomreisende kom på besøk. Vi dro på
de fleste stevner. Det har vært mange gode år og menigheten vokste og trivdes.
Far har vært forstander i Hamar i 45 år.
Mor var alltid på fars side.
De hadde samme sinn. Nå har de 60 barnebarn og 16 oldebarn (flere er på vei).
Mor har vært utholdene i det
gode, ren for bitterhet og anklage, gjestfri – en god husmor som lagde sunn og
god mat.
Far er takknemlig, nøysom,
mild, fredsomlig (bare noen ganger blir han nidkjær), har godt humør, sunn i
troen, gavmild. Han likte å gå turer hver søndag. Tok med oss, mens mor lagde
middag.
Takk for tiden i hjem og
menighet.
Tore L.
Det står i Åp. 14 om dem som
fulgte Lammet hvor det går og i kap. 17, 14 om det kalte, utvalgte og trofaste.
Arne B er en trofast mann. Trofasthet er din og min sak. Det er vår del. En
trofast mann havner ikke i søppelbøtte.
Salme 37, 37 ”Akt på den ulastelige og se på den oppriktige!
for fredens mann har en fremtid;” Dere har en dyp takknemlighet i hjertet for
det dere har lært og hørt. Det har dere gitt klart uttrykk for. I Jes. 32, 8
står om at den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt. Det
ordet passer til dere.
Salme 78, 8 ”og ikke være som deres fedre, en oppsetsig
og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd
ikke var trofast mot Gud” Nei, slik er det ikke med dere! Hos dere er
hjertet fast og dere har en ånd som er tro mot Gud, hvor hen dere enn er! Vers
9 – 11: ” Efra'ims barn, de rustede
bueskyttere, vendte om på stridens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og ville
ikke vandre i hans lov, 11 og de glemte hans store gjerninger og de under som
han hadde latt dem se” Når ens ånd er trofast mot Gud, vender man ikke om
på striden dag.
Jeg har også mange gode
minner etter foreldrene deres og er dyp takknemlig for dem og for dere.
Thorleif H.
Jeg husker godt fra min
tidlige ungdom, at Arne B. ble framstilt som forbillede for ungdommen. Han
begynte å ta ansvar veldig tidlig. Som ungdom var jeg ofte i Hamar hjemme hos
dere. Det var så enkelt hos dere, en avslappet atmosfære. Gudfryktige mennesker
er ofte enkle å være sammen med.
De har reist trofast til
stevner, også til Danmark, og tjent med ordet. 1. Peter 4, 11 ”om noen taler, han tale som Guds ord; om noen
tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i
alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet.
Amen” Arne B. taler som Guds ord – han
holder sannheten fram. 2. Kor. 6, 4-8 ”men
viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i
angst, 5 under slag, i fengsler, i opprør,
i strengt arbeid, i nattevåk, i faste; 6
ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige
Ånd, ved uskrømtet kjærlighet, 7 ved
sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våpen på høyre og venstre
side; 8 i ære og vanære, med ondt rykte
og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,” Han har alltid et lyst sinn,
full av glede og takknemlighet.
Det er alltid godt å hilse
på dere. Dere er som regel en av de første som kommer til stevnet og tar imot
de andre. Trofasthet er ordet som passer til dere – uten tvil.
Nå
sang alle venner over 50 år sangen: ”Til fred ble meg det bitre”
Steinar Hansen
B. er en praktiker i
kristendom. Jeg så han en gang på et stevne, da han tok opp papir på toalettet
som lå på gulvet. Man kan tenke at dette er uviktig, men nei, det viser hans
gudsfrykt i små ting. Det bygges ved gudsfrykt, stein på stein. Er det åndelig
å ta opp papir? Ja, det er det.
Tenker på sangen: Jeg takker
deg, kjære herre. Blir man urettferdig behandlet, og man tar det godt, så blir
det til vinning for en. Denne sangen er skrevet for slike. Det vonde blir vendt
til herlighet. Det ble til frelse. Takk for all din forkynnelse – du har alvor
og nød. Selv om du er 90 år, så har du varhet i ånden, og kjenner nøden i
forsamlingen. Du er så trofast at man kan stille klokken etter deg.
Et langt liv i troskap –
hvor finner man det?!
Odd M.
Sak. 14, 7 ” Og
det skal komme én dag - Herren kjenner den - det skal hverken være dag eller
natt; men mot aftens tid, da skal det bli lys” Mot kveldstid skal det bli lyst. Mange
kristne har det slikt, fordi det jordiske mister sin interesse, når man blir
eldre. Det blir lyst. Himmellyset preger hele livet. Andre ting blir viktig. Denne
verden er et tilbakelagt kapittel. Må himmelen fylle oss enda mer.
Erik L.
Det er ikke så mange som
vet, hvor stor omsorg Arne B. hadde i sin tid som forstander i Hamar. Hver gang
noen fikk et barn, besøkte han familien, og hadde noen et problem, viste han
stor omsorg.
De fleste eldstebrødre
pleide å sitte på første benk på Brunstad, men Arne B. satt bak ved lydbåndene
og tok opp. Han er en ydmyk mann.
Heidi L.
Han er den eneste onkel jeg
fortsatt har kontakt med. Vi besøkte dem ofte, når vi var på vei til stevnet.
De var så enkle, ringe og fattig i seg selv. Det var alltid så godt. Stor
omsorg, også nå. Jeg er inderlig takknemlig for dere.
Odd St.
Det er med menneskene som
med stjernene – noen er selvlysende, mens andre trenger lys fra andre. Arne B.
er en av de som er selvlysende. Når han taler går det rett til hjertet.
Arne og kona er ordensfolk.
Rolf-Elias L.
Når jeg tenker på Arne B. så
tenker jeg på grunnfjell – en klippe. Fast, trygg, stødig. Jak. 4, 8 ” Hold dere nær til Gud, så skal han holde
seg nær til dere.” Arne
B. har holdt seg nær til Gud. Jeg ønsker å holde meg nær til Gud.
Dere har stor omsorg for den
enkelte familie, også barna. Interessert. Spurte for eksempel, når vi var på
Våle, om alle sammen var med i dag. Det varmer hjertet. Deres taler var som
taler fra himmelen.
Jørgen P.
Dere er et trofast
trekløver. Jeg vil gi dere et ord (det er mange som passer til dere) i Ord. 31,
26 ” Hun opplater sin munn med visdom, og
kjærlig formaning er på hennes tunge.” Opplater sin munn med visdom! I
Åpenbaring 3 står det om den som seirer, han vil jeg gjøre til en støtte i min
Guds tempel. Du er en støtte! Og det skal du fortsette med i den nye tidsalder.
Jeg håper dere får mange
gode år til. Dere er dyrebare i våre øyne.
