Igjen har vi fått nåde til å komme sammen og bli oppbygget på vår høyhellige tro. Jeg håper også at dette vil være til velsignelse for deg som leser dette.
S.
H.
Det
er velsignet og godt komme sammen og frem for alt er det velsignet å ha noe å
samles om – Guds ord – som gjør at vi har så rike og oppbyggelige samvær.
Ef.
3, 14-21 ”Derfor altså bøier jeg mine
knær for Faderen, 15 som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og
på jorden, 16 at han efter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft
ved hans Ånd i eders innvortes menneske, 17 at Kristus må bo ved troen i eders
hjerter, 18 så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å
fatte med alle de hellige hvad bredde og lengde og dybde og høide der er, 19 og
kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all
Guds fylde. 20 Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi
beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss, 21 ham være
æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennem alle slekter i alle evigheter!
Amen.” Paulus brukte så store ord at man kan lure på om det er en
overdrivelse. Men vårt himmelske kall er så dypt, vidt og bredt, det rommer så
mye at vi ikke kan bruke menneskelige tanker. Paulus fikk i stor grad del i Kristus-livet,
derfor kunne han skrive på en slik måte. Det er troens ord som gjelder i alle
våres liv. ”Rotfestet og grunnfestet” - vi er kalt til et kubisk liv – et liv
med innhold. Ikke som på et glanspapir, slik som filmstjerner, hvor bakgrunnen
ofte er elendighet. Det skal være innhold. Vi er kalt til å bli dannet etter
Jesu bilde. Han kunne ikke gjøre noe av seg selv, bare det som Ånden minnet han
om.
Først
må troen komme i vårt hjerte: tro på Jesus, på syndenes forlatelse, på
forandring – ”det gamle er forganget, alt har blitt nytt”. Da begynner en
vekst. Men vi må ha våre kilder i Ham for å bli rotfestet og grunnfestet i Ham.
Selv om det er lite vann til tider - går røttene dypt ned i Ham, tåler vi
tørke. Da kan vi vokse opp til Ham som er hodet. Vi må være villige til å
utvikle oss, finne vårt liv og la det gå i døden. Ikke være opptatt av egne
rettigheter, at alt skal gå slik som vi synes er rettferdig. Jesus var ikke
opptatt av å få rett, men han løp på banen hver dag, fra tidlig til sent. Er vi
opptatt med et kubisk liv med vekst opp til Ham som er hodet, da får vi mange
fristelser, stikk i strid med naturlige mennesker som vil nyte livet. V. 19 ”og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all
kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.” For et budskap! Paulus
var så oppslukt av Kristus-livet at han skrev alt dette fullt av håp og tro til
vennene i Efesus. V. 20 ”Men ham som kan
gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den
kraft som ter sig virksom i oss,” Med våre tanker og forestillinger ser vi
for oss visse målområder, begrensninger osv. Men vi må glemme disse
menneskelige tanker. ”men han som gjøre mer en alt, langt utover det vi som vi
ber eller forstår, etter den kraft som ter seg virksom i oss”. Det er alltid
mer å få: mer tålmodighet, mer barmhjertighet, mer gavmildhet – det er stadig
mer å hente i omgang med andre mennesker som er alle så forskjellige. V. 18 ”så I, rotfestet og grunnfestet i
kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hvad bredde og
lengde og dybde og høide der er,” Når vi er i stand til å tåle uten at
andre legger merke til det, da vokser vi oppover og får røtter nedover. Kol. 2,
7 ”så I er rotfestet og blir opbygget i
ham og faste i troen, således som I har lært, rike på den med takksigelse.”
Ja, må vi få et rotliv, slik at vi kan stå faste og urokkelige i livets
stormer. Slik som et gammelt tre som står alene – utsatt for storm og uvær. De
kan stå slik, fordi de har dype, sterke røtter langt ned, hvor det finner vann
og næring.
Nå
har vi hørt om god vekst, men her er det en advarsel mot uønsket vekst. Hebr.
12, 14-15 ”jag efter fred med alle og
efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. 15 Og gi
akt på at ikke nogen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke nogen bitter rot skal
vokse op og volde men, og mange bli smittet ved den,” Dette skjedde med Israel i ørkenen og Gud
måtte slå dem ned og straffe dem. Det kan komme bitterhet i hjertet, når vi
blir såret av uforstand hos medmenneskene. Men nå skal være røtter være i Kristus
– i kjærligheten som tåler alt. Den kan bære og tåle både det ene og det andre.
De som er i Kristus har tilgang til et liv som ingen andre har. Mange lever et
godt liv, men blir man tråkket på tærne, må man hente kraft fra et annet hold.
Står
vi i forbindelse med Jesus og har fått satt føttene på klippen, da får vi stadig
nye muligheter til utfrielse og vekst. Vi har fått en så stor nåde, idet vi har
fått Guds ord og forkynnelsen, ja at vi har vår bibel som vi kan lese. Måtte vi
alle ha rene hjerter, at det ikke er noen bitre røtter eller tanker, men ha
tankene våre i Jesus, der det er all velsignelse å få.
T.
H.
Vi
hørte om et rotliv. Det er nøkkelen til glede og fred. Når vi har røttene ned i
Kristus – å være i Kristus – ha forbindelse med Kristus (det finnes mange
uttrykk), da får vi utvikling og vekst. I forretningsliv snakker man ofte om,
hvor viktig det er med å ha de rette kontaktene – nettverk, men det benytter
man gjerne til egen fordel. Men har vi røttene i Kristus – dypt ned i ham, da
blir det motsatt. Da lever jeg for andre. Jeg får disse gode fruktene i livet
for å leve for andre, for at de kan smake dem.
I
Matteus 13 leser vi lignelsen om de 4 sædejordene: de som var sådd på veien,
der hvor bakken er hard, var det ingen spirekraft, fordi såkornet tørket ut. Men
den gode dype jordbunn, det er nøkkelen vekst - til å bære frukt. Måtte vi ha
en slik god jordbunn i livene, hvor ordets sæd legges ned og bærer rik frukt. I
livets stormer kan treet legges ned – det er ønsket til fienden – men vi skal
bli stående i alle forhold. 2. Tess. 2, 13-14 ”Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er
elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved
helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten, 14 som han kalte eder til ved vårt
evangelium forat I skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet.” Her står det om å vinne Kristi herlighet – den
skal komme fram i våre liv. Det finnes ingen større herlighet enn denne. Vi
skal stråle den ut eller bære Jesu Kristi dyder. V 15 ”Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært
enten ved vår tale eller ved brev fra oss!” Jesu lære er en fantastisk
lære. Vanligvis kommer teori først og så utnyttelsen av den, men med Jesus er
det motsatt: Han levde livet (Jesu liv var læreboka), og så kom læren. V. 16-17
”Og
han, vår Herre Jesus Kristus, og Gud vår Fader, som elsket oss og gav oss en
evig trøst og et godt håp i nåde, 17 han trøste eders hjerter og styrke eder i
all god gjerning og tale!” Her kommer den viktige ting: Hva skal denne
herligheten bevirke? Hva skal næringen som vi henter med rotsystemet virke? Gode
gjerninger og frem for alt min tale: gode, velmenende, sanne ord, Kristi ord
skal bo rikelig hos meg. Har vi fått denne styrke ved å ha forbindelse med
Kristus, når smerten og lidelsen er der, da kan vi leve ut dette fruktbare liv
sammen med Ham – Kristus-livet. Hver dag må jeg ha denne bevissthet at Jesus
bor i meg, at han lever sitt liv ut i mitt liv. På samme måte som Jesu liv ble
levd ut i Paulus sitt liv, han æret Gud med sitt legeme. Jesus ble forherliget
ved ham. 1. Joh. 5, 18 ”Vi vet at hver
den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare,
og den onde rører ham ikke.” Da har man blitt plantet i Kristus. Man kommer
uskadet ut av det ene og andre. Mange mennesker tar skade av det som kommer på,
for de åpner døren for det onde og dveler ved det. Man begynner å synes synd på seg selv og
dyrker denne selvmedlidenheten. Da har Satan fått litte granne tak i oss. Det
er farlig. Men den som er født av Gud tar seg i vare og den onde rører ham
ikke. Får ikke tilgang. Den onde får tak i oss, når vi tenker på alt det vonde vi
har fått opplevd og dveler ved det. Alle møter vi motgang og vondt i livet – det
er ikke synd på meg! V. 19 – 21 ”Vi vet
at vi er av Gud, og hele verden ligger i det onde; 20 men vi vet at Guds Sønn
er kommet, og han har gitt oss skjønn til å kjenne den Sanne, og vi er i den
Sanne, i hans Sønn Jesus Kristus. Denne er den sanne Gud og det evige liv. 21
Mine barn! Vokt eder for avgudene!” Ved å være i den sanne og kjenne den
sanne og bli i Ham, da kan vi få forstand til å svare riktig, te seg godt –
velbehagelig for Gud og mennesker. Man kan spørre seg: Hvor har jeg plassert
meg hen? I den sanne. Dyrker jeg noe som ikke fremmer Guds rike mitt liv, da
har jeg plassert meg feil. V. 20 Dette liv blir stående i alle stormer og i all
evighet. Det finnes ingen tryggere plass. Den sannheten jeg har fått ved å tro
på den sanne, den skal jeg få med meg inn i evigheten. Vokt deg for alt annet –
til og med avguder!
R.
J.
Vil
lese versene i Ef. 3, 16-20 en gang til. Vi har jo fått 4 evangelier med hver
sin vinkling og vektlegging. Disse danner grunnlaget for brevene og er en
fantastisk beskrivelse av Jesus, hvordan han var, tenkte og oppførte seg. Ingen
andre enn Ham skal vi følge! Evangeliene er om Jesu virke og liv, og det er
enormt, hva Paulus har fått ut av dem og skriftene. Matt. 24, 9-13 ”Da skal de overgi eder til trengsel og slå
eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. 10 Og da
skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; 11 og
mange falske profeter skal opstå og føre mange vill. 12 Og fordi
urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. 13 Men
den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.” Mange skal ta anstøt
og forråde og hate hverandre. Da blir det hardt for mange. Jeg tror at den tid
snart vil komme, da troende skal gå mot andre troende og forfølge og hate dem,
slik som Jesus sier her. V. 12 Når vi tenker på kjærlighet, tenker vi på varme,
gode følelser, ro osv. Kjærligheten er ikke gode og varme følelser. Her handler
det om kjærlighet til Guds lover, ikke om kjærlighet til hverandre. Mange kan
elske andre venner, men kjærligheten til Guds bud er kald. Ordet ”lovløshet” i
grunnteksten: verste uttrykk for synd, opprør mot Guds lov, verst tenkelig
urett. Kampen består i å holde hjertet varm for Guds lover og bud. Hva skjer,
når vi kommer ut av kjærligheten? Da synder vi! Matt. 7, 11-12 ”Dersom da I, som er onde, vet å gi eders
barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode
gaver som beder ham! 12 Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot
eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.” Jesus
kom aldri ut av Guds lov, uansett hva andre tenkte om ham og gjorde mot ham. Men
man kan ikke bli kald i kjærligheten uten å synde. Jeg skal gjøre mot andre,
det jeg selv vil at de skal gjøre mot meg (ikke hva andre ønsker at man skal
gjøre mot dem). Da kjenner jeg at veier blir trangere og trangere, ettersom jeg
får mer lys. V. 13-14 ”Gå inn gjennem den
trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen,
og mange er de som går inn gjennem den; 14 for den port er trang, og den vei er
smal som fører til livet, og få er de som finner den.” Det er den trange
port. Det er så veldig lett å vike fra Guds ord og miste det ut av synet, når
det blir vanskelig og hett. Men når jeg går til evangeliene og leser som det
står og gjør som det står, da lykkes det. Fordi jeg elsker Guds lov og først og
fremst Jesu befalinger, for det er Ham vi følger. Jesu ord kommer til å stå
fast til evig tid. Jeg vil være ydmyk i sannhet, gå ned og stå rotfestet i Guds
bud, lik et tre som har sine røtter dyp ned i jorda.
A.
S.
På
sommerstedet vårt vokser side om side 2 trær: den ene er ei bjerk og den andre
ei furu. De har røttene om hverandre, samme jordsmonn, samme regn, samme vind
og samme sol. Ikke noe forskjell på det. De suger jo til seg og opplever
egentlig det samme. Men det som furua
drar til seg blir mer furu, og det som bjerka drar til seg blir mer bjerk. Det
er et bilde på oss: Et menneske som er fylt med Guds Ånd og som er styrt av
Guds Ånd, når de drar til seg tingene som skjer i hverdagslivet –
vanskeligheter og gleder, så blir det mer av Guds Ånd av det. Det vokser seg
sterkere, enten det er det ene eller det andre de opplever, så blir de sterkere
av det. Men de som er drevet av denne verdens ånd, når de opplever akkurat det
samme, så blir det eder og forbannelse ut av det hele. Det blir mer og mer
forbannelse. Og opplever de solskinn og gode dager, så blir de høy på pæra. Og
blir det vanskeligheter, så blir de sinte på den ene og den andre og skylder på
de andre. Men for den som er født av Gud og har Guds Ånd i seg og som lever det
livet vi hørte om i dag, da skjer det at alle ting tjener dem til gode. Altså:
den drar til seg den næring at alt som skjer – godt og ondt – så blir det mer
av det som allerede er godt.
Ellers
så var det flere velsignede innlegg og vitnesbyrd som varmet hjertet og styrket
oss på veien mot målet. La oss stå trofast og holde ut inntil enden. Lovet være
Gud for hans usigelige nåde.
