Husmøte på Kolbotn 26.10.2014 - Gud tar seg av enkeltmennesket

E. E.

Jeg priser Gud for han gjør store ting iblant oss. Det har blitt så klart for meg at Gud og Jesus er veldig interessert i enkeltpersonene. Det er en røst i tiden: ”Du er så verdifull!” Dette har to sider – den ene er dårlig: Man føler seg stor og betydningsfull i egne øyne – og det er ikke godt. Men å være verdifull i Guds øyne – det er stort.

Det var ved et menneske at synden og døden kom inn i verden. 1. Kor. 15, 21-22 ”For ettersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske; for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.”  En for en (en ad gangen) enten død i Adam eller levendegjort i Kristus – men alltid en for en. Jeg må svare for meg selv og du for deg selv. Det store og herlige er: Selv om dette ene menneske Adam førte døden inn i verden, så gjenopprettet dette ene menneske Jesus alt sammen igjen – men det skjer enkeltvis. En for en. Ved ett tilfelle fikk Adam en fristelse, og en frukt – en bit – var nok til denne ubeskrivelige ulykke. Et fall, en ulydighet mot Guds bud. De hadde bare fått ett bud, et punkt. Dette ”1-tall” er viktig – en gang er nok. Og motsatt: Jesus var lydig hver gang i 33 år, reiste opp fallet og gjorde det mulig, det som var ødelagt.

Det er en egen mattematikk i himmelen. Jesus fortalte et eksempel om enka som la 1 øre i tempelkisten, mens andre la inn mye mer. Jesus sa at hun hadde gitt mer enn alle, for hun gav alt hun hadde. Dette er Guds mattematikk. Eller lignelsen om fårehyrden: Han hadde 100 får. Et får gikk seg vill. Han forlot de 99 og søkte etter det ene. Salomo hadde mange kvinner som beundret ham, men det var bare ”den ene” som var den rette. En – for et uttrykk! Skal du og jeg være den ene – skal jeg være lydig – hver gang – engang hver gang. Ikke vanskeligere – en gang.

Men en ulydighet var nok for å bringe dette helvede som er nå på jorden. På den andre siden så var en troskap – lydig en gang og hver gang – nok. Jesus som var alltid lydig.

Dette er veldig utfordrende og trøstefullt å tenke på. Dette er for den fattige, den som er langt nede, den som ser seg som den største synder og at Gud har tatt seg av oss. La oss se til at vi blir verdifulle, slik at Gud kan bruke oss. Et ord i rette tid og i rett ånd kan løse et menneske ut i fra stor nød. At jeg er den ene som utfører dette. Ensom kommer vi til verden – og ensom går vi ut av verden. Må Gud kunne bruke oss som redskaper. Ungdom: si ja til dette! Bare et ord, en setning kan gjøre store virkninger.

Hva er de viktigste tall som brukes i datasystemet? Det er 0 og 1. Uten det blir det ingen sifferrekke. Vi kan sammenligne med av og på, ja og nei. Verden har blitt forvandlet i regnemåten – en reform. Jeg har hørt om genforskning – det kan være tallrekker som er flere kilometer lange og så kan det være et tall som gir utslag om noe er galt – i en celle.

Dagen i dag er den eneste dag vi har til rådighet – bare en dag! Det finnes ikke en tanke, ord eller gjerning som ikke er gjort i dag. Denne dagen er så viktig. La oss fremstille oss for Gud i dag for å gjøre hans gjerning på jord.

Lovet og priset være Gud for at vi har en slik mester som bøyd seg ned. Slik den barmhjertige samaritan har bøyd seg over den sårede og stelt ham og betalt for ham. Det var bare den ene av de tre som gikk forbi som bøyde seg ned. De andre gikk bare forbi. Jeg priser Gud at han virker i meg. La oss fremstille oss. Tiden er kort. La oss være et redskap for hans sak.

A.S.

Da jeg var liten gutt og moren min sa at jeg skulle gjøre noe, så spurte jeg ofte: ”Hvorfor det?” Svaret var: ”Fordi jeg har sagt det!” Mange tenker: Hvorfor skulle dette med denne ene frukten ha slike følger? Det er: Fordi Gud har sagt det! Så enkelt er det.

Vi hørte om himmelsk mattematikk og at det bare er 1 tall og 0. 1-tallet er Jesus og nullen er jeg. Men når jeg står bak Jesus, så blir vi 1 og 0, nå er vi 10. Og er den en som er enda mer ydmyk enn meg og stiller seg bak meg, da blir vi 100 – eller 1000 osv. Det bakerste tall gjør det størst, men står det ikke et 1-tall foran, da er det ingenting. Om noen 0 stiller seg foran 1-tallet, da skal det slettes – det har ingen verdi.

S.H.

Vi har bare denne ene dagen – dette ene livet. Dette er veldig avgjørende – at vi ikke glemmer oss bort, men utnytter anledningene. Ikke sove - for det kan være at vi bare har denne ene anledning. Vi må ikke sove i timen, i livstimen, ellers lar vi store muligheter gå fra oss.

Det er mange kjente navn i bibelen som ikke sov i timen. Noa ble varslet om flommen. Vi synger i sangen: ”Gud hadde en som holdt seg ren og aldri satte sine ben på syndens brede vei, men hadde frykt i seg. Frykt for å gjøre Gud i mot.” Han aktet på dette ene som Gud sa – og satte i gang i hellig frykt. Til redning for hans hus og mange dyr. Han gjorde i ett og alt som Gud hadde sagt. Josef var nest yngst i søskenflokken. Brødrene hadde ikke bruk for ham, men Gud hadde det. Josef hadde frykt for synden på avgjørelsens dag. Han holdt seg til det han hadde lært, og Gud kunne bruke ham og utføre hans plan. Han holdt seg nær til Gud også da han ble satt på prøve i Potifars hus. Og da hungersnøden kom var han forberedt og ble til redning for mange, også hans egne. David var en mann etter Guds hjerte og han utrettet mye.

Jesus kom for å sette alt i rette skikk. Han ble født i en krybbe og stall, og tenk hvor mye han fikk utrettet inntil han led døden på korset! Nå lever vi i noen tiår. Det er lett å ha feil fokus. Man verdsetter ting som ikke er av betydning. I dag kom denne sangen for meg: ”Bøy meg, dann meg, så jeg kan ligne deg, Gud.” Når da? En annen gang, når det kunne passe? Nei, i dag når dere hører Guds røst, så forherd ikke deres hjerte! I dag er frelsens dag! I dag kan du høre hans røst!

1 Tess. 5, 1-9 ”Men om tidene og stundene, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere; dere vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten.  Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde unnfly.  Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv;  for dere er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.  6 La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue! De som sover, sover jo om natten, og de som drikker sig drukne, er drukne om natten;  men vi som hører dagen til, la oss være edrue, ikledd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm;  for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, han som døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham. Forman derfor hverandre, og oppbygg den ene den andre, som dere og gjør!” V 15 ”Se til at ingen gjengjelder noen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle!” Enten de har fortjent det eller ikke. V 21 ”men prøv alt, hold fast på det gode.” Alt skjer i dag – i nådens tid mens vi går her nede og er våkne.

Må Gud styrke oss, så vi kan benytte tiden og alt som kommer i vår vei på skolen, arbeidsplassen – som pensjonist, syk eller sprek. I dag er frelsens dag. Vi får det vi trenger for å bli frelst, slik at vi kan gå fra herlighet til herlighet. Jeg priser Gud for evangeliet. La oss gi akt på så stor en frelse. Da blir alt klart i Åndens lys.

T.H.

Gud oppsøker en og en. Han bruker en mann/kvinne. Og det kan det bli mye ut av, at et menneske er trofast. Tenk på Abraham som var trofast i troen på Gud som lovet ham en ætt så mange som stjerner på himmelen. Måtte Gud tale til hver enkel av oss til å gjøre hans gjerninger som han virker i vårt hjerte. Da kan det skje store ting.

”I dag om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter.” -  ”Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!” Anledningene må tas en for en – en om gangen. Det er åndelig stormannsgalskap at man vil gjøre så masse. Vi må være tro i det lille, i det enkle. Luk. 10, 42 ”men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.” Maria hadde valgt en ting – det gode. Alt annet var underordnet.

Det står en beretning i Pred. 9, 14-16 ”Det var en liten by med få folk i; til den kom det en stor konge og kringsatte den og bygget store voller mot den; men det fantes i byen en fattig, vis mann, og han berget den ved sin visdom, og ikke et menneske var kommet denne fattige mann i hu.” En vis mann reddet hele byen. Men ingen husket ham etterpå. Det står i Hebreerbrevet ”Hva er et menneske, at du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, at du akter på ham?” Gud akter på enkeltmenneske. Det er veldig stort. Vi kan sammenligne beretningen med: en fattig mann i ånden – han har visdom – sier ord til frelse – hjelper i nød – bygger opp med disse enkle ord av Gud. Da får man betydning i sin samtid.

Klages. 3, 22-29 ”Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor. Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham. Herren er god mot dem som bier etter ham, mot den sjel som søker ham. Det er godt at en bier i stillhet etter Herrens frelse. Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,  at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham, at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp” Gud handler med enkeltmenneske og vil ha samfunn med det. Vi må søke å pleie samfunnet med Gud. Det er godt å være stille og vente på Hans frelse. Det er godt å bære åket i ungdommen og tie når Gud legger byrder på en. Å være trofast i bønnelivet. Da er jeg og Gud og ingen andre. Søk ikke å være en ener, men å være trofast!

R.J.

Jeg er glad for at det er enkelt liv. En dag om gangen og et forhold om gangen. 1. Tess. 5, 15 ”Se til at ingen gjengjelder noen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle!” Man kan ha en fin lære og si mye fint om Gud. Men dette ene budet, da kommer jeg ned på jorde og får noe å ta vare på. Ja, jeg vi alltid være ivrig og ta vare på alt som godt er mot hverandre og mot alle. Ikke bare avholde meg fra det onde, men alltid ta vare på det gode. Drepe all motstand i meg for at livet i meg blir sant – åpenbart for alle. Jeg vil være trofast i striden – arbeide med ordet – enn mer legge vinn på det som godt er.

T.L.

2. Kor. 11, 2 ”For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet; jeg trolovet dere jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;” Tenk at vi blir formant til det ene nødvendige – troskap mot Herren. Vi dannes en for en. V 3 ”men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også deres tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.” Adam og Eva hadde bare en enkel ting å forholde seg til – og de bommet. Måtte jeg ikke vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus, men vendes til. Må vi bli enfoldige – den rette enfoldighet.

Hebr. 11, 11-12 ”Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som gav løftet; derfor ble det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle.” I Saras tilstand er man et skikkelig null. Må jeg, slik som Abraham og Sara, bli enfoldig i troen. Ikke vis i egne øyne. 1. Mos. 22, 1-2 ” Noen tid deretter satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si deg!” Måtte vi ha dette ”Ja, her er jeg”-sinnelag. Ikke løpe omkring med mange jern i ilden, men svare: Ja, her er jeg. Du så godt der er, når Gud får bukt om begge ender – da må jeg slippe enden. V. 3 ”Så stod Abraham tidlig opp om morgenen og lesste på sitt asen og tok to av sine drenger med seg og Isak, sin sønn; han kløvde ved til brennofferet og ga seg på veien til det sted Gud hadde sagt ham.” Må Gud hjelpe meg at jeg velger stedet som Gud har sagt meg. ”Vokt deg at du ikke ofrer til Gud på et sted du selv har utvalgt deg.” Må vi være et null, slik at Gud kan gi oss verdier Han har utvalgt.

Husmøte på Kolbotn 11. mai 2014 - "om noen elsker meg"

I dag var vi igjen samlet om Guds ord i stua til familie H. Det var et oppbyggelig og ransakende møte med iver og nød. Jeg takker Gud at vi fortsatt kan komme sammen i frihet og fred og dele ordet med hverandre. Må Gud velsigne og styrke alle som leser dette. 

E.  E.

Joh. 14, 23 ”Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.” I mange år har jeg vært mest opptatt av andre delen ”da holder han mitt ord” enn den første ”Om noen elsker meg …”, men det er årsak og følge. Disse som elsker Ham – det har alltid en god følge, aldri noe dårlig. Vi har tenkt for lite på, hvor herlige resultater det bringer om noen elsker ham. ”Da holder han mitt ord”. Blir det forferdelige lidelser og plager da? Nei! Det blir motsatt. Det gjør oss levende, virksomme, opptatt med positive, livgivende ting. Opptatt med å hjelpe, velsigne, leve for andre og ikke for oss selv. Det er den store skaden at menneskene lever for seg selv – egoistiske. Men hvor herlig alt blir – ja riktig morosamt – når man har noe å leve for. Det er ikke tungt og lidelsesfullt, når man elsker ham. Lidelser og vanskeligheter kommer, når vi ikke elsker ham. Hele verden er et eksempel. Overalt og på alle måter er det lidelser og vanskeligheter. Godt at vi kan snu kaka og ha en oppløftende innstilling og tilværelse.

”Om noen elsker meg” – hør dere unge! Det er ingen fordel å leve seg selv, men om vi elsker ham, da sørger han for oss og vårt velvære. Snu på det! Leve for ham er løsningen for livet – det å elske ham av hele hjerte. ”Om noen elsker meg” – hva kommer da? Da blir fremtiden lys og herlig. Det blir prøvelser, men vi kan bære dem på en helt annen måte. Ungdom! Søk Gud om å få visdom, så dere kan se det som bringer liv, glede og helse.

S. H.

Ja, det er viktige ord: ”Om noen elsker meg” Jesus sier ikke slik: ”Alle dere som elsker meg …” Nei, han stiller spørsmålet ”Om noen elsker meg”. Slik også i våre dager – de som elsker Jesus, de holder hans ord, og de skal komme til ham og ta bolig hos ham. Vi sang i sangen (HV 68): ”Hvor, hvor, hvor finnes de? Hvor, hvor er de å se? De som av hjertet elsker Gud. Og som lyder hans bud.” De sitter ved Jesu føtter i livets strid, både når det er rolig og i stormen. De som elsker Jesus legger vekt på noe annet enn de andre. Matt. 10, 37 ”Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mere enn meg, er meg ikke verd,” Man skulle tro at når man elsker sine egne, så er det bra. Men det er så mye egoisme i dag – det er selve problemet. Foreldrene er egoistiske og barna lider. V 38-39 ”og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.” Det er ikke søtsuppe og menneskelig snakk, men sann hjelp til de han taler til. Sann hjelp, slik at de kan bli forløste. Det er mye mer enn lover og bokstaver – de som følger ham skulle få samfunn med ham og bli frelst. Det er lett å be ”kjære Jesus”, når vi er i nød, men når vi i sannhet elsker ham må vi fornekte seg selv og ta opp vårt kors og så følge ham. Slike søker Jesus etter – de som vil gå i hans fotspor, de som legger sitt eget til side (det som hører meg til). Det store ”jeget” kan ikke følge Jesus. ”Ingen kan bli min disippel uten at han oppgir alt.” ”Ingen kan bli min disippel uten at han legger av det ene og det andre!” Det høres hardt ut i menneskelig tankegang, men her ligger det forløsning. Å bli fridd ut fra synd og menneskelig tankegang. V 39 ”Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.” En kolossal herlighet og mulighet. Den som holder ut inntil enden, skal bli frelst. Å elske Jesus er en smal vei, men den fører til selve livet. Ut ifra synden og å leve selv. Vi kan bli fri i fra krangling, søke fordeler og tenke på seg selv. Vi kan få et helt nytt liv – et liv i Jesu sinnelag. Hans nåde er ny hver morgen, og vi kan ha han med som følgesvenn.

Tenk så mange unge kommer i dårlig selskap og opplever så mye trist. Men å komme til Jesus, da er det så mye godt for hver eneste en. Jeg er så takknemlig for den store nåde som har kommet over meg at jeg får høre slike ord om å elske Jesus og velge bort alt som hindrer. 1. Kor. 2, 9-10 ”men, som skrevet er: Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham.  Men oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud;” Vårt øye, forstand og hjerte har ikke noe oppkom som kan forklare hva Gud har beredt for dem som elsker ham. Gud har beredt noe ufattelig, overnaturlig herlig for de som elsker ham. Bare det å begynne på denne vei er en herlighet, men vi kan ikke begripe hva Gud har beredt for oss siden. La oss ta tak i troen og ikke gjøre kjødets og tankenes vilje, men følge i Jesu fotspor som aldri blir visket ut. Han åpenbarer seg for dem som søker ham av hele hjerte. Også i dag kan vi finne fotsporene, bare vi kommer til ham. Og han vil gi oss sann oppreisning og setter våre føtter på klippen.

T. O.

Jeg er takknemlig for ordet om å elske Jesus.  ”Elsker du meg?” Det er et spørsmål som alle burde svare klart og tydelig ”Ja!” Og så holde hans bud som følge av brennende kjærlighet. Gå til Ham for å få hjelp – ikke til mennesker. ”Kjærlighetskilden” som kom til jorden – ham elsker vi og det blir naturlig å søke hjelp hos ham. Tit. 2,2 ”at gamle menn skal være edrue, verdige, sindige, sunde i troen, i kjærligheten, i tålmodet;” – sunne i troen og sunne i kjærligheten til Kristus. Mange roper høyt i dag om kjærlighet til Kristus og gjør veldig mye godt i menneskelig kjærlighet. Men når vi er sunne i kjærligheten til Gud, da virker den i oss, selv om vi ofte kommer til kort og det butter i mot i livet. Jesu kjærlighet er uransakelig.

Fil. 1, 9 ”Og dette ber jeg om at deres kjærlighet må bli ennå rikere og rikere på kunnskap og all innsikt.” Kjærligheten må bli rikere på innsikt. I de forholdene vi står i kan vi lett komme til kort og mangle visdom og innsikt om hvordan vi skal gjøre det fullkommen. Da må vi be om det. V. 9-11 ”Og dette ber jeg om at deres kjærlighet ennu må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all innsikt, forat dere må kunne dømme om de forskjellige ting, så dere kan være rene og uten anstøt til Kristi dag,  fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov.” Det er vårt mål å stå ren og uten plett en dag. Da trenger vi mer av Guds kjærlighet og innsikt. Innsikt over hvordan Jesus utlevde Guds kjærlighet på jorden.  ”Bli i min kjærlighet!” – Den eneste og reneste kjærlighet. Hvordan levde Jesus? Hans kjærlighet hadde mange forskjellige utslag, f. eks. brukte han ordet ”vik bak meg, Satan”. Tenk å si noe slikt til sin beste venn som bare ville gjøre godt! Men Jesus sto i kjærlighetsforhold til sin far! Også vi må si slikt til all synd: ”Vik bak meg, Satan!” Ellers holder vi ikke Guds ord og kan ikke bo i hans boliger. Jesus levde i et helt nært og tett kjærlighetsforhold til sin far, og derfor helbredet han også på en sabbat osv. Menneskene lå på hans hjerte. Han ville redde dem, men da måtte han leve i et intimt kjærlighetsforhold til Faderen.

Også i våre liv: Har vi ikke et intimt kjærlighetsforhold til Jesus, da kan vi lett falle ut og vise våre medmennesker en feil vei. Jeg må få mer av kjærlighet, innsikt, visdom – sammen med dem jeg elsker så høyt – da blir det samfunn. Man vokser fra hverandre i ekteskapet, når man går sin egen vei og ikke samarbeider. Slik også i det åndelige liv – bare visdom fra Jesus Kristus hjelper. Måtte han tale til våre hjerter, slik at vi får gå i dybden av Kristi kjærlighet. Når vi elsker Jesus, da oppfyller vi Guds ord. Elsker jeg ham i sannhet, da holder jeg hans ord. Ingen som er skikkelig forelsket sier at det er vanskelig å gjøre noe som partneren ønsker. Det er herlig å høre hans råd og vink – det løfter opp i livet i vanskelige forhold. Jesus er løsningen, når Han slipper til!

T. H.

Det er godt å høre om å elske Jesus i ånd og sannhet. Men kjærligheten begynner alltid hos ham – der begynte den engang og det er denne kjærlighet som gjør at vi kan leve i gjenkjærlighet til ham.  ”Dere som elsker Herren – hat det onde” Salme 97, 10. Å elske Jesus medfører noe mer - det medfører å hate det onde. Å elske renhet og hate urenhet. Slik med alle dydene – og hat mot det motsatte av Jesu vesen og livets Ånds lover. Det er lettvint å si ”Jeg elsker Jesus” uten å bevise at jeg hater det onde. Hebr. 1, 9 ”du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.” Kjærligheten er en enorm kraft, men hat er også en enorm kraft. Når jeg har denne kjærligheten i hjertet og hatet mot alt ondt, da har jeg de krefter jeg trenger til fremdriften i livet. ”Om noen elsker meg, da holder han mitt ord.” Vi skjønner ikke så mye i begynnelsen, men det begynner med en varm kjærlighet i hjertet – det er første skritt. Betingelsen for kjærlighet er på plass: Jeg vil behage Jesus.  Men hvordan tekkes ham?  Da kommer behov for bønn og den hellige Ånd i mitt liv, han som lærer oss hvordan Jesus levde. Så langt vi forstår søker vi å leve ut Jesu ord – forløsende ord om hans rikes hemmeligheter. Vi må ha målet i fokus. Har vi målet for øye, da søker vi å gjøre det Jesus har sagt og å ha kjærligheten i hjertet.

2. Kor. 5, 14 ”For Kristi kjærlighet tvinger oss” Tvinger oss mot målet. Vi har valgt å være Kristi trell, og da passer ordet ”tvinger”. V 15 ”i det vi har oppgjort dette med oss selv at én er død for alle, derfor er de alle død; og han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som er død og oppstanden for dem.” Det står ikke her ”leve for de andre”, nei det står ”leve for ham som er død og oppstanden”! Rekkefølgebetingelsen! Men hele tiden er det målstyrt. Og målet er himmelen, og vi innretter oss etter Jesu liv. Ikke etter regler og bokstaver, men Kristi kjærlighet tvinger oss. Ikke tvang og plikt, men kjærlighet. ”Alt som dere gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet dere takker Gud Fader ved ham!” Kol. 3, 17 ”Tjen den Herre Jesus Kristus”. Da betyr vi noe for hverandre – vi bringer noe av denne velsignelsen til andre og tjener den Herre Jesus Kristus. Han er min herre, mester, høvding og mitt alt. Han vil jeg leve og dø for.

Flere velsignede innlegg fulgte deretter: Lengselen etter å elske Jesus, han som elsket oss først - å fornekte seg selv og ta opp korset, hate egoismen. Må vår gjenkjærlighet tennes og holdes ved like. - ”Hennes mat er å gjøre Guds vilje, hennes lykke for evig består.” - Være opptatt av Jesu ord og holde dem, det er sinnelaget til dem som elsker ham. - ”Kjærlighet avler kjærlighet”. - Uansett hvilke forhold vi kommer i, er hjertet fult av Kristi kjærlighet, da tjener alt til det beste.

Fellesmøte i Moss 30. mars 2014 - Ha det usynlig for øye

T. H. sa noen innledende ord som gjorde inntrykk på meg: Vi har med en Gud å gjøre som kan omskape og gjenopprette. Han kan bruke dårlige materialer og lage noe edelt og godt ut av deg. Uansett hvor elendig vi føler oss, så kan Gud skape noe nytt utav det. For en stor Gud vi har! 

E. E.

2. Kor. 4, 18 ”i det vi ikke har det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig.” De som har det slikt – de som har det usynlige for øye – er fredlige mennesker. Det er ikke vanskelig å omgås slike. Men mange gode familier har blitt ødelagt, fordi et av familiemedlemmene har vært mye opptatt med det jordiske, det synlige – jordisk gods. Det blir splittelser pga. interesse for det synlige – som de allikevel snart skal gå bort i fra. Måtte Gud kunne få tak i oss, så vi slutter å ha det synlige for øye – det timelige (det varer bare noen timer), men det usynlige varer i all evighet. Er det noe å satse på? Å få tak i det evige? Ja! Det synlige er et bedrag. Men det evige – godhet, vennlighet, fordraglighet, kjærlighet, omsorg osv. vokser for de som har det usynlige for øye. Det tiltar, blir mer og herligere og herligere for familien og etterslekten og for omgivelsen. Det usynlige er det veldig lite snakk om, bråk om i denne verden. V 16 ”Derfor taper vi ikke motet, men om og vårt utvortes menneske går til grunne, så fornyes dog det innvortes dag for dag.” Er det slik med oss? Fornyes dag for dag? Når det skjer noe dag for dag og det har gått en tid, da blir det noe ut av det. Det er lett å tape motet, når legemet går til grunne (blir brudd ned), når vi begynner å høre dårlig, se dårlig. Det blir mange prøvelser, men vi taper ikke motet, fordi vi har det usynlige for øye og fornyes dag for dag. Det er en vedvarende prosess i det indre menneske som er evig. Da taper man ikke motet! Vårt utvortes menneske som går til grunne og som det blir slutt på en dag – det må ha mat og vann (føde) for å kunne leve. Hva med det indre menneske? Det må også fornyes og næres akkurat som det utvortes menneske. Det må hver dag næres med Livets ord og levende vann for å kunne fornyes dag for dag. Paulus skriver til Timoteus ”idet du nærer deg med troens og den gode lærdoms ord”. Det står også om å ta del i onde ånders bord og Herrens bord. Det går ikke an å ta del i begge deler. Vi må velge. Det er rikelig med margfulle retter i Guds ord. Vi trenger ikke noe kosttilskudd. Når vi har det usynlige for øye, da søker vi etter næring. Da har vi næringsvett. Kroppen klarer seg med nødvendig mat og drikke, men hvordan er det med vårt indre menneske? Nærer vi oss da også med troens og den gode lærdoms ord?  Leser du? Fyller du deg med Guds ord, slik at det indre menneske fornyes? Tar vi ikke til oss næring, så dør vi. Ta til deg næring fra Herrens bord – ikke fra onde ånders bord! Det er uendelig med ondt ved de onde ånders bord! Og det er masse av det i dag! Både i reklame og internett osv. Dårlig næring for det indre liv. Derfor er min formaning: Søk å få mye næring for ditt indre menneske. Søk samfunn med Faderen og Sønnen og hold deg unna de onde ånders bord! La det bli en gjenopprettelse (fornyelse) av det som har ligget nede. Gud kan gjenopprette. En god forståelse kan gjenopprettes. Ha næringsvett i ditt skjulte liv. Jesus sier: ”Jeg er livsens brød; den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri noensinne tørste.”

S. H.

Det var en god påminnelse: Ikke ha det synlige for øye, men det usynlige. Vi som bekjenner Jesus som Herre og har ham som forbillede og følger etter ham, vi må alltid ha det usynlige for øye. Paulus gjør det veldig klart: det er kun det usynlige som betyr noe. Det synlige – verden osv. er kun et bedrag. Den dagen vi går ut av livet kan vi ikke ta med oss noe (materielle ting og fordeler osv.) Det er mye bedre å lide i fristelser og prøvelser, idet jeg har det usynlige for øye. 2. Kor. 5,1 ”For vi vet at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.” Hvem er det som har det slikt? Det er de som bygger med gull, sølv og edle materialer. De har en bygning av Gud, det er evige verdier. Stormer kan komme, men man har et godt fundament. Et hus som er solid bygget på fjell, står når det kommer stormer. Den rike unge mannen ville følge Jesus, men hva ville Jesus lære ham? Han ba ham om å selge alt han eier og gi det til de fattige. Dette var en lekse mot å sette sin tillit til det synlige. Det står at Jesus hadde ham kjær. Han var en prektig ung mann, men han gikk bedrøvet bort. Slik er det også i dag med mange ungdommer. De vil ikke gi alt til Jesus. Alt som er dypt forankret i hjertet – gi det til de fattige og følg så Jesus. Ikke som den rike unge mannen som gikk bedrøvet bort!

Når vi virkelig elsker Jesus, da har vi ikke det synlige for øye. Når det er en konflikt, trenger vi ikke å ha rett, når vi har det usynlige for øye. Må vi ha vår adresse i den usynlige verden, midt i at vi lever i denne verden. Tenk å hvile ved Jesu føtter, når det gjelder det ytre. Man vil så gjerne være noe spesielt, og da kommet lett forfengelighet inn i bilde. Det er så mye uro med det ytre, man er misfornøyd med sitt utseende og prøver å fikse det på forskjellige måter. Men tenk – å elske Jesus istedenfor sitt ytre. Da har man det usynlige for øye – det som varer evig! 1. Peter 1, 3-5 ”Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,  til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for dere,  dere som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.” Her står vi nå, uansett hvilke forhold vi er i og gleder oss over frelsen og en arv som er gjemt i himlene for oss. Det holder oss oppe. Mens vi lever investerer vi i den kommende verden. Tenk hvor mye bekymring har det naturlige menneske – fine klær, sminke osv., men vi som har kommet til troen, går inn til hvilen (også i det ytre). Vi hviler ved Jesu føtter. Det er veien i Jesu fotspor. Gud har tilrettelagt en vei i fornedrelsen, men der er det også opphøyelse allerede her. La oss ta hellige beslutninger, slik at vi ikke lever i sus og dus i verden, men lever det nye liv.

T. H.

Jeg takker Jesus Kristus for at det er noe mer å leve for – ikke bare strev og jag etter vinning. La oss be om å få hjertets opplyste øyne, så vi kan se at det er et bedrag. Vi er bestemt for å leve sammen med Jesus og de hellige. Vi må ikke grave oss ned i alt som blir borte! La oss be om å se klart!

Jes. 44, 20 ”Den som holder seg til det som bare er aske, ham har et dåret hjerte ført vill, og han redder ikke sin sjel og sier ikke: Er det ikke løgn det jeg har i min høyre hånd?” Er det så verdifullt det vi har i vår høyre hånd? Vi har lett få å knytte oss til det som er forgjengelig. Nære oss av aske! 2. Pet. 3,6  ”og derved gikk den verden som da var, under i vannflommen.” En gang gikk alt under ved vann, men det kommer en dag, da verden går under ved ild. Hva blir igjen da? Aske! Problemet er at man ikke ser det slikt. Man tror at man ikke klarer seg uten det, men husk: det er aske! Men vi skal nære oss med Guds ord. Det er ironisk at man lett kan skylde på at andre gjør det slikt! Men jeg må bryte opp og innse at jeg har et bedratt hjerte og bruker kreftene mine på feil måte. Man kan tenke slikt at det bare gjelder grove ting, men det kan være i de fine ting! ”Er det ikke løgn jeg har i min høyre hånd?” Løgn – aske – det er ironisk! Mefibosjet var en sønn av Jonathan. Han kunne ikke gå, da han falt ut av hendene til sin barnepike mens de flyktet og ble han skadet for livet. Han var avhengig av andre. David hadde hjertet for ham og ville forbarme seg over ham. Han ba ham om å bo hos seg og spise ved kongens bord hver eneste dag. Det er et bilde på oss: Vi var så forkjært og ødelagt, men Jesus har gjenopprettet og kalt oss og plassert oss ved sitt bord. Det er mange i dag som vil ha oss – men jeg må si: ”Det er ikke mitt bord! Jeg vil bare sitte ved Herrens bord og bli velsignet og få del i liv som forberedelse seg for evigheten. Og bli mer og mer grepet av Jesus. Ønsker å ta til meg margfulle gode retter, slik at det indre menneske kan vokse seg sterkt.” Søk Guds rike først og hans rettferdighet. Maria hadde valgt det rette. Vi må også velge det og det skjer store ting for tid og evighet.

E. L.

Vi sang: To veier ligger for deg og en må du gå! Og slik er det: Den ene fører til livet og den andre går til fortapelsen. Matt. 7, 13 ”Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.” La oss være av de få som finner den trange port. Det er en smal kronglete sti, men den fører til livet. Vi må konsentrere oss om det usynlige, ellers får Gud ikke komme til, fordi vi er så opptatte. Satan stjeler tankene våre, når vi er opptatt med det synlige. La oss ta tid til å ha samfunn med Jesus. Vi må hate vårt eget liv. Forlystelser = den brede vei. Vi må hate disse lyster og begjæringer. Det fører til evig liv. Fil. 3, 17 ”Bli også dere mine etterfølgere, brødre, og akt på dem som vandrer således som dere har oss til forbillede!” Hvordan lever vi, når vi har Jesus som forbillede? Tenk så godt det er å snakke med mennesker som er opptatt av Guds ord og lever det, istedenfor bare jordisk snakk. V. 18-21 ”For mange vandrer, som jeg ofte har sagt dere og nå endog med tårer sier er fiender av Kristi kors, hvis ende er fortapelse, hvis gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting. For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, etter den kraft hvormed han og kan underlegge sig alle ting.” Tenk, en dag skal vårt legemet forvandles i et herlighets-legemet. Når vi bygger på det som hører evigheten til. Har du vært med på å bygge Guds rike på jorden? Skal du være med, når Jesus kommer? Da må du putte hvetekornet i jorden, så det dør. Og da bærer det frukt: 30 – 60 – 100 fold. Da blir det liv!

T. L.

Profeten i det gamle testamente talte om ”Folkeslag gjør seg møye for intet” og ”Folkeslag arbeider seg trette for ilden”. En dag kommer ilden og tar alt. Jeg takker Gud for at øynene mine er vendt mot det himmelske. Kammertonen er stemt mot det himmelske.

Gud er ikke bare skaperen – han er også gjenskaperen. Gjenskapt – omskapt – vi trenger troens øyne. Joh. 4, 13-14 ”Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.” Tenk at Jesus har hjelp å gi for hvem det måtte være, spesielt de svakeste og foraktede. Omskaperen kan gi oss ny tørst etter de evige varige verdier. På en måte blir vi selvforsynt, men på den andre måten har vi brukt for Ham som er selve kilden. Godt å høre at det er liv og kamp. 2. Kong. 6, 15-17 ” Og da den Guds manns tjener tidlig om morgenen gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Da sa hans dreng til ham: Å, min herre, hva skal vi gjøre? 16 Han svarte: Vær ikke redd! De som er med oss, er flere enn de som er med dem.  Og Elisa bad og sa: Herre! Opplat hans øyne, så han kan se! Og Herren opplot drengens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av gloende hester og vogner rundt omkring Elisa.” Det er ikke farlig å ha følelser om vi bare retter oss mot Ham som er skaperen.  

R-E. L.

Takk for det vi har fått høre og at det fortsatt er nådetid. Gud har satt velsignelsen der han vil at den skal være. Vi hørte i sangen: ”Stå opp – blir lys” og ”Ute er det kaldt og mørkt – inne er det varmt og godt.” Tenk at vi kan stå i denne velsignelse, og så ender det i Jerusalem – hjemme i himmelen.  Rom. 11, 17-22 ”Om nå allikevel noen av grenene ble avbrutt, og du som var en vill oljekvist, ble innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme, da ros deg ikke mot grenene! men hvis du roser deg, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg. Du vil da si: Grenene ble avbrutt forat jeg skulde bli innpodet. Vel! ved sin vantro ble de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt! for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare deg. Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over deg er Guds godhet, såfremt du holder deg til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.”  Det alvorlige spørsmål er om jeg holder meg til Guds godhet – da kan jeg være trygg. Flere enn meg har fått kjenne Guds strenghet, når de var ulydige. Jeg opplevde som gutt at en av mine brødre svarte min mor på en hard måte og smalt med døra. Det gjorde veldig inntrykk på meg, da jeg så tårene i øynene til min mor. Slik også med Guds faderhjerte: Han som gir oss alt vi trenger til liv og gudsfrykt – hvordan kunne jeg da være hard og avvisende. Paulus aktet alt for skarn, for at han kunne vinne Kristus. Det står om å være hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Og da blir vi overøst med velsignelse som med en varm dusj, når det er kaldt utenfor. Herrens velsignelse blir utøst over oss. ”og prøv meg på denne måte, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for dere og utøse velsignelser over dere i rikelig mål!” Mal. 3,10. Ungdom, barn – ikke gå utenfor velsignelsen (dusjen). Og Gud er ikke sen om du vender om. Husk den fortapte sønn: Han hadde ødslet bort alt, men hvilken velsignelse han fikk, da han vendt om og husket faren sin. Han visste, hvor velsignelsen var. Og faren kom ham i møte og tok i mot ham.

Husmøte på Konnerud 16. mars 2014

Det er en stor velsignelse å få lov til å samles i ro og fred og bli oppbygget i troen. Det er som det står i sangstrofen:
"O, vi lenges til hverandre, ja vårt hjerte gleder seg. Intet annet samfunn vi oss ønsker her.
For når kjødet er på korset, og når Kristi ånd får råde, - hvilken kjærlighet og enhet det da er!"

T. H.

Salme 92, 13 ”Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.” Jeg har hørt om at sedertrærne fra Libanon har dype og kraftige røtter som går langt ned i jorden – det samme også med palmen. De kan bli riktig gamle. Men når det kommer nye sedertrær, da følger deres røtter etter de sterke røttene fra de gamle sedertrærne. Slik er det også med oss: Vi drar nytte av de som er gått foran oss, de er våre forbilleder, de har mat å gi, og akkurat som røttene til de unge trær følger røttene til de gamle trær dypt ned, slik følger vi etter til det samme livet, veksten, erfaringene. Dette gir ydmykhet – man har fått det av andre. ”Den rettferdige spirer som palmen.” Palmen er et kraftig tre som ofte står plantet i utkant av ørkenen. Det kan stå alene og klare seg. Men den trives også i en palmelund. Dette lærer oss: Noe skal vokse opp og noe skal vokse ned! En rest av Juda skal skyte dype røtter nedentil og bære frukt oventil. Dette er et bilde på vårt liv – bære frukt og vokse. Vi henter næring i det himmelske – feste røttene i det himmelske, eller nede i jorden – et skjult liv som ikke sees av andre. En palme kan bli 60 – 70 m høy og har en høy stamme og en krone. For at palmen kan klare å bære mye frukt, så legges det en tung stein på kronen for at grenene skal bøye seg ned og treet kan vokse videre og få nye skudd. Det er livets trengsler som Gud legger i vår vei, slik at vi kan bære frukt. Vi trenger en tung stein, noe som holder oss nede. Takk Gud for det. Da blir du dannet - sundt og godt. Om et tre ikke blir beskåret, blir det villskudd. V 14 ”De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.”  Plantet i Herrens hus – det er en stor nåde,  man er under behandling, omsorg og nåde. Han vil gjøre mest mulig ut av denne palmen. V 15 ”Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne.”  Men hvis ikke disse trær får en god utvikling fra de er unge, da vokser de vilt og bringer ikke mye frukt. Vi skal bære frukt fra ung av, men tenk, så herlig: nye skudd i alderdommen!  V 16 ”for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.”  V 11 ”Og du opphøyer mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.” Bare i den Hellige Ånd kan vi være det – når han leder oss, og vi har livet i Ånden. Friskhet i Ånden – vi henter det i det skjulte, men det blir synlig i det åpenbare.

I ørkenen er det ikke gode betingelser for palmen, men fordyper man seg i ordet og henter trøst i Kristus og nærer seg av Guds ord, da blir det vekst. Men hvordan går det med den ugudelige? V 8 ”Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.” Gresset har ikke dype røtter, det svies lett av. De har ikke hold.  De rettferdiges rot rokkes ikke. Når storm kommer over livet, faller ofte treet. Røttene har tørket ut – råtnet på rot! Når de ikke er solid forankret, kan et kraftig vindkast legge ned et tre. Det lønner seg å bli solide, at roten ikke rokkes – treet kan nok svaie litt, men blir stående i stormen. Slik er de gudfryktige. De blir stående, noen ganger helt alene. De har et grunnfestet sinn  - et sinn som er festet til klippen – Kristus. De har trostanker i hjertet og ser en lys fremtid. De får en god og sunn utvikling.

Gud ser alltid etter frukt. Og bærer vi god frukt kan andre bli velsignet. De kan plukke fruktene fra oss. Det er et fruktbart liv som blir stående, når alt annet faller. La oss fordype oss i Gud, i hans visdom, kjærlighet og allmakt. Tenk på all den rikdom han har for oss! For en motsetning til et verdslig, tomt liv!

E. E.

Ja, dette var nyttige ting vi hørte, gode råd som gir løsninger i livet. Vi har vært gjennom turbulente, prøvsomme år i de siste 2 tiår. Men det har vært lærerike tider – tider da vi måtte trenge oss inn på Gud og ikke søke å få ære av mennesker.  Men bare av Gud. Vi måtte trenge oss inn på Gud og søke næring for å holde oss i livet. Asbjørn Aavik, en kjent kinamisjonær, har fortalt følgende historie: Han var kommet i en stor bygning – det drivhus – med betonggulv. Midt i huset vokste det opp et vintre og spredte sine grener rundt om i hele bygningen – fulle av druer. Han kunne ikke begripe, hvordan vintreet kunne vokse ut av betonggulvet. Men gartneren viste ham hemmeligheten: Nedenfor bygningen i en dal rant en bekk og røttene gikk helt ned til bekken. De hadde funnet den lange veien helt ned til dalen og får sin næring derfra. Dette er et veldig godt bilde. Det har med sugekraften å gjøre. Røttene har forskjellige evne til å suge. Det er lærerikt. Tenk på en bjørk – det er helt utrolig, hvor mange liter vann den kan suge opp i løpet av en sommerdag. Ufattelig. Også kraften i grenene som suger det opp, slik at det kan bli blader og frukt. Det har med liv å gjøre – med næringsvett. Har vi dette næringsvettet - i vanskelige omgivelser å suge næring i våre åndelige liv – da vokser det og gror og bærer frukt! Det som blir sådd i den gode jord, det bærer frukt – 30 - 60 – 100 fold.  Selv 30 fold er en meget stor avling. Tenk deg 30 poteter av en settepotet.

1.Kor. 5, 6-8 ”Det er ikke smukt det som I roser dere av. Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?  Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, likesom dere er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.  La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!” Jeg nevnte at vi har gått i gjennom vanskelig tider, og da er det viktig at det ikke er den gamle surdeigen som vil komme i oss. Nei, den må renses bort. Det må bli en ny deig, ellers blir vi aldri ferdig. Men nå må vi holde høytid med en ny deig. Et samfunn, hvor vi trives og elsker hverandre og den nye surdeigen får utbrede seg. Ferdig med det gamle! ”Hva ser du, Jeremias?”  spurte Gud. ”Jeg ser en stav av det våkne tre.” Da visste han at nå blir det liv. Kan vi se det i denne tid? At det spirer noe nytt? Jeg har et ønske til oss alle: Når dette nye kommer frem, har vi da blitt kvitt den gamle surdeig? Har det blitt en ny deig? Ikke noe nedbrytende – ondskapens surdeig. For ellers er vi ikke i stand til å hjelpe menneskene som er fortvilet, kuet under maktmennesker. Skal vi være i stand til å hjelpe dem og gi dem håp, må den gamle surdeig være renset ut. Vi må ikke lenger huske på gamle ting.

Kan vi tro at to tiår vandring med Gud har gitt nytt liv? Fått håp ut av trelldommen? Er vi rede og har lagt bak oss den gamle surdeigen og blitt en ny deig? Og ser håp, der det er mørkt? Ser muligheter til å være menneskene til hjelp? Jeg tror at vi står foran en tid, hvor menneskene er trett av maktmenneskenes tyranneri.  Hvor skal de gå hen? Vi har alle tatt feil – mange ganger. Er vi beredt til å hjelpe dem som har tatt feil? Har vi tatt imot så mye næring at vi har håp, glede og åpne armer til å ta imot dem? Sette en strek over det som har vært? At vi igjen kan synge sangen: En ny tid går over vårt land! Å du – om vi kunne være mettede med godhet, kjærlighet og varme, og knytte bånd og skape liv og høytid omkring oss. Må Gud velsigne oss. Gud kan gjøre store ting, bare vi slipper ham til. Ta til deg næring, din vei kan bli lang. Ja, la oss ta til oss føde – der vi er plassert. Det er så rikelig, vi må bare gå ned. La oss innstille oss å synge Guds og lammets sang! Vær beredt!

R. J.

Vi hørte om å vokse. Hva er det et frø møter, når det skal vokse? Det er motstand! Først fra meg selv. Men når det gamle menneske er avlagt, da er det motstand som kommer fra andre steder.  Ef. 4, 12-15 ”forat de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,”  Kristus er vårt hode, og det som hindrer er løgn – løgnens surdeig. V 25 ”Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste, fordi vi er hverandres lemmer!”  Matt. 28, 18-20 ”Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!” Det vi skal vokse opp til er alt det som Jesus har talt. Da blir vi et vakkert tre og et lys i verden som skinner og varmer. Men det henger sammen med å vokse opp til Jesus. Når vi arbeider med alt det Jesus har befalt, så er ikke det nok, for vi skal også ta oss av hverandre og lære dem å holde alt det Jesus har befalt. Det er ikke noe Jesus formante til som ikke skal holdes – og det må jeg lære av de andre. Da blir det varmt og godt – høytid! Når det er rent – når det gamle menneske er avlagt – da kan jeg lære å holde alt Jesus har befalt og lære det andre også. ”Se jeg er med dere!” Da er Jesus med oss! Det er det største! ”Det er kun en ulykke – og det er å ha Gud i mot seg. Og det er kun en lykke – og det er når Jesus er med oss!” Dette hørte vi ofte fra E. Solberg. Her har vi oppskriften. Det er mange som vil vinne mennesker og få dem til å bli døpt. Men deretter er alt liksom ferdig. Men da er ikke Jesus med, for han er med dem som lærer å holde alt som han har befalt. Fantastisk! Jesus er med oss, og da vil vi skinne for alle dem som elsker Jesus og er opptatt av gudsfrykt, rettferdighet, renhet , osv. Da er vi en duft til liv for dem. Men for de andre er vi den duft til død. De som er lei synd og maktmennesker skal kjenne denne gode duften. Jeg vil være med å lære andre alt det Jesus har befalt. Det er et stort lerret og skarpt som lut. Takk for all oppmuntring og at jeg får sitte her.

S. H.

Det er veldig viktig med et rotliv. Det er helt avgjørende, hvor vi har våre røtter. Et tre kan omplantes og få plantet røttene et annet sted. Dette skjer, når vi omvender oss. Vi må plassere oss der, hvor næringen er. Det treet E. E.  talte om, hadde sans for å finne næring langt borte. Slik også med oss: har vi denne sansen, kan vi plasseres på øde, tørre steder, men røttene vil søke nedover. Når vi har sans for det som hører Kristus til, da kan treet stå utsatt til. Men når uværet kommer, blir vi stående. Det er veldig herlig, når vi kan få så sterk kontakt med Jesus at vi ikke faller om kull i prøvelsens stund. Det er kollosalt  viktig at vi har et rotliv – at røttene går i dybden og i forskjellige retninger – da kan også vinden blåse fra forskjellige retninger og treet blir allikevel stående. Da ser Gud også at vi elsker ham.

Jes. 48, 17-18 ”Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg å gjøre det som er deg til gagn, som fører deg på den vei du skal gå. Gid du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, og din rettferdighet som havets bølger.” Gud vil så gjerne lære oss det som er velsignet og godt, derfor blir vi plassert akkurat da hvor det passer best. Kanskje er det et betonggulv – ensom og alene – men da er det også et vann som røttene kan gå til, og da finner man fred som havets bølger. Når Gud setter meg et sted, må jeg (rett forstått) ikke gi akt på mennesker og vanskelige forhold, men bare stå der trofast og takknemlig  – da blir det vekst. Jes. 55, 11 ”således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.” Hadde det ikke vært for røttene, så hadde palmen ligget på bakken etter et kraftig uvær. Og slik skal også Guds ord utfri oss fra egoismen og ikke vende tomt tilbake, men gjøre det som Gud sender det til.

Ja, måtte vi ha sans for himmelens rike og Guds disposisjoner – det er aldri tilfeldig, hvor vi er plassert, hvilke mennesker vi er satt sammen med, hvilke prøvelser og smerter vi går i gjennom – men Guds ord er da og vil lykkelig utføre det som var ment for oss.

T. L.

”Hva har du som du ikke har fått?” Tenk, så takknemlig jeg kan være, for at Han har satt meg på veien, gjort med til ett med seg og brydd seg om meg! Kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Jeg er takknemlig for den kjærlighet Gud har hatt til meg gjennom livet. Den gode oppveksten hos mine besteforeldre og de mange vennene som har velsignet og hjulpet meg. Vært et forbillede for meg – ikke bare de eldste, men den enkelte broder og søster. Hva de har sagt, satt som brodder. Jeg har møtt mange givere. Men tenk at jeg har møtt Ham som er Giveren med stor G! Han er lysenes fader, det er ikke omskiftende skygge hos ham – tenk hva Han har gitt meg! Sal. 71, 17 ”Gud, du har lært meg det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.” Tenk – du er mitt håp fra min ungdom av. Jeg takker Gud for hans nåde. Jeg vil holde meg til kilden – som et ungt fruktbart tre ved kilden. Sal. 1, 1-6 ” Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,  men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt.  Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hva han gjør, skal han ha lykke til.  Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.  Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.  For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.”

I Høysangen står det om brudgommen som var blitt borte for bruden, og hun gikk ut i mørke natt og møtte vekterne og spurte dem etter ham. Jeg vil takke Gud for vekterne, men ingen er som brudgommen. Takk for vekterne – men uendelig takk for brudgommen som er størst av alt. Moses hørte Herrens stemme fra tornebusken – en tornebusk er jo ikke noe herlig sted å bo, men når Herren bor der, da blir det morosamt å leve der! Jeg takker Gud for med- og motgang i livet.  Sal. 73, 17  ”inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og ga akt på deres endelikt” Måtte jeg alltid gå inn i helligdommen og bli der! V 21-25 ” Når mitt hjerte var bittert, og det stakk meg i mine nyrer, da var jeg ufornuftig og forsto intet; som et dyr var jeg imot deg. Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og deretter opptar du mig i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden.” Må det bli lovsang i med- og motgang i ”tornebusktilværelsen”!

T. O.

Takk for det vi har hørt i dag og forløperne vi har hatt, som har båret frukt for Gud. Det er ikke noe nytt vi kan komme med – for fotsporene til Jesus er der. Men vi kan følge forbildene av dem har levd hellige liv og forkynt ordet. Vi kjente Ånden og så og følte deres liv. Livet er menneskenes lys til etterfølgelse. Man kan tale godt, men livet står ikke i samsvar – da får man avsmak. Men de som lever det de forkynner, dem har man lyst å være sammen med. Det er en dragning til slike. Det står om å ha røttene plassert ved kilden slik som Josef. Alltid ved kilden – i Kristus Jesus – som er selve kilden. Han må alltid være min kilde. Jer. 17, 7 ”Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis tillit Herren er.” Måtte jeg la Herren være min tillitt i alle livets forhold. Ikke lenger tillit til meg selv, en forsamling eller noe å ta og føle på – men bare på Herren. Det krever et heloffer – å være helhjertet – ikke å ha kilder her og der, men bare i Herren. Han er god! Gud er god mot oss selv i de vanskeligste forhold. Det er mye trøst, medfølelse, barmhjertelighet og kjærlighetens oppmuntring i Kristus.  V 8  ”Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter sine røtter ut ved en bekk, og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke sørger i tørre år og ikke holder opp å bære frukt.” Jesus er vårt forbilde -  han som aldri levde seg selv til behag. Han vokste opp som en kvist av tørr jord – i tillit til sin far. Slik også med oss – selv om vi har mange feil kan vi komme i tillit til ham, fordi vi er hans barn. Det er alltid rinnende vann og grønne blader, når vi setter vår tillit til Herren. Når vi tenker på daddelpalmen som har fått lagt på seg en tung stein, så kan det virke som et trist syn, men husk, det er Gud som har lagt den der og veid den. Den blir aldri for tung. 1. Kor. 10, 13 ”Dere har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la dere fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så dere kan tåle den.” Ja, Gud er trofast! Det er håpefullt å tenke på dette verset, når du føler at steinen er for tung. Sett din lit til Gud som aldri tillater at du blir fristet over evne. Han har veid steinen. Vær ydmyk og søk nedover – det er løsningen i alle forhold. Og nede – der ligger næringen!

Flere gode oppbyggelige vitnesbyrd fulgte deretter. Det er så velsignet å høre prøvede venners formaninger og takk og pris til Gud. Må Gud velsigne oss alle til å være trofaste i liv og tjeneste. 

Fellesmøte i Moss misjonshus 2. mars 2014

Igjen har vi hatt vi et fantastisk møte i Moss. Det er så velsignet og oppbyggelig å komme sammen og styrke hverandre i troen. Lovet være Gud for alle brødre og søstre som har et varmt og utvidet hjerte og taler ordet i renhet og kjærlighet.

E. E.

Tenk så godt at vi har et sted, hvor vi kan komme sammen og kan få levende vann. Et sted hvor Herren er til stede, og hvor alle sørgende kan få trøst. Vi sang her ”gå, gå Ham i møte”. En dag kommer Han igjen, og da er det godt at vi har gjort oss rede.

Det står i Jonas 2, 9 om ”de som holder seg til tomme avguder”, og i 1. Kor. 12, 2 ”drage til de stumme avguder”. Kan slike gjøre noe? Når de er stumme og tomme? Ja, det er de ånder som er bak dem og driver dem som kan gjøre stor skade. Alle vi som er voksne har nok valgt bort alle avguder i våre liv. Det er tomme rom etter dem. Men dessverre blir vi ikke kvitt åndene, de svirrer rundt omkring og prøve å fyller alle tomme rom som de finner – og når de finner et tomt rom, så tar de med seg andre ånder som er verre enn dem. Lukas 11, 25. Blir en sjel tømt for avguder, da må denne plassen fylles med næring. Vi sier bevisst ”stopp” til avguder, men denne plasser må fylles ved at vi næres med troens og den gode lærdoms ord. 1. Tim. 4, 6 ”Når du lærer brødrene dette, da er du en god Kristi Jesu tjener, idet du nærer deg med troens og den gode lærdoms ord som du har fulgt.” Vi må være aktiv for det gode. Føre en bevisst kamp i vårt indre og fylle vår sjel aktivt, slik som det står her. Ja, vi må kjempe bevisst om å få tak i noe som fyller oss. En aktiv kamp, slik at ikke åndsmaktene kommer tilbake, de som har vært da før. Lese, synge osv. – være aktiv, tørste etter mer. ”Salige er de som hungrer og tørster”, de tar til seg. Dette gjelder oss alle. Se til å fylle sjelen med det gode! Sjelen må tømmes først, og så må den fylles med det gode. Det er så mye godt vi kan gjøre for de andre: gi gode ord, synge en sang, gi en håndsrekning. Jesus taler om det vi ikke har gjort mot den minste av hans brødre.  Hvem er den minste av hans brødre? Alle sammen er vi en av hans minste brødre! Og da blir det mange muligheter å fylle sjelen med noe godt. Matt. 25, 34 ”Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere min Faders velsignede! arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt!” For alle oss ligger det en arv som er beredt fra verdens grunnvoll ble lagt. Og vi må ta i eie denne arven. Vi er arvinger av himmelen – himmelske godseiere. Ser du det som verdifullt? Noe å kjempe for? Satan vil ta den fra oss og vi må holde hjertene rene. Ja, den er stor nok å kjempe for og innta den! V. 35 – 36 ” For jeg var hungrig, og dere ga meg å ete; jeg var tørst, og dere ga meg å drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;  jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere kom til meg.” Her står det om alminnelige ting som alle kan utføre. Det er ikke høye krav, men dagligdagse ting. Det er sinnelaget som vises, når vi treffer på muligheter. Om vi bare går forbi, slik som presten og levitten i lignelsen med den barmhjertige samaritanen. Han så ”den ene” som lå da og stelte hans sår og betalte regningen i herberge. Ser du ”den ene” som trenger din hjelp?

La oss sjekke våre hjerter at det ikke har kommet avgudsånder inn igjen og fyller tomrommene. Se til å få rommene fylt. Fyll sjelen med det positive - sjelen kan ikke fylle seg selv. Mange priser skapelsen istedenfor skaperen, men det er samfunnet med Ham vi må kjempe oss til og fylle sjelen med Ham. Det er det vi må holde på nå i denne siste tid – alt ondt må renses ut. Det må ikke være noe ondt mot noen. Det gjelder oss alle. Vi har samme kamp. Vi må kjempe mot åndsmakter som stjeler kraften vår og årvåkenheten. Hold alt borte som vil ta motet fra deg og kampånden. Det må vi bestemme oss for med vår vilje.

S. H.

Vi hørte her så godt om at sjelen må fylles med det gode etter at den er renset. Det har en veldig betydning med hva vi fyller oss. Først må all ondskap renses ut, og så må man fylle seg med det gode. Vi må være kildekritisk! Ånden som er i Kristus er en veldig god kilde, den er ren og veldig godt for vår sjel. Når vi leser bibelen, da trenger vi ikke å være kritisk for alt er rent. Men det kan man ikke si om alle bøker og lesestoff. Det er ikke godt, det som gjør vårt indre urent. Vi må ta til oss bare det vi blir oppbygget i vårt indre menneske. Da gjelder det å bruke siktene.

2. Kor. 8, 1-2 ”Vi kunngjør dere, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter, at enda de var hardt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på oppriktig kjærlighet.”  Tenk noe så godt å fylle sjelen med! V 3-7 ”For etter evne gav de, det vitner jeg, ja over evne, av egen drift;  de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige;  og de ga ikke bare således som vi håpet, men de gav seg selv først til Herren og til oss ved Guds vilje, så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulle han fullende hos dere også dette kjærlighetsverk. Men likesom dere er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som dere har vakt hos oss, så bli nå og rike i dette kjærlighetsverk!” Det er mange måter å leve sitt liv på, og å fylle sitt indre. Å tenke på seg selv og være en egoist er veldig dårlig. For oss er det viktig å være levende for alt som er udødelig, å ta imot nåden i Jesus Kristus – Han som ble fattig, for at vi skulle bli rik. For at vår sjel kan fylles med hans rikdom. Der hvor mange av slike samles, der er det herlig! Men der hvor mange egoister samles, blir det noe helt annerledes. De som fylles med Jesus liv, de har noe å gi – et ord - og de bærer menigheten i sitt hjerte. Det kan de, fordi de har fylt sitt hjerte med det som er udødelig. I dag når dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerte! Denne formaning gjelder også i dag.

Ef. 3, 14-19 ”Derfor altså bøyer jeg mine knær for Faderen, som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden, at han etter sin herlighets rikdom må gi dere å styrkes med kraft ved hans Ånd i deres innvortes menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, så dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er, og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat dere kan fylles til all Guds fylde.” For noen kraftige ord! V. 20-21 ”Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, etter den kraft som ter sig virksom i oss, ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.” Gjennom alle slekter! Og nå er turen kommet til deg og meg å bli rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da har vi noe å fylle sjelen med og bli rotfestet i det gode. Vi trenger ikke å bli påvirket av åndeverdenen. Men da må vi ta oss i vare og interessene må ikke være i det jordiske. Men være flittig til å lese i bibelen, der hvor skattene ligger tilstede. La oss utnytte mulighetene og vokse opp og bli arbeidere. Da går det godt også i fremtiden i menigheten, når vi har brødre som arbeider med Guds ord.

R. J.

For en velsignelse at vi utfridd fra åndsmaktene i verden og sitter under ordets forkynnelse – vannbadet i ordet. Det står så alvorlig i 1. Kor. 10, 1-11 ”For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet og ble alle døpt til Moses skyen og i havet, og de åt alle den samme åndelige mat og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;  allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen. Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, for at ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det. Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom noen av dem, som skrevet er: Folket satte seg ned for å ete og drikke og sto opp for å leke!  La oss heller ikke drive hor, likesom noen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!  La oss heller ikke friste Kristus, likesom noen av dem fristet ham og ble ødelagt av slanger! Knurr heller ikke, likesom noen av dem knurret og ble ødelagt av ødeleggeren! Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.” Ugudelighet og avguderi har blitt veldig tilgjengelig i vår tid, og fruktene har vi ikke ennå sett fullmoden. Vi har internett og mobiltelefoner og det er bare et knappetrykk - og jeg kan være i avgrunnen. Ef. 4, 17 ”Dette sier jeg da og vitner i Herren at dere ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,”  Var det virkelig nødvendig å skrive om ikke å ha lyst til det onde? V 18 ”formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,”  Hjertets forherdelse – jeg har sett og opplevd det i flere år bl. a. ved at det har blitt mer og mer alminnelig å se på filmer. Hva ser man på? Ugudelige liv som hedningene levde blir fremstilt i filmene, avind, ondskap, utukt, utroskap – uten det blir det ikke ”aktion”. Så ser man på det og synes det er underholdning. Det er et veldig alvor! Hva har skjedd? De har kommet i en stilling at de trenger formaningen om ikke å ha lyst til det onde. Man blir så vant med det, merker det ikke lenger – spoler kanskje bare raskt over de verste scenene. Har hørt en tale fra br. Poonen, hvor han forteller om spedalske. Sykdommen gjør at det blir følelsesløst i hendene og føttene osv. Så de må ha mange regler og bud, f. eks. ”ikke rør en varm plate, for da kan du brenne deg” eller ”se over føttene hver kveld, for det kan være torner eller sår som må stelles.”  V 19 ”de som følelsesløse har overgitt seg til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.” Man blir følelsesløs når man ser på utukt. Men for de som har følelse er det forferdelig! Men for de som er følelsesløse hjelper det bare med å få bud som ”Du må ikke se på!”  Men de som elsker renhet – som har følelse – har liv. De trenger ikke bud. De vil ikke ha det onde, de blir fylt med en himmelsk lovsang og glede. Ja, man blir mer og mer følsom for synd og urenhet og orker ikke høre baktalelse. Man blir uvel av det. V 20-23 ” Men dere har ikke lært Kristus således å kjenne, om dere ellers har hørt om ham og er blitt opplært i ham, således som sannhet er i Jesus, at dere etter deres forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster, men fornyes i deres sinns ånd.” Det gamle menneske må ha disse bud og komme i skikkelig trelldom.

 La oss være levende inn i oss, levende for ordet og budet, slik at vi er rene for Kristus. At når vi hører om at Jesus kommer snart, så kan vi glede oss. La oss bli Jesu Kristi stridsmenn i vår tid – lysende eksempler og fly bort fra alt som drar ned mot jorden.

T. H.

Det er viktig hva vi fyller oss med. Vi hørte om tomme avguder: alt som står tomt, står i faresonen. F. eks. bygninger som står tomme har lett for å bli okkupert av dårlige elementer, lett for å råtne.

Hva fyller du sjelen med? Vi har ansvar, først for oss selv, men også for andre. Hvilken påvirkning er jeg for andre, når jeg fyller meg med noe dårlig? Svaret er klart: en dårlig påvirkning! ”Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.” 1. Kor. 15, 33.

Har vi noe å gi de andre? Da må vi sørge for å være under Guds arbeide. Gi oss til Gud og ta et oppgjør med oss selv. Jes. 30, 21 ”og når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!” Godt at Ånden kan tale til oss og at vi kan høre om du er litt på avveier. Og at vi har venner som kan peke på veien. Det står her også om sølv- og gullplater og utskårne bilder: kast dem fra deg som skitne kluter! Vi må være radikal. Det går ofte i de store ting, men hvordan er det i de små ting, i tankene? La de være okkupert av Gud, av det gode.

Joh. 10, 9 ”Jeg er døren; den som går inn gjennom meg, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.” Jesus er døren. Han lukket seg for alt som ikke var av Faderen. Man må gå inn og ut for å finne føde. Gå inn i lønnkammeret og gå ut – da gjelder det de andre. Går jeg ikke inn, kan jeg ikke gå ut. Vil jeg ha betydning for andre, da må jeg arbeide med meg selv og få en skatt. Det må være vekselvis: inn og ut. Gud kan tale til oss om hvordan vi skal arbeide og om vi kanskje har arbeidet på menneskelig vis. Det går ikke an å bli en Kristi medarbeider uten å være akerland. Da vil Gud legge mennesker på ens hjerte i bønn.

La oss fylle oss med den Hellige Ånd og jage alle andre ånder bort. Da får vi et liv som er full, ikke bare at man kommer på møter for å bli fylt og så tapper man det igjen dag for dag. La oss leve nær Gud.

R.-E. L.

Det var velsignet det vi hørte i dag: Fornekte det som er ondt og si ja til alt som er godt. Og er du nedtrykt og har ikke seier og føler på dine nederlag – ja da kan du få det slik vi sang nå: Har du ikke seier her, men lider nederlag, kan du nå få seier fra i dag!

Alt er nakent og bart for Herren, ham som vi har med å gjøre. Når vi kjører langs veien og ser en politibil, da legger vi merke til at plutselig kjører alle så pent! Slik er det også med oss, når vi ikke tror at Han ser oss og at alt er nakent og bart for Ham, da er vi påpasselig og forsiktig når andre ser oss.

Hebr. 11, 24-26 ”Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn,  idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden, og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.”  La oss også si nei til synden (som er kortvarig) og ja til å være sammen med de hellige i all evighet. Nei til verdslige lyster og venner og ja til det himmelske. Tit. 2, 11-15 ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker, idet den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nåværende verden, mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som ga seg selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger. Tal dette og forman og irettesett med all myndighet! La ingen ringeakte deg!” Forakte og fornekte verdslige lyster og forlyste seg i Guds ord, det gode og alt som tjener til liv og gudsfrykt.

T. L.

Har tenkt på Polycarp som levde et gudfryktig liv i triumf og gikk i martyrdøden med triumf. Da han fikk valget om å bli utfridd eller drept, sa han: ”I 86 år har jeg tjent Herren Kristus, og han har ikke gjort annet enn godt mot meg. Hvordan kunne jeg spotte min konge og min frelser?” Vi må vende oss til Gud med de svake sider – han har omsorg for oss. Men åndsmaktene har også omsorg for oss, men den varer ikke lenge. Jer. 15, 19 ”Derfor sier Herren så: Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn, og hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn; de skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.” Når Guds ord kommer til oss, da blir det fest. La oss vende våre svake sider mot Gud og Han vil hjelpe oss. De sterke sidene kan vi vende mot åndsmaktene. I forordet til Nehemias 6 står ordet ”forgjeves” flere ganger: Forgjeves forsøker fienden å lokke Nehemias ut av byen, forgjeves forsøker de å skremme ham, forgjeves forsøker de å forlede ham ved falsk profet osv.   Det må være forgjeves for åndsmaktene å komme til oss. La oss være med å bygge muren. Det kommer oss selv og mange andre til gode.

E. P.

Det er viktig å bli fylt med det som er godt og ikke med det som verden tilbyr. Vi er alle kar som må fylles. Det er et stort alvor. Matt. 25, 5 ”Men da brudgommen ga seg tid, slumret de alle inn og sov.” Flammen dør ut, fordi man tenker at brudgommen kommer nok ikke så snart. Men da blir det vanskelig å se farene i verden.

T. O.

2. Kor. 6, 11 ”Vår munn er opplatt mot dere, dere korintiere, vårt hjerte har utvidet seg.” Et utvidet hjerte som favner og brenner for medmenneskene. Da er det ikke noe plass til å tjene seg selv og verden. Hva er det som gjør at hjertet er trangt? Det er mangel på kjærlighet til medmenneskene. De fleste elsker bare seg selv og kanskje kona og de nærmeste. Men tenk å utvide hjertet og favne flere og flere – hele menigheten, alle de unge - tenke på dem og be for dem. Være levende for menigheten – da kommer takknemligheten for at jeg får lov til å være med der. Det er kjærligheten til Jesus som gjør at vi har omsorg for andre. Og kjærligheten kan utvides til å favne også de som ikke er her. 

Husmøte på Konnerud 16.02.2014 - Rettferdighetens sol

E. E.

Malaki 4, 1-6 ”For se, dagen kommer, brennende som en ovn; da skal alle overmodige og hver den som lever ugudelig, være som halm, og dagen som kommer, skal sette dem i brand, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren”.  Vi behøver ikke å være overmodige, hovmodige eller ugudelige. Vi har et valg. Vi kan innstille våre hjerter til gudsfrykt og troskap. ”Jeg har valgt det – helt og fullt. Jeg har tatt en avgjørelse!”  V. 2 ” Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger; og dere skal gå ut og hoppe som gjøkalver,” Jeg har aldri sett gjøkalver om våren, men det må være noe helt spesielt. Man kan si: livet lever! Og livet kan ikke puttes i en form – det lever! V. 3 ” og dere skal trå ned de ugudelige, for de skal være som aske under deres fotsåler, på den dag jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud.” Dette gjelder for alle – unge og gamle – å trå ned ugudelighet under våre føtter. Når vi blir fristet til noe ugudelig eller synd: trå det ned! Få det bort fra livet! V. 4 ”Kom i hu Mose, min tjeners lov, som jeg ga ham på Horeb for hele Israel, både lover og bud!” Tenk, om menneskene hadde forstått at lovene var gode og en velsignelse for dem. V. 5-6 ” Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige;  6 og han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.” Vi må komme i et arbeide at hele vårt liv blir en forberedelse for Herrens komme. Dette har blitt forkynt allerede av profeten Jeremia, og vi må også være med å forkynne det.

”Å hoppe som gjøkalver” – fritt for syndens tvang, ulydighet og opposisjon mot Guds ord. Da blir det ”moro” å leve, midt i all motgang. Rettferdighetens sol – dette uttrykket står i siste kapittel i det gamle testamentet, og så igjen i den første boka i det nye testamentet. Matt. 13, 53 ” Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike.” Rettferdighet og sol er en litt uvanlig kombinasjon. Men jeg har funnet bare ordet ”rettferdighet” knyttet sammen med ”sol” i bibelordboka. Ikke noe annet. Rettferdighet/sol – det er varmt og godt i oss og ved oss. Overalt hvor sola kommer til er det liv. Menigheten er ikke en organisasjon, men en organisme. En organisme kan ikke klare seg uten sol. Kan menigheten leve uten sol? Nei. Derfor – legg vinn på rettferdighet! Så langt vi kan forstå det. Vi kan ikke forstå hele Guds rettferdighet, men når rettferdighet er tilstede, da er det varme og sol tilstede. Da er det mulighet for vekster å gro – og hoppe som gjøkalver! Kun rettferdighet er knyttet til sol – en herlig sammensetning. Det spirer og gror og blir herlig!

Kan det være rettferdig å leve med ubetalte lån i årevis, når man kan betale?  Nei! Menigheten kan vare bygges med rettferdighet. Når hver eneste en av oss lever i rettferdighet – betaler lån osv. Det er ikke rettferdig å låne penger av andre uten å betale tilbake. Blir det da varme og lys? Nei, vi må leve i rettferdighet, så langt vi ser, vet og forstår, slik at det kan spire og gro og frukter vokser opp. At etterkommerne skal ha noe å leve av. At vi etterlater dem muligheter. HV 142 ”Rettferdighetens solglans i det han skape vil. Et frelsens bluss skal lyse opp hans bolig.” Lovet være Gud for at vi har rike muligheter.

R. J.

Rom. 6, 18 ” Men idet dere er blitt frigjort fra synden, er dere trådt i rettferdighetens tjeneste.” Jeg har grunnet mye over dette. Hva betyr det? Når jeg ikke er frigjort fra synden, da er sinnet mitt bundet til synd. Jeg får ikke lov til å gjøre det jeg har lyst til. Det er fælt! Men når jeg er frigjort fra synden, da er det ikke slik at jeg ikke blir fristet, men fristelsen er ikke  lenger i hjertet, fristelsen kommer fra kjødet, og det er lett å seire. Synden ligger ikke lenger på lur ved døren, men langt utenfor.  V. 19  ”Jeg taler på menneskelig vis for deres kjøds skrøpelighets skyld. For likesom dere bød deres lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nå deres lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse!” For et herlig ord ”helliggjørelse”! Da blir det varmt rundt meg, og jeg blir mer god. Det er et bevisst valg, et bevisst kall, å fremstille legemet. Det er så viktig at jeg blir bevisst på å gjøre rettferdighet. Er jeg ikke det, kommer urettferdigheten fram, for jeg er i utgangspunktet urettferdig. V. 20 – 22 ” For dengang da dere var syndens tjenere, var dere fri fra rettferdigheten. 21 Hva frukt hadde dere da dengang? Slikt som dere nå skammer dere over; for utgangen på det er døden. 22 Men nå, da dere er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har dere deres frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.” Rom. 8, 13 ” for dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø; men dersom dere døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal dere leve.” Når jeg gransker ordet i den hensikt å holde det, da fremstiller jeg legemet som tjener for rettferdigheten til helliggjørelse. Da ser jeg den andre lov i lemmene.

Når rettferdighetens sol går opp, blir det varmt, trivelig og sannheten kommer frem og løgnen blir avslørt. Luk. 17, 1 ”Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!” Overalt hvor Guds ord blir forkynt, blir det forførelse. V. 2-4 ” Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulle forføre én av disse små.  3 Ta dere i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!  4 Og om han syv ganger om dagen synder imot deg og syv ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.” Dette er Jesu ord, og vi må gi akt på hans bud og ord. For meg har dette Jesu bud blitt veldig alvorlig, fordi jeg har sett, hvordan det blir, når man viker bare litt av. Hva skjer vanligvis, når noen synder mot deg? De fleste går til andre og snakker om det. Det er vanlig. Hva skjer da? Man bryter Jesu ord. Hvor herlig blir det i en venneflokk, når man holder Jesu bud! Men jeg har sett, hva som skjer, når dette ord ikke blir holdt – det blir store lidelser, mørke og sorg. Når jeg leser alt dette, for at jeg skal leve som Jesus, da kjenner jeg menneskefrykt og den andre loven i lemmene. Men holder jeg fast, da får jeg lys, varme og kraft.

Det er et stort under at det er noen som vil høre ordet i sannhet. Jeg vil følge det og alltid være 100 % lydig, slik at solen kan skinne i mitt hjerte og all synd blir borte.

S. H.

Det var godt å høre om rettferdighetens sol. Har man det rett i livet og med Gud, da synes man ikke at den er for hett og for lys. Ja, det er godt å ha det rett og ikke noe å skjule, slike at man kan se menneskene i øynene, og frem for alt å ha det rett for Gud.

Rettferdighet er kalt for det kristne ABC – rettferdig med små ting – det jordiske er småting. Gjøre opp gamle saker, det har vi hørt om mye før. Vi må gjøre opp gamle saker for at rettferdighetens sol kan gå opp i våre hjerter.  Det er et velsignet menneske som får lov til å gjøre opp, og sola skinner mer og mer klart i livet. En god samvittighet og et godt forhold til menneskene, ikke noe uoppgjort, da har man en stor glede i livet.

Salme 32, 8 – 11 ”Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre; jeg vil gi deg råd med mitt øye.  9 Vær ikke som hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med; de vil ikke komme nær til deg. 10 Den ugudelige har mange piner, men den som setter sin  lit til Herren, ham omgir han med miskunnhet. 11 Gled dere i Herren og fryd dere, dere rettferdige, og juble, alle dere oppriktige av hjertet!” Vi har grunn til å fryde oss i Herren, når vi er oppriktige. Ikke late som, men ekte glede og solens varme. Da har man frimodighet og har ingen ting å skjule. Vi er alle født i synd, vokst opp med det. Men en dag våkner vi opp og kommer til Gud, og han bringer livet i orden. Salme 33, 1-6 ”Juble, dere rettferdige, i Herren! For de oppriktige sømmer seg lovsang.  2 Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe!  3 Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang!  4 For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast.  5 Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av Herrens miskunnhet.  6 Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.” Slik ønsker Gud at det skal være, at de rettferdige jubler i sitt hjerte. Vi er elsket av Gud – han elsker de rettferdige. Har denne sol virkelig gått opp for deg, denne velsignelse og herlighet? Det stor grunn at vi fryder oss i Herren!

La oss holde oss til Herrens godhet og hans lover og bud! Da er vi et folk med en særlig nåde over seg. Gud har veldig interesse i oss med en spesiell nåde. Vi lever i en tid som er full av synd, og det ene og det andre blir lov – det er syndens følger som skal repareres. Rettferdigheten holdes nede. Jes. 11, 1-5-9 ”Men en kvist skal skyte frem av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. 5 Rettferdighet skal være beltet om hans lender, og trofasthet beltet om hans hofter. 9 Ingen skal gjøre noget ondt og ingen ødelegge noget på hele mitt hellige berg; for jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn.” Jesus kom i sin tid, med rettferdig som et belte om sine hofter. Det rike, det liv han kom med, har satt sine spor. Men sporene er ikke helt fullendt ennå, vi kan være med i denne siste tid. Han skriver sine lover og bud i våre hjerter og sinn, for at vi får en utdanning for dette rike som kommer. Nå står vi i denne kamp. La oss utnytte mulighetene, slik at solen kan skinne klarere og klarere i våre liv.

T. H.

Da vi kjørte ned Lierbakkene i dag, da fikk vi et glimt av solen. Det var jo veldig trivelig etter en så lang tid med dårlig vær. Det var faktisk ikke mer enn 9,5 timer sol i januar i år. Tenkte med meg selv: Hvor mange soldager vil jeg gi mine omgivelser? Svaret er selvfølgelig: 365 dager. Leve ved solkysten – åndelig talt. Vi har vel alle hørt historien om nordavinden og sola som hadde et veddemål. Hvem av dem ville klare først å få mannen å kle av seg den varme frakken.  Nordavinden blåste og blåste, men mannen holdt bare frakken tettere og tettere rundt seg. Men så begynte sola og sende sine varme stråler, og han lettet litt på grepet. Til slutt måtte han kle av seg frakken, da var det blitt for varmt. Sola har egenskaper som ikke noe annet har. Sola ordner opp og skaper liv og vekst. Da blir det ”vårslipp”.  Sakarias nevnte i sin lovsang i Luk. 1, 78 ” for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss,”

Åp. 22, 11 ”La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort!”  Vi lever i en vanskelig tid med mye urett, men det er fremdeles mulighet til å leve i rettferdighet. Men da må vi stå i dette løpet. V. 16 ”Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne dette for dere om menighetene; jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.” Jesus kaller seg for den klare morgenstjerne – han skinner klart – et ledetegn. Slik må også vårt liv skinne. V. 17 ”Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt!”  Det er for de som tørster og for de som vil. Bruden er sollys, et kom, et forbillede, en dragelse – annerledes enn andre. Ja, la oss hungre og tørste etter dette livet.