Minnesamvær etter Egil Br. 15.05.2013

Vår kjære bror Egil Br. gikk hjem til Herren 5. mai 2013, og vi fikk oppleve et velsignet minnesamvær på Eidanger. Må Gud velsigne hans kjære Liv og hele etterslekten.

Erling E.

Hjertelig takk for en slik broder. Det er veldig godt og viktig at vi kan minnes en slik trofast god mann, derfor ble jeg så glad for at vi kunne arrangere et slikt minnesamvær. Har også fått hilst på naboene som er her nå, dem som Egil hadde skrøt så veldig av. De hadde vært så hjelpsomme og snille. Han hadde jo omsorg for kona, selv om han var skrøpelig selv og ikke klarte alt selv. Så hjertelig takk til dere.

Jeg har en liten kuriosa! Jeg har nemlig noe til felles med Br. som ikke dere har - ingen av dere. Det var et barn som la merke til at vi hadde samme håret - men det er ikke det jeg mener. Det jeg mener er at vi ble døpt samme dag i en kulp i Geithus i 1949. Det var Aksel Smith som døpte og Aslaksen sto ved siden av. Han sa: "Mener dere ikke noe med dette, er det bedre at dere kler på dere igjen!" Men vi mente noe med det og ingen av oss gikk for å kle på seg. Vi har vært trofaste mot denne dåpspakten resten av livet!

Det er et ord som har talt til meg i forbindelse med at jeg skulle forrette i en begravelse av en søster. Jeg fikk se igjennom hennes bibel etter hennes bortgang. Det var svært få understrekninger, men et vers var merket. Ap.gj. 24, 16 "Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker."  Dette hadde hun lagt seg på hjertet. Det var Paulus som skrev dette, og han skrev også "Følg meg likesom jeg følger Kristus!" Når man legger vinn på å ha en uskadd samvittighet, da akter man på sin ferd og er forsiktig med sine ord og sin tunge. Egil var forsiktig med sine ord. Jeg har hørt ham flere ganger si: "Har jeg sagt for mye nå?" Skal vi ta vare på en uskadd samvittighet må vi passe på tungen. Det står at det har blitt drept flere med tungen enn med sverdet! Men Br. var forsiktig med sine ord. Har mange gode minner om denne trofaste bror. 

Egil var en god mann. Han var veldig plaget av psoriasis. Har sett hans rygg en gang som så ut som stor sårkake. Men han klaget ikke. Han sa: "Det er mange som har det verre enn meg!" Han hadde mange plager til slutt, men han ville leve. Jeg er så takknemlig at vi kan ha denne minnestund - takk til alle. 

Han har lenge vært overbevist om at han har en plass ved bordet i himmelen. Det kan sies mye om han. "En trofast mann, hvem er som han?" Han visste hva han sto for. Legger du vinn på en uskadd samvittighet, da vet du hvor du hører hjemme. 

Det står i Predikeren om en vis mann som reddet byen med sin visdom. Vi vet ikke, hva han sa, men kanskje sa han: "Tro på Gud og hold sammen." Kanskje det var det som reddet byen?

Takk for alle år med vår kjære bror Egil. Takk for alt. 

Jørgen P.

Da vi begynte med møter her i området åpnet Egil Br. sitt hjem i Bamle. Vi hadde velsignede møter og flere kom langveis fra. Det var full stue. Senere ble det Nedlaug - det var en herlig tid. Vi har mange herlige minner om Egil og Liv. 

Egil var veldig interessert i Guds ord. Salme 119, 105 "Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti."  Slik hadde Egil det - han holdt seg til det. V. 130 "Dine ords åpenbaring opplyser, den gjør enfoldige forstandige." Han tok det til seg og ble forstandig. Jeg hadde flere personlige samtaler med ham om Guds ord. Vi hadde et veldig godt forhold. Han var fast og overbevist i sin tro. Menigheten er der, hvor menneskene elsker Gud av hele hjertet. Slik tenkte han om menneskene. 

2. Tim. 3, 14-15 "Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre dig vis til frelse ved troen på Kristus Jesus." Egil har holdt seg helt til Guds ord, helt fra ungdom av. Han hadde prøvelser, men holdt seg til Gud og fikk visdom. Han var til stor velsignelse for oss. 

2. Tim. 4, 7 "Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen." Han har bevart troen helt til det siste. Han døde med et smil i ansiktet. Reiste hjem med et smil - hjem til Ham som han levde for. Nå er han hjemme!

Alle blir vi født - lever - og dør. Men hva har vi fått ut av livet? 

Siste gang jeg så Egil var 1. mai. Da var han veldig skrøpelig. Han sa bare 2 ord, men han var salig i sin tro. Urokkelig!

La oss etterfølge hans tro, slik som det står i Hebr. 13. Da blir vi frelst til slutt. 

Lyser fred over Egils minne.

Maria V. (nabo)

Koselig å bli kjent med Br. og takk for at dere husket på oss. Det er tomt i blokken etter at Br. ble borte. 

Det var dagen, da han skulle til forundersøkelsen. Vi leste og ba sammen. Min mann leste ordene i Es. 43, 1-3 "Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min.  2 Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig;  3 for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser" De ordene passet så godt. 

I det siste har sangen "Hjemme i himlen" kommet til meg og jeg har sunget den mye. Jeg er glad at jeg har blitt kjent med Br. 

Takk for at vi fikk komme. 

Odd H.

Dette er en spesiell dag for meg og jeg kommer nok til å ta til tårer. Egil betød så mye for meg. Var som en pleiesønn for Br. Kunne snakke om alt. Vi hadde gode samtaler sammen om f.eks. Kristus åpenbart i kjød osv. Vi snakket også om at kunnskap oppblåser, men kjærlighet oppbygger. Det er altfor mye kunnskap. 

Det var en fin tid sammen, ikke bare birøkting, men som brødre. 

Da vi hadde det vanskelig med barna, viste Br. en veldig omsorg og kjærlighet. Han styrket og velsignet meg. Det var bare godhet - en vidunderlig mann! 

Bare en tanke i hodet - at de alle måtte bli ett, som Faderen og Sønnen er ett. Kun velsignelse. Vi skal elske menneskene som de er - elske og ikke prøve å forandre. 

Br. hadde et hjerte for alle - høyt og lavt. Han klandret aldri. Vi snakket sammen hver dag - også med Liv. Hun var et kunnskapsrikt menneske, uhyrlig  intelligent, som faren. Og så gjorde hun seg så liten. Var ingenting, skrøt ikke. 

Br. var sterk i kjærligheten, langmodigheten og tålmodigheten - en vidunderlig mann. Slik opplevde jeg ham og barna mine også. Han gjorde sterkt inntrykk. 

Takk for alle som kom. Det var hyggelig å møtes. 

Egil var et veldig eksempel i ydmykhet og i å gjøre seg liten, og i å velsigne. 

Jeg vil følge etter ham, nedkjempe all hovmot og det som kommer fra kjødet. 

Sang:

1. Ja, engang mine øyne skal se kongen i hans prakt; Tilbede i hans tempelhall hans nåde og hans makt. I et krystallklart hav av lys forsvinner tidens natt og gys, forvandlet blir hver gåte her til lovsangsjubel der.

2. Og salighetens tonevell skal bruse som et hav, som sus av skog en sommerkveld når himlen er som rav. Og gjenfødt all naturen er, og ingen skygge faller mer. Og alt av skjønt mitt øye så, ny glans og glød vil få.

3. Men skjønnest er det dog å se Guds Lam så underbart, med merkene fra korsets tre a v seirens glans forklart. Og dette lys er mer enn sol; Det er Guds gylne nådestol, og støvets drakt som her meg bandt, blir klar som diamant.

4. Så er jeg frelst, så er jeg fri, så har jeg vunnet frem. Så er min strid med ett forbi, så er jeg i mitt hjem. Det hjem min Frelser lovet har hver den som korset med ham bar, Guds paradis, vårt rette hjem, det ny Jerusalem.

Sunget av Torill Bj. og Elbjørg S.

Torill Bj.

"Så er jeg frelst, så er jeg fri, så har jeg vunnet frem." Slik ble det - i et øyeblikk var han borte.  Fullendt troen - for et triumferende vitnesbyrd! Fullendt livsløpet og bevart troen! Egil hadde et bevisst forhold til Jesus. 

Vårt kjennskap og trossamfunn vokste med årene. Han var et omsorgs- menneske, full av takknemlighet, ettertanke, fred, gjestfrihet, vennlighet, humoristisk sans. Vi har vært mye sammen og hatt det trivelig. Ledd sammen. 

Han har hatt mange prøver - sykdom. Men han var glad, barnlig tillit til Gud - et barnesinn. Dette elsker Jesus. 

Jeg har et dypt vemod at han er borte, at vi ikke lenger hører stemmen og latteren hans. Samtidig en dyp takknemlighet til Jesus at han ble tatt hjem. Det hadde ikke blitt enkelt om han skulle leve med denne sykdommen. Vi sørger ikke som de som ikke har håp, men gleder oss over det vi har opplevd sammen. De pleide å legge igjen en adresse, når de var reist bort, slik at folk visste, hvor de var. Og nå har han med tydelig skrift etterlatt seg sin adresse i himmelen. Takk til alle som har vært vennene hans, spesielt naboene. Dere trøstet og hjalp ham i vanskeligheter. Dere har hjulpet på mange måter.

Fred over hans minne.

Opplest brev fra Ida og Jens Sch. 

Nogen mindeord om vor/min kære bror Egil Br. 

Vi har haft den store glæde at lære Egil godt at kende, på de - op til flere samvær i hans ferielejlighed "i syden". Som han plejede og sige. 

De første gange var vi også sammen med hans hustru Liv. 

Det var altid godt, at være sammen med Egil, der var fred omkring ham og altid åben for at tale om Guds ord. Han gav ofte udtryk for sin glæde over, at han var frelst ved troen på Jesus og så frem til den kommende herlighed. 

Vi kunne ikke undgå, at lægge mærke til, at han var meget plaget af psoreasissen, som han til tider kæmpet med både nat og dag. Men aldrig klaget han, når han fortalte om det.

I Salme 34 vers 20 står der: "Den retfærdiges lidelser er mange, men Herren frier ham af dem alle."

Jeg tror Egil fandt styrke og trøst i, at Herren ville befri ham for plagen han har haft i mange år. 

Hans gode eksempel er præget ind i vor hukommelse og han har ved sin færd vist os, hvilken tillid han havde til Gud. 

Må Herren sende en rig trøst til hans hustru Liv. Så savnet af hendes mand må være til at bære!

Æret være hans minde!

Kærlig hilsen 

Elbjørg S.

Jeg er glad for alle samvær og fellesskap med Egil. Han var jordnær og samtidig himmelvendt. Skøyet og levde som om han skulle leve mange år, men kunne også reise når som helst. Det var hans største smerte at han ikke lenger var i stand til å ha omsorg for Liv. Han var veldig glad for festen som ble holdt for ham på Vatnar. 

Vil lese et dikt som er viktig for meg:

Takk, Gud, for alle jeg har møtt som ledet meg til deg,

 for dem som alt før jeg ble født så trofast bad for meg.

Takk, Gud, for alle som har talt til meg om ordet ditt,

 som lærte meg om rett og galt og om hva du har gitt.

Jeg takker deg for mor og far, for lærer og for venn

 som hjalp meg da jeg trengte svar, så jeg ble trygg igjen.

Takk for de mange jeg fikk se som glade tjente deg.

 Takk at de også tok meg med og viste meg din veg.

Så hjelp meg, Gud, å bære frem min arv i liv og ord,

 med takk til deg og alle dem som gav meg kurs og spor.

Liv Nordhaug

Jan-Kristian V. (nabo)

Vi  var takknemlige for å ha Egil der i blokken. En velsignelse å bli kjent med ham. Optimistisk og ungdommelig til sinns. Han var så flink til å oppmuntre. Vi hadde mye kontakt med hverandre - kom innom for å låne noe, ta kaffe og kake sammen osv. Vi pratet mye sammen, for han følte seg ofte alene. Vi delte ordet og ba sammen. Det var vi som ble velsignet av ham, selv om han følte at vi hjalp ham mye. Besøkte han flere ganger etter at han kom på avlastningshjem. Siste gang var 1. mai. Han var ved godt mot. Vi ba sammen og han frydet seg i Gud og avsluttet med et "halleluja". Det siste han sa til meg var: "Hils Maria". Jeg er glad for å ha lært ham å kjenne. 

Jon-Emil H.

Egil var en god mann. Vi hadde mange telefonsamtaler sammen, det var veldig godt å snakke sammen. Han ba for meg allerede før jeg ble omvendt til Gud. Kanskje hadde jeg ikke vært her uten hans bønner! Rett før jeg omvendte meg virket Gud i meg hele tiden. Sikkert pga. bønnene til Egil. Begravelsen har vært en sorg for meg, men også glede, fordi han er kommet hjem nå. Har tenkt på sangen "Hjemme i himlen". Jeg har håp i hjertet at jeg får møte ham igjen. 

Flere unge brødre synger sangen "Hjemme i himlen" 

Schibboleth nr.266

Erik P.

Da jeg hørte at Egil Br. var gått hjem til Gud, satte jeg meg ned for å skrive et minneord:

Til minne om Egil Br.

En Herrens tjener har gått hjem, etter å ha bevart troen og fullendt løpet. Egil Br. står for meg og mange fler, som en ydmyk og sann bror blant brødre. Vi vet at han har kjempet en trofast kamp og at han har vunnet kamp prisen! Han talte om dette – om å løpe som om kun en vant prisen! Slik løp vår bror! Midt i all smerte var det hans store glede at snart skulle han se JESUS. Og i det løpet var han opptatt av å vinne så mange mennesker som mulig – ja helt til det siste. Vi hørte Toril Bj. fortelle at Br. bare få dager før han døde hadde funnet noen flere sjeler han kunne så livets ord ned i, blant menneskene på institusjonen, hvor han bodde den siste tiden etter operasjonen.

For flere unge i Grenlandsområdet, deriblant meg selv, fikk vi oppleve hans store og u-selviske omsorg. På tross av hans allerede den gang høye alder fikk vi være med ut i skog og mark og vi lærte om bier og birøkt og fikk også selv lov å jobbe med flere bikuber som vi fikk ansvaret for. Midt i dette arbeidet sådde Egil Br. livets ord ned i våre hjerter. Han hadde stor omsorg for de unge og var opptatt av at de måtte få tak i livets sanne skatter.

På tross av Br. høye alder har jeg personlig aldri betraktet han som en «gammel mann». Egil Br. var åndsfylt og frisk som en ungdom til sinns. Derfor kjente vi det varme samfunnet på tvers av aldersgapet. For meg vil han alltid stå som en modig Herrens kriger. De ordene jeg minnes når jeg tenker på dette står i Josvas bok 14. 11: ..all den tid Israel vandret i ørkenen; og i dag er jeg fem og åtti år gammel. 11 Jeg er ennu like sterk som jeg var den dag Moses sendte mig ut; min styrke er den samme nu som den var dengang, både i strid og til å gå ut og inn… Ja vi kjente denne styrken, den åndelige styrken. Han gikk ut i striden – og han kom inn, som en høvding blant troshelter ser jeg vår opphøyde bror! Vi vet at Br. fant veien i Jesu fotspor. Han var en tjener.  La oss derfor følge etter hans forbilde i troskap. Lukas 22.26 … men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.. Slik tror jeg vi er flere som så vår kjære bror Br. Jeg vil formane ungdommen og alle som leser dette til å legge seg dette kraftig på hjertet. Bli en tjener. Det betyr ingenting hvem som er størst. Vår brors liv var nok ikke alltid like lett, men Herren være lovet, midt i all forakt og refselse fra mange ulike hold, kunne vår bror stå der, uanfektet, med rak rygg og med stø kurs – rett hjem til himmelen.

I dag, den 5. mai 2013, ble det en sterk opplevelse å få lov til å være tilstede og kunne kjenne den fred som hvilte over rommet. (Toril og Elbjørg og meg selv) Før vi gikk derifra sang vi en sang som jeg tror var helt etter hans hjerte, og de som var til stede kjente også stor takknemlighet over hans liv:

Jeg takker deg kjære Herre., For hva du har skjenket meg. Velsignelser, O så
mange. De kan ikke telles nei. Din kjærlighet meg omslutter, :/:O Herre jeg fatter ei :/:
Jeg takker for sollyse dager, For prøvelsens mørke natt.
Ja alt for meg vel du lager. Jeg takker, jeg takker for alt.

(366 i Herrens Veier)

Lovet være Gud for slike forbilder! Jeg ser for mitt indre øye vår kjære bror med glimt i øyet føye seg inn i rekken av det hvitkledde kor som roper til oss: « … O kjemp og hold ut inntil kronen du får…»

Kjærlig hilsen fra Erik P. P.

Per Kr.

Egil Br. betydde mye for mine foreldre. Min søster er gift med Br. sønn. Må Gud velsigne hele deres familie. 

Da jeg fikk høre av Gullik: "Pappa er død!" tenkte jeg på et ord i 2. Tim. 2,15 "Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte." Br. var en ydmyk mann, men også myndig og tydelig. Vi skal ikke ta menneskene, men være tydelig for hvor vi står. Velsigne, høre, men si tydelig hva jeg mener - Gud må gjøre resten. 
Br. så menigheten som Guds menighet - alle som følger Jesus hører hjemme der. Det var en tid at jeg gikk i en menighet i Arendal, og han sa til meg: "Jeg frydet meg, da jeg hørte at du går i denne kirke." Det betydde mye for meg at en bror som jeg hadde kjent så lenge, sa dette. 
Br. var en festlig mann. Tenk at vi kan være sammen. Gud er vår far. Derfor er vi søsken. Man kan ikke velge noen bort. 
Br. hadde en meglerrolle. Han snakket ikke negativt om andre, men han var tydelig. 

Steinar H.

Jeg er glad for å være tilstede og minnes vår kjære bror. Lærte ham litt å kjenne for 50 år siden på våre ferier i Brevik. Vi fikk låne båten hans i mange år. Fra denne tid av visste jeg hvem Br. var. Vi besøkte dem i Ørvik, hvor han var gartner. 

Et av de siste stevnene på Gvarv, fikk jeg se i et velsignet varmt hjerte. Han stavret seg fram til møte. Jeg gikk sammen med ham, og da kom vi i snakk om en bror som var i store prøvelser i mange år. Jeg så i Br. gråtende varme hjerte. Det var så inderlig og varmt, det som kom fra Br. Jeg har tatt vare på det i mitt hjerte. Takk for hans enkelhet og for det han ga. Han sto i Guds fortrolige råd. 

Salme 92, 13-16 "Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.  De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.  Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne  for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham." Der sto Br. - plantet i Herrens hus. Han har hatt sine røtter der - i frelsen. La merke til det på alle stevner. Han hadde begge ben i Herren hus. Han blomstret. Selv om han ikke var en stor taler, så talte livet hans både her og der. Gud har arbeidet i ham, og han spredde lys og varme. 

Fil. 4, 8 "For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det!" Dette var betegnende for vår kjære bror. Man kan gi akt på det som ikke er i orden, som er galt og feil, men her lyder det: Gi akt på det som er sant, ære verddt, rettferdig, rent, elskelig osv. V. 9 "Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos mig, gjør det; og fredens Gud skal være med eder." Ja, la oss gjøre det!

Lovet være Gud for hans minne som skal leve i velsignelse.

Torstein H. 

Vi sang sangen "Det er et liv som mennesker ei kjenner" (HV nr. 134). Jeg vil trekke linjer tilbake. Når en mann har blitt 90 år er det godt å tenke tilbake. Minnes bilder fra Nedlaug: Vi var samlet mange - de fleste er borte nå. Det var et liv sammen - ikke bare de siste 10 år, nei mange år. Det er et større perspektiv. Et langt liv hadde vi sammen med trofaste støtter. Det var mange venner som har gjort inntrykk på oss. Nå har det blitt tynt i rekkene. Det er vemod i hjertet. Godt at "det er et liv som ikke ser forandring". Godt å tenkte på de som har stått trofaste - de verdiene som ligger i det "Et liv som ei kan fattes", "Et liv som tungt i skålen veier", "Et liv urokkelig i alle stormer" osv. Jeg kjenner ikke alle, men til de vi kan ha samfunn med: Ta vare på den skatt du har fått. Man kjenner kun verdier når man har gått inn i livet. "Et liv som ei du finner hos de mange." Måtte vi ta vare på det, slik at vi ikke har levd forgjeves, når den dagen kommer. Br. har vært trofast til å komme sammen, så sant han kunne. Vi var naboer i mange år og kjente livet hans. 

Det hviler fred over minnene, over samfunnet vi har hatt. Må vi ta vare på det livet, om det er kort eller langt, slik at vi kan si til slutt: "Fullendt løpet." La oss utvikle det livet at vi ikke må skamme oss, når dagen kommer. 

Richard H.

Med stor ærefrykt minnes jeg Egil Br. minne. Man kjente omsorgen og ektheten, når man snakket med ham. Vi var ikke i familie med hverandre, men han var den som kom nærmest - spesielt etter at bestefar døde. Jeg gikk til ham, når jeg trengte hjelp. Han var en mann som tok seg tid og brydde seg. Rådene var veloverveide. Han brydde seg i det små, spesielt oss unge. Da vi var veldig få i begynnelsen, var det flest eldre. Men Br. tok seg av oss - han var ung til sinns. Jeg tror at jeg ble bevart pga. ham. Han brydde seg og kom i samtaler på mine premisser, f.eks. skolegangen. Vi har samme utdannelse, og han kom med bøker osv. Men han kom også med Guds ord. 

Ofte når han hilste hadde han gjemt en 100 lapp i hånden. Han har en stor del av æren for at det er unge her. Når jeg tenker på alle klippene som har gått hjem, så er Egil den siste. Jeg håper at jeg kan være til velsignelse i fremtiden - bli i det jeg har lært. 

Tore L.

Jeg var bare 4 - 5 år, da Liv og Egil bodde på Skoppum. Vi hørte om "alt som tales vel om". De ble talt veldig godt om, både av mine besteforeldres og min fars generasjon. Men det var enda bedre å kjenne dem personlig.Det står at Gud fant Abrahams hjerte trofast mot seg.  Egil hadde også et hjerte som var trofast mot sin Gud. 

Es. 26, 2-3 "Lat opp portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap.  Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til dig setter han sin lit." Maner ikke et slikt liv som nå er avsluttet til troskap? Det maner og drar. Trofast, fast - man trenger ikke å lure på, hvor man har ham nå. Alltid trofast!

Han var en veldig oppmerksom mann. Det står i Visdommens bok om visdomsånd som er menneskekjærlig. Slik var Egil. Han spurte mange ganger etter min onkel som han kjente litt. En trofast oppmerksomhet. 

Takker Gud for Br., for hans oppmerksomhet og kjærlighet. 

                                         ********

Det ble knapp med tid til slutt, da vi måtte ut av lokalet kl 18.00. Men det var flere til som i korthet uttrykte sin takknemlighet og respekt. Han var trofast, fredsommelig, visste hva han sto for, en sann kristen, samfunn tross aldersforskjell, skapte trivsel rundt seg, levde i ordet, levende vann, sann oppgløder, himmelbærer. 

Husmøte Konnerud 3.5.2013 - Vis til Frelse

T. L.

2. Tim. 3, 14-15 " Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, 15 og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre dig vis til frelse ved troen på Kristus Jesus." Timoteus var en ungdom som hadde nåde til å kjenne skriftene fra barndom av. Vi sang også i sangen "Hvor godt det er i ungdomsår å bære...", vers 2 "Hvor godt fra ungdoms dager trolig følge, vår mester på den trange korsets vei...", vers 3 "Hvor stort å vandre bøyet i det lave. Å være fattig, men ha alt i Gud." Timoteus benyttet anledningen til å bli vis til frelse, istedenfor vis til alt mulig annet som ikke duger - da blir det dårlig med frelsen. Men vis til frelse, da blir det liv!

Det står: "Kan gjøre vis!" Jeg tenkte på lignelsen om såkornet. Noe falt på veien osv., men bare det som falt i den dype gode jorda brakte frukt - førte til  frelse. 

Måtte jeg bli i det jeg har lært og ble overbevist om. Holde ut i tålmodighet. Være et godt jordstykke, slik at det blir frukt! Må ordet virke at jeg blir vis til frelse ved troen på Jesus Kristus. 

1. Tim. 1, 5 "da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig." Uskrømted tro - vis til frelse - da blir det herlige frukter. Paulus skrev om Timoteus i Filipperbrevet at han hadde ingen likesinnet uten Timoteus, for alle søkte sitt eget. For en herlig ungdom! Mange er vise til å søke sitt eget, men man kan bli frelst fra det! Det er stort for alle de ungdommer som er opplært i ordet. For en arv! For en skatt!

Det ligger til menneskene å kunne se og bedømme andres situasjoner, men man glemmer å være vis til frelse i eget liv, når man selv står i slike forhold. En av Jobs venner sa (Job 5,8) "om jeg var i ditt sted". Men det er slikt at ingen er i mitt sted eller jeg i andres. Når turen kommer til meg - måtte jeg da være vis til frelse! 

1. Tim. 4, 15-16 "Tenk på dette, lev i dette, forat din fremgang kan bli åpenbar for alle! 16 Gi akt på dig selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både dig selv og dem som hører dig." Skal sæden få vokse opp, må vi ha tid til å tenke og leve i dette. 

Vi sang i sang nr. 70 "være nyttig ut i Kristus". Timoteus ble ikke bare nyttig for Paulus, men for mange. At han ga akt på seg selv og på læren, og holdt ved med det, ga store frukter. Da Paulus skrev i Filipperbrevet om ham, hadde de vært kjent i ca. 10 år. Tenk for en utvikling! Måtte også vi benytte tiden!

I Hebr. 4,2 leser vi om at ordet var dem til ingen nytte. Tenk for en forskjell til det å være vis til frelse. V 11-12 "La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke nogen skal falle efter samme eksempel på vantro. 12 For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd," Jeg takker Gud for hans ord som går så dypt. Det koster, men det smaker også.  Må vi ikke falle i vantro, men gripe ordet i livet.

S. H.

"Kan gjøre deg vis til frelse" - det skjer ikke uten videre, men når man tar imot ordet, da kan det gjøre oss vis til frelse. Det er ikke mange som får nåde til å høre en slik forkynnelse om ikke å la naturen løpe av med seg eller å ta igjen med samme mynt - men bli vis til frelse! Det er ikke kunnskap, men visdom - å bli vis til frelse. Det er urolig i de fleste mennesker, når det skjer ting som er urettferdige. Men de som er vis til frelse forstår veien. 

Rom. 16, 19-20 "For ordet om eders lydighet er kommet ut til alle; derfor gleder jeg mig over eder, men jeg ønsker at I skal være vise til det gode og rene for det onde. 20 Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder!" Vise til det gode og rene for det onde! Man kan gjøre mye godt, men er hjertet helt rent for det onde? Slik visdom lærer man ikke på bibelskoler osv. for det går til angrep mot en selv. Man dømmer seg selv, selv om man har retten på sin side, for å bli helt ren for det onde. Det er på et mye dypere plan enn å gi i kollekten, men når det rammer oss selv trenger vi disse ord. Visdommen ovenfra som først og fremst er ren. 

Jes. 2, 3 "Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem." Slik var det i den gamle pakt, men i den nye pakt skriver Jesus sine bud på hjertets tavler. Man er ikke lenger avhengig av bygninger eller mennesker, men Åndens minnelser. Vi kan gå "opp til Jerusalem" hver eneste stund. Da kan Han gjøre oss vis til frelse! 

Jer. 4, 22 "For uklokt er mitt folk, mig kjenner de ikke; de er uvettige barn, og uforstandige er de; de er vise til å gjøre det onde, men å gjøre det gode skjønner de ikke." Det er akkurat det motsatte av det vi hørte - opptatt av å få visdom nedenfra. Har ikke sans for det som hører Gud til. Slik er det også idag. Mange er superegoister, vil få mer og mer, ser det som et godt sjakktrekk når de oppnår mere, men det blir dem til evig tap. 

Jak. 3, 13 - 18 "Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet! 14 Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! 15 Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk; 16 for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er. 17 Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt. 18 Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred."