T. L.
2. Tim. 3, 14-15 " Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, 15 og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre dig vis til frelse ved troen på Kristus Jesus." Timoteus var en ungdom som hadde nåde til å kjenne skriftene fra barndom av. Vi sang også i sangen "Hvor godt det er i ungdomsår å bære...", vers 2 "Hvor godt fra ungdoms dager trolig følge, vår mester på den trange korsets vei...", vers 3 "Hvor stort å vandre bøyet i det lave. Å være fattig, men ha alt i Gud." Timoteus benyttet anledningen til å bli vis til frelse, istedenfor vis til alt mulig annet som ikke duger - da blir det dårlig med frelsen. Men vis til frelse, da blir det liv!
Det står: "Kan gjøre vis!" Jeg tenkte på lignelsen om såkornet. Noe falt på veien osv., men bare det som falt i den dype gode jorda brakte frukt - førte til frelse.
Måtte jeg bli i det jeg har lært og ble overbevist om. Holde ut i tålmodighet. Være et godt jordstykke, slik at det blir frukt! Må ordet virke at jeg blir vis til frelse ved troen på Jesus Kristus.
1. Tim. 1, 5 "da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig." Uskrømted tro - vis til frelse - da blir det herlige frukter. Paulus skrev om Timoteus i Filipperbrevet at han hadde ingen likesinnet uten Timoteus, for alle søkte sitt eget. For en herlig ungdom! Mange er vise til å søke sitt eget, men man kan bli frelst fra det! Det er stort for alle de ungdommer som er opplært i ordet. For en arv! For en skatt!
Det ligger til menneskene å kunne se og bedømme andres situasjoner, men man glemmer å være vis til frelse i eget liv, når man selv står i slike forhold. En av Jobs venner sa (Job 5,8) "om jeg var i ditt sted". Men det er slikt at ingen er i mitt sted eller jeg i andres. Når turen kommer til meg - måtte jeg da være vis til frelse!
1. Tim. 4, 15-16 "Tenk på dette, lev i dette, forat din fremgang kan bli åpenbar for alle! 16 Gi akt på dig selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både dig selv og dem som hører dig." Skal sæden få vokse opp, må vi ha tid til å tenke og leve i dette.
Vi sang i sang nr. 70 "være nyttig ut i Kristus". Timoteus ble ikke bare nyttig for Paulus, men for mange. At han ga akt på seg selv og på læren, og holdt ved med det, ga store frukter. Da Paulus skrev i Filipperbrevet om ham, hadde de vært kjent i ca. 10 år. Tenk for en utvikling! Måtte også vi benytte tiden!
I Hebr. 4,2 leser vi om at ordet var dem til ingen nytte. Tenk for en forskjell til det å være vis til frelse. V 11-12 "La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke nogen skal falle efter samme eksempel på vantro. 12 For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd," Jeg takker Gud for hans ord som går så dypt. Det koster, men det smaker også. Må vi ikke falle i vantro, men gripe ordet i livet.
S. H.
"Kan gjøre deg vis til frelse" - det skjer ikke uten videre, men når man tar imot ordet, da kan det gjøre oss vis til frelse. Det er ikke mange som får nåde til å høre en slik forkynnelse om ikke å la naturen løpe av med seg eller å ta igjen med samme mynt - men bli vis til frelse! Det er ikke kunnskap, men visdom - å bli vis til frelse. Det er urolig i de fleste mennesker, når det skjer ting som er urettferdige. Men de som er vis til frelse forstår veien.
Rom. 16, 19-20 "For ordet om eders lydighet er kommet ut til alle; derfor gleder jeg mig over eder, men jeg ønsker at I skal være vise til det gode og rene for det onde. 20 Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder!" Vise til det gode og rene for det onde! Man kan gjøre mye godt, men er hjertet helt rent for det onde? Slik visdom lærer man ikke på bibelskoler osv. for det går til angrep mot en selv. Man dømmer seg selv, selv om man har retten på sin side, for å bli helt ren for det onde. Det er på et mye dypere plan enn å gi i kollekten, men når det rammer oss selv trenger vi disse ord. Visdommen ovenfra som først og fremst er ren.
Jes. 2, 3 "Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem." Slik var det i den gamle pakt, men i den nye pakt skriver Jesus sine bud på hjertets tavler. Man er ikke lenger avhengig av bygninger eller mennesker, men Åndens minnelser. Vi kan gå "opp til Jerusalem" hver eneste stund. Da kan Han gjøre oss vis til frelse!
Jer. 4, 22 "For uklokt er mitt folk, mig kjenner de ikke; de er uvettige barn, og uforstandige er de; de er vise til å gjøre det onde, men å gjøre det gode skjønner de ikke." Det er akkurat det motsatte av det vi hørte - opptatt av å få visdom nedenfra. Har ikke sans for det som hører Gud til. Slik er det også idag. Mange er superegoister, vil få mer og mer, ser det som et godt sjakktrekk når de oppnår mere, men det blir dem til evig tap.
Jak. 3, 13 - 18 "Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet! 14 Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! 15 Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk; 16 for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er. 17 Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt. 18 Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar